– Selv om det er enkelte positive ting å ta med seg fra statsbudsjettet 2023 når det gjelder energieffektivisering er det skuffende at vi ikke får en nedtrappingsplan for energibruk i bygg, sier Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien. Foto: Johnny Syversen

– Selv om det er enkelte positive ting å ta med seg fra statsbudsjettet 2023 når det gjelder energieffektivisering er det skuffende at vi ikke får en nedtrappingsplan for energibruk i bygg, sier Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien. Foto: Johnny Syversen

– Skuffende at vi ikke får en nedtrappingsplan for energibruk i bygg

– Det var store forventninger til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet ville presentere en plan for 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Slik gikk det dessverre ikke, sier en skuffet Jøns Sjøgren, administrerende direktør i Byggevareindustrien.

– Selv om det er enkelte positive ting å ta med seg fra statsbudsjettet 2023 når det gjelder energieffektivisering er det skuffende at vi ikke får en nedtrappingsplan for energibruk i bygg. Målet om 10 TWh energisparing i bygg ble først introdusert ved behandlingen av energimeldingen i juni 2016, og heller ikke den forrige regjeringen leverte en plan for å nå dette målet, sier Sjøgren via en pressemelding.

I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen blant annet 480 millioner kroner til Husbanken, inkludert overføringen fra Enova innen Enøk. Av dette er 333,5 millioner kroner avsatt til energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem, og 141,5 millioner kroner til energitiltak i studentboliger

– Det foreslås også et Informasjonsopplegg om Enøk rettet mot husholdninger, næringsliv og det offentlige som skal iverksettes slik at det vil ha effekt den kommende vinteren. NVE har en sentral rolle i dette. Det er også et brev til alle departementene fra kommunal- og distriktsministeren om å redusere energibruken i eide og leide lokaler. Statsbygg gjør energikartlegginger av sine eiendommer og oppretter et mottak for å svare ut henvendelser fra leietakerne sine og andre statlige virksomheter om energieffektivisering av bygg, påpeker Sjøgren.

Fra 2021-2024 stiller Enova med 1,1 milliarder kroner til disposisjon for klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere.

– For 2023 foreslås det at 200 millioner kroner av Enova sin årlige bevilgning øremerket husholdninger og forbrukere overføres til Husbanken som for å energioppgradere kommunale boliger. Regjeringen utnevner også NVE til ENØK-koordinator, og NVE vil også få i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse når det gjelder energisparing i bygg. Regjeringen har videre foreslått å opprette en ny midlertidig rammestyrt energitilskuddsordning rettet mot bedrifter. Tilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive foretaks strømkostnader samtidig som den skal stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon. Det er avsatt tre milliarder til denne ordningen, utdyper Sjøgren, som peker på at målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 i hovedsak må realiseres gjennom storskala utrulling av kjente og velprøvde energitiltak.

– Slike tiltak inneholder statsbudsjett dessverre få virkemidler for å utløse. Dersom vi legger til grunn samme beløp som ble bevilget for 2021, det vil si 300 millioner de neste tre årene, innebærer dette faktisk en nedgang i årlig støttebeløp til husholdningene. Dette var betydelig dårligere enn forventet, og særlig når vi vet at det kreves betydelige større innsats og beløp for å utløse det store potensialet med ren og utslippsfri energi i eksisterende boliger, påpeker Sjøgren.

Regjeringens forslag til statsbudsjett skal vedtas av Stortinget, og SV er det partiet som regjeringen først skal forhandle med.

– Byggevareindustrien vil nå jobbe sammen med andre organisasjoner for å styrke satsingen på ENØK før endelig budsjett vedtas. Vi vil spesielt ha fokus på at husholdninger skal få støtte til å gjennomføre trinnvise energitiltak i egen bolig da det er de færreste som har mulighet til å gjøre alle tiltak samtidig, sier Sjøgren.

Byggevareindustrien er også opptatt av at en storsatsing på energieffektivisering kan forhindre at Norge allerede innen 2026 går mot et kraftunderskudd.

– Et kraftunderskudd vil få store negative konsekvenser for husholdninger, landbruk, kommuner og næringsliv. Det må handles raskt for å få i gang tiltak som gir bedret kraftbalanse i denne stortingsperioden. Mange produsenter av byggevarer har også gjennomført store investeringer for å gjøre produksjonen mer klimavennlig gjennom å erstatte fossile energibærere med strøm. Dagens høye strømpriser vil over tid svekke industriens konkurransekraft og vil på sikt også kunne få sysselsettingsmessige konsekvenser for Norge, mener Sjøgren.