Sjøfartsbygningen

Picasa

I 1915 var Kongens gate 6 en av Norges mest moderne forretningsgårder med en rekke tekniske fasiliteter som få i datidens Kristiania hadde sett. Etter en omfattende rehabilitering kan leietakerne nå ta i bruk ombygde og tidsriktige lokaler. Men det var avgjørende å ta vare på de fleste historiske elementene i Sjøfartsbygningen.

Fakta

Sted: Oslo
Prosjekttype:
Totalrehabilitering og ombygging
Bruttoareal: 18.800 kvm
Byggherre: Sjøfartsbygningen Eiendoms- og Investment
Totalentreprenør: BundeBygg
Kontraktsum: 240 millioner kroner
Arkitekt: LOF Arkitekter
Interiørarkitekter:
Krohn Interiørarkitekter
Prosjektstyring:
BER - Bygg og Eiendomsrevisjon
Rådgivere: RIB: Siv. Ing. Frode Soløy l RIV: Moe l RIE: ECT l RIA: Brekke & Strand
Underentreprenører/leverandører: Rør: VVS Comfort l Ventilasjon: Randem & Hübert l Elektro: Atom Elektro l Heis: Kone l Stillas: Xervon l Maler: Bygg & Mal l Asbest- og miljøsanering: Norprodukter Miljø l Betongarbeider: Absolutt Betong-
saging l Glassarbeider: Skandinaviska Glassystem l Vinduer: NorDan l Gulvlegger: Ragnar Andersson l Solskjerming: Scandic Markiser l Kantinekjøkken: Norrøna l Blikken-
slager: Franke Onsrud Blikkslageri l Systemvegger og himlinger: Creo Nordic l Ståltrapper: Jotne Ankers l Dører: Jømna Brug l Låser og beslag: Trio Ving l Listverk: Optimera l Parkett: Byggkompaniet l Ståldører: Alutek l Kjøkkeninnredning: Idema l Innredning våtrom: Låsgruppen l Stoler, bord og benker: Foraform l Adgangssperrer: Boon Edam l Folevegger: Saxi l Fasade- og takvask: Noracon l Kledning og overflate: Soft Cell Paneler l Datagulv: Sigmund Olsen Agentur l Branngardin: Bramo Gass & Klima

Eivind Eckbo var en ustoppelig foregangsmann med mange jern i forskjellige ildsteder. Hans kongstanke var et forretningsbygg sentralt i byen som skulle samle og huse maritime interesser. Sjøfartsbygningen var det første store bygget i sentrum kun rettet mot handel- og kontorvirksom-
heter, og som derfor ikke inneholdt leiligheter.

For å lokke til seg det ypperste av leietakere skulle det ikke spares på tekniske innretninger og bekvem-
meligheter. Som det het i en samtidig omtale: «Det finnes velordnede ventilasjons- og oppvarmingssystem, brandsignalanlegg med slanger og postkasser.» Det nevnes også 17 flislagte vannklosetter i hver etasje med servanter med speil og med koldt og varmt vann. Det var også tre automatiske heiser, i tillegg til to paternosterheiser.

Bak byggherrenavnet Sjøfartsbygningen Eiendoms- og Investment AS, finner vi Major og advokat Eivind Eckbos Legat som hvert år deler ut mange millioner kroner til veldedige formål. Legatet besitter flere eien-
dommer, men Sjøfarts-
bygningen på 18.800 kvadratmeter er selve flaggskipet i eiendoms-
massen. Legatet har eid bygget i 100 år; respekt for de historiske elementene har derfor gått som en rød tråd gjennom hele rehabiliteringen.

Norges Handels og Sjøfartstidene (senere Dagens Næringsliv) holdt til her i flere år. Statistisk Sentralbyrå leide hele bygget i 20 år, men flyttet ut i april 2014. Da ble det bestemt å gi bygget en velfortjent oppgradering – den siste ble foretatt i 1993.

BundeBygg har vært med i en tidlig planleggingsfase, lenge før selskapet formelt ble engasjert som totalentreprenør. De første nye leietakere skrev kontrakt 2013.

– Leietakere er kvalitetsbevisste; det var et krav om at de ønsket arealene annerledes og moderne. Vi fortsatte planlegging og prosjektering, og satte i gang med ombygging av kjeller og første til fjerde etasje, samtidig som det ble bestemt å også rive ut alt i femte til åttende etasje, sier daglig leder i Sjøfartsbygningen Eiendoms- og Investment AS, Anders Utne.

I oppussingen i 1993 ble det lagt et stort glasstak med tunge profiler over gårdsrommet fra andre etasje. Gårdsrommet er bevaringsverdig, men der var et klart ønske om å løfte taket videre oppover.

– På forhånd trodde vi saksgangen mot bevaringsmyndighetene skulle bli en utfordring, det viste seg å være som å sparke inn åpne dører. Vi har hatt et meget godt samarbeide med Byantikvaren, som ville vi skulle løfte taket helt opp til syvende etasje for å gjøre de indre fasadene enda mer synlige. Vi fikk også legge inn en glassheis helt opp til en stor takterrasse på taket over åttende etasje, sier Bent Boeriis i LOF Arkitekter.

