Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om mastesaken
* Regjeringen vil styrke kraftforsyningen til Bergensområdet innen 2012 og vedtok 2. juli i fjor at det skal reises høyspentmaster på strekningen Sima-Samnanger i Hardanger.
* Kraftige reaksjoner fra blant andre miljøvernere, berørte kommuner og reiselivsnæringen førte til at regjeringen åpnet for nok en vurdering av sjøkabelalternativet, som Statnett tidligere hadde valgt bort.
* Fire utvalg med tung ekspertise leverer tirsdag 1. februar rapporter om tekniske, økonomiske og miljømessige sider av en sjøkabel med en lengde på 60 kilometer.
* Utvalgene mener at sjøkabel er teknisk mulig, men vil koste om lag 3,4 milliarder kroner mer og ta fem år lengre tid enn bygging av master.
* Regjeringen vil holde en bred høring med alle berørte parter 10. februar. Deretter vil den bruke et par uker på å gjøre den endelige politiske behandlingen.
* Motstanderne har holdt en lav profil siden opprøret sist høst, og selv de mest aksjonsivrige ordførerne sier at lenkegjenger ikke lenger er aktuelt.
Tirsdag fikk olje- og energiministeren fire solide rapporter fra de nordiske ekspertene som regjeringen i august i fjor engasjerte for å vurdere tekniske, økonomiske og miljømessige sider av sjøkabel gjennom Hardangerfjorden.
Rådene og konklusjonene fra de fire utvalgene sprikte i mange retninger og var fulle av forbehold og betingelser. Men i alle fire mente Riis-Johansen å finne støtte til regjeringens vurdering av kraftforsyningen til Bergen og omegn som utilstrekkelig og sårbar.
– Utvalgene påpeker at det trengs mer strøm til Bergen, men de er litt uenige om hvor mye det haster. Merkostnader på mange milliarder er helt klart et moment som teller med, i likhet med tidsaspektet. Men vektingen av disse elementene må jeg komme tilbake til. Nå skal vi ha en omfattende behandling. Det trengs med disse til dels svært tekniske rapportene, sier Riis-Johansen.
Samarbeidet sprekker
Lederen av Hardangerrådet, Eidfjord-ordfører Anved Johan Tveit (Sp), synes ikke at utvalgene gir noe entydig råd, ut over at luftstrekk kanskje ikke haster like mye som tidligere antatt. Selv er han tilhenger av master og tror at de sju berørte kommunenes felles opptreden i rådet kan være over.
– De to alternativene berører kommunene på ulike måter, og jeg ser ikke bort fra at samarbeidet vil sprekke. Rapportene styrker ikke akkurat sjøkabelalternativet, sier Tveit.
Ulvik-ordfører Mona Hellesnes (V) gir imidlertid ikke opp sjøkabel. Hun leser rapportene stikk motsatt av Tveit og mener at de har avslørt regjeringens påstander om at forsyningssituasjonen til Bergensområdet er kritisk.
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener også den mest iøynefallende enkeltvurderingen er at strømforsyningen ikke er prekær.
– Det går greit til 2020. Da har vi tid til å se på den tredje vei, en bred satsing på energiøkonomisering og mer effektiv bruk av regionale vannmagasiner som blir underlagt påbud om høyere vannivå. Dette vil gjør en ny kraftframføring overflødig, sier Haltbrekken til NTB.
Det store perspektivet
Professor Arild Hervik fra Høyskolen i Molde ledet utvalget som skulle se på det overordnede perspektivet, de samfunnsøkonomiske virkningene av en sjøkabel på nærmere 70 kilometer, den lengste i sitt slag i verden. Heller ikke Hervik kunne si klart hva slags råd olje- og energiminister får, og om utvalgene heller i retning av luftstrekk eller sjøkabel.
– Det vi kan si er at en sjøkabel blir 3,4 milliarder kroner dyrere og at prosjektet er mulig å realisere innen sju år. Luftstrekk på sin side gir langt større miljøinngrep. Begge alternativer gir akseptabel forsyningssikkerhet, men det er betraktelig lengre reparasjonstid på kabel, sier professoren.
Utvalget har også forsøkt å verdisette merkostnader ved at sjøkabel også kan «smitte over» til andre planlagte oppgraderinger av det nasjonale strømnettet. Hervik mener at disse kostnadene kan komme opp i 30 milliarder kroner, i tillegg til de 40 milliarder som oppgraderingen er stipulert til.
Nasjonal satsing
– Hvis dette defineres som en nasjonal satsing og dermed blir fordelt på alle landets husstander, snakker vi om 90 kroner i året i 35 år. Dersom det er de regionale brukerne som må ta regningen, blir det tusen kroner per husstand, sier Hervik.
Han mener det er faglig uforsvarlig å rangere det ene alternativet framfor det andre, men poengterer at arbeidet må begynne straks dersom sjøkabel blir valgt. Luftstrekk haster ikke like mye.
– Det er ikke mulig å veie miljø, anleggstid og kostnader opp mot hverandre og uttrykke dette gjennom ett enkelt tall. Vi må ikke frata politikerne deres rolle. Det er her de kommer inn, sier Hervik.
Høyres Nikolai Astrup synes ikke noe er spesielt mye klarere etter framleggingen av rapportene. Også han har merket seg at forsyningssituasjonen synes bedre enn antatt.
– Med jeg kan ikke se at sjøkabelalternativet er kommet styrket ut eller at det er påpekt nye vesentlige forhold, ut over at prosjektet er teknisk mulig, sier Astrup.