SINTEF-forsker Lone-Eirin Lervåg . Foto: Stefan Offergaard

Selvkjørende kjøretøy testes i Norge: - Det kan bli et begrenset marked for private kjøretøy

– Den elektriske og selvkjørende teknologien vil bidra til at prisen på transport blir betraktelig redusert. Det sier SINTEF-forsker Lone-Eirin Lervåg på Byggedagene.

– Det kan bli et begrenset marked for salg av nye private kjøretøy i fremtiden, fastslår SINTEF-forskeren.

Lervåg viser til en amerikansk analyse som viser at fra den dagen lovverket åpnet helt og fullt for selvkjørende kjøretøy på veien, vil man i løpet av en tiårsperiode få en utvikling hvor all transport vil foregå med selvkjørende kjøretøy i en eller annen form for abonnementsordning.

– Selv om du har en nedbetalt bensinbil i garasjen, vil det bli rimeligere å booke et kjøretøy via en app på telefon. Vi kommer til å få nye kollektivløsninger som er mer fleksible og mer tilpasset det konkrete transportbehovet, sier hun.

Lervåg er prosjektleder for prosjektet SmartFeeder. Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan automatiserte og sømløse tilbringertjenester kan bidra til en grønn omstilling hos trafikantene.

Det gjennomføres for tida flere forsøk med selvkjørende, elektriske minibusser i Stavanger, Fornebu, Gjøvik og Stavanger. Også Ruter har planer om å teste selvkjørende minibusser i Oslo i løpet av våren.

– Pilotene fører Norge helt i toppsjiktet internasjonalt i forberedelsene for å ta i bruk fremtidens transportløsninger, sier hun

Prosjektet SmartFeeder skal identifisere utfordringer og høste erfaringer fra de beste løsningene i disse pilotprosjektene.

– Jeg er ikke opptatt av teknologien i seg selv, men mulighetene som åpner seg når den anvendes. Det tidligere skillet mellom privat og kollektiv transport vil bli visket ut. Men selvkjørende kjøretøyene må inn i kollektive transportløsninger for å løse samfunnets transportutfordring. Etterspørselen etter transport vil øke, vi vil få mer køproblematikk og enda større press på infrastrukturen, sier hun.

Likevel viser undersøkelser at nordmenn har liten tiltro til den selvkjørende teknologien.

– Brukeraksept er den største barrieren. Men de som faktisk prøver minibussene som er satt i trafikk, får et annet syn og blir betrygget. Pilotprosjektene bidrar til å oppdra befolkningen, og vi har ambisjon om at resultatet fra pilotene skal gå inn i arbeidet med Nasjonal Transportplan, sier hun.