– På motsatt side for hovedinngangen i gårdsrommet fikk vi aksept for å legge en ny amfitrapp opp til andre etasje. Det var en omforent forståelse mellom Byantikvaren, byggherren og oss om å beholde uttrykket så langt det var mulig. Etter at inneområdet under det nye glasstaket ble flyttet oppover, fikk vinduene mot gårdsrommet helt nye brann- og lydkrav. Det ble derfor satt inn nye vinduer som i utforming ligger tett opp til de eksi-sterende, forklarer Boeriis.

For totalentreprenør BundeBygg har det vært flere krevende oppgaver som måtte løses. Ikke minst vedrørende fall, overganger og klimaskall når det gjaldt å etablere det nye glasstaket på syvende etasjes nivå der en heis skulle gå gjennom og opp til takterrassen.

– Det var mye prosjektering i forkant før vi bestemte oss for hvordan dette skulle løses. Vi valgte å beholde det gamle glasstaket så lenge som mulig for å holde bygget tørt. Vi dekket det med finerplater, etablerte nye stålbæringer i forlengelsen av taket og bygde stillaser oppå stålet. Over det gamle taket la vi en platting som vi kunne operere fra. Da det nye taket var etablert, demonterte vi det gamle taket, forteller BundeByggs prosjekt-
leder Arild Olsen.

Kort tidsrom
Sjøfartsbygningen utgjør nesten et halvt kvartal sentralt midt i kvadraturen. Fasadene vender mot Kirkegata, Rådhusgata og mot Kongens gate i vest, der hovedinngangen er.

– Det var krevende logistikk i gatebildet på tre sider å forholde seg til. Vi stengte oss inne med gjerder i to av gatene. Etter avtale med Bymiljøetaten leide vi fortauet i Kongens gate og i Kirkegata. Vi hadde et system for varer inn i Kirkegata og ut på motsatt side i Kongens gate. Men Sporveien la om trikkelinjene i Tollbugata, slik at bussen gikk forbi oss i Kirkegata. Det medførte at vi hadde kun tidsrommet mellom 00.20 og 05.30 som vi kunne heise materiell inn fra Kirkegata, sier Olsen.

Står på tømmerpæler
Sjøfartsbygningen er etter rehabiliteringen mer åpent og lysere innvendig, med åpne kontorlandskap. Tidligere var det stort sett cellekontorer, men BundeBygg har fjernet store mengder innvendige lettvegger som ble fraktet ut.

På bygningsfronten var Sjøfartsbygningen i sin tid en pioner. Det var det andre bygget i Norge med plasstøpte dekker.

– Men disse betongdekkene var tynne, og hadde til dels store nedbøyninger fra gammelt av. De måtte utjevnes med tanke på overganger og legging av parkett. Det var også vrient å ta lastene. Bygget står på tømmerpæler i leire, så lastene måtte over på de eksisterende søylekonstruksjonene, sier Boeriis.

Det var prosjektert med et visst antall leietakere og satt av tilsvarende areal i kantina og i en del av underetasjen. Men dette arealet hadde ikke tilstrekkelig himlingshøyde.

– Vi måtte skjære oss gjennom gulvet og sjakte oss en meter ned i leira. Tømmerpælene, som er samlet 10 - 12 i hvert pelehode, måtte ikke avdekkes. Det ville vært kritisk om de ble eksponert for oksygen. Vi målte ut hvor treverket lå og skar rundt alle de fem pelehodene.

Krohn Interiørarkitekter fikk utfordringen med å «anonymisere» pelehodene i interiøret, og gjorde dem om til sittebenker. Dette ble løst veldig bra, påpeker Olsen.

Mens de ytre fasader og fasadene i den innebygde bakgården har fredede fasader, er ikke trappeoppgangene formelt sett vernet. Byggherre har uansett vært opptatt av å ta vare på disse. Å komme inn hovedinngangen gjennom art deco-interiøret i vestibylen, som fremdeles har de originale Tobakk- og Kafeskiltene på plass, er som å gå inn i en annen tidsepoke. Her er det lagt store ressurser i å tilbakeføre elementene til 1915. Bevart er også de seks hestestallene i gårdsrommet. På tross av utfordringer med akustikk og tekniske føringsveier er de nå gjort om til små lune møterom og uformelle treffpunkter.

Prosjektleder Olsen er ingen novise i faget, og har opplevd det meste både i nybygg og i store rehabiliteringsoppgaver. Han er svært tilfreds med resultat som aktørene i prosjektet har oppnådd.

– Vi er også svært fornøyde med at byggherren har hatt evne til å se at vi har hatt store utfordringer, og hele tiden har hatt et samarbeid som mål, understreker han.

– Jo, samarbeidet med dialoger underveis har vært veldig gode, bekrefter Utne.

– Resultatet er også over all forventning. Mange føringer var lagt da vi startet opp, men det har vært en del løse tråder som måtte nøstes opp der og da underveis. Jeg har jo måttet ta en del avgjørelser, men har fått mange gode råd, ikke minst fra vårt byggherreombud BER Bygg og Eiendomsrevisjon, avslutter Utne.