<p>Flomsikringsprosjektet i Kvam er det største NVE har gjennomført på flere tiår. Når hele prosjektet et ferdigstilt, skal Kvam være et av de tryggeste stedene å bo.<br></p>Byggeleder Wiggo Houmb i NVE.Armeringsarbeid i nederste bunnlastsperre.Armeringsarbeid i nederste bunnlastsperre.Nederste bunnlastsperre.Nederste bunnlastsperre.

Slik sikres Kvam mot nytt flomsjokk

Vårflommene i 2011 og 2013 gjorde enorme skader i Kvam. Nå er NVE i gang med omfattende flomsikringstiltak i Veikledalen for å unngå nye katastrofer i bygda i framtiden.

NVEs flomsikringsprosjekt er det største etaten har gjennomført på mange tiår.

─ Når alle tiltakene er ferdig utført, blir dette ett av de tryggeste områdene i landet. Jeg vil ikke ha noen betenkeligheter med å bosette meg her, sier byggeleder Wiggo Houmb til Byggeindustrien.

Vi er på besøk det flomutsatte området i Kvam hvor NVE nå er i gang med et prosjekt som er unikt i Norge. I Veikledalen i Kvam bygges nå den første av totalt tre bunnlastsperrer som ved framtidige vårflommer kan fange opp 160.000 kubikkmeter med jord og masser.

Unikt flomvern til over 120 millioner kroner

─ I Kvam er det ikke vannet i seg selv vi frykter ved en flom, men det er de enorme mengder med masse vannet tar med seg, forklarer Houmb. Slike bunnlastsperrer er det aldri blitt bygd i norske vassdrag tidligere, men de er mye brukt ellers i Europa som flomsikringstiltak, ifølge byggelederen.

Nå foregår arbeidet for fullt ved den nederste bunnlastsperra som på det høyeste er 5,5 meter. I tillegg etableres det en 1,2 kilometer tradisjonell flomsikring i nederste del av elva Storåa som renner gjennom Veikledalen.

─ Denne tradisjonelle flomsikringen bygges av stein og blir etablert med 25 terskler, slik at det ikke blir bakgraving i elva ved stor vannføring. Tersklene hinder dette og forebygger dermed at sideskråninger vil rase ut forklarer Houmb.

Houmb forteller at det etter storflommen 22. mai i fjor ble tatt ut totalt 150.000 kubikk masser som flommen hadde ført med seg. I tillegg har gravemaskinene justert elveløpet slik at det blir best mulig tilpasset bebyggelsen.

Den tradisjonelle flomsikringen blir bygget opp av 15-20.000 kubikk sprengstein som transporteres fra et steinbrudd i Fåvang. I disse dager går 5-8 lastebiler daglig i skytteltrafikk for å levere stein til prosjektet.

Første trinn av flomsikringsarbeidet i Kvam består altså av tradisjonell flomsikring og etablering av nederste bunnlastsperre. Disse arbeidene regner NVE med skal være ferdige til påske. Totalkostnaden for disse tiltakene estimeres til 40-45 millioner kroner. Men den totale flomsikringen av Kvam stopper ikke der.

─ Vi vil fortsette med ytterligere to bunnlastsperrer lenger opp i elva. Disse blir høyere, henholdsvis 14 og 9 meter. I tillegg planlegger vi å etablere to fordrøyningsdammer ved to vann oppe på fjellet. Jeg forventer at de videre tiltakene vil koste minst 80 millioner kroner, sier byggelederen.

Tåler 200-årsflom – og litt til

Når alle tiltakene er utført, skal Veikledalen og Kvam være forberedt for det ekspertene definerer som 200-årsflom.

─ I tillegg til dette legger vi inn klimatilpasninger i beregningene våre og et 50 centimeters påslag, opplyser Houmb.

Det er tall som bør gjøre kvamværene trygge. Men fortsatt er Kvam sterkt preget av totalskadde boliger langs elveløpet. Noen boliger er så skadde at de må rives, mens andre er fraflyttet i påvente av omfattende reparasjoner.

─ Hva skjer hvis det oppstår en ny, alvorlig flomsituasjon til våren?

─ Det er umulig å si helt sikkert. I år er det forholdsvis lite snø på fjellet og det snøen har et lavt vanninnhold. Med de tiltakene som blir utført nå, er vi mye bedre rustet mot flom enn vi var i 2011 og 2013, selv om hele sikringsprosjektet ikke er ferdigstilt, framholder Houmb.