Saemien Sijte

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Like ved Snåsavatnet i Trøndelag har sørsamene endelig fått et eget sørsamisk museum og kultursenter i Saemien Sijte. Bygget er i prøvedrift frem til desember, men totalentreprenør Grande Entreprenør forteller at de allerede har fått skryt for det flotte nye kultursenteret.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger, selv om bygget ennå ikke har åpnet. Sørsamene har jobbet i over 30 år for å få dette senteret, og vi er utrolig ydmyke og stolte over å få være den entreprenøren som kan bidra til at de fikk realisert det, sier prosjektleder Ståle Gresdal i Grande Entreprenør til Byggeindustrien.

Den Verdal-baserte entreprenørbedriften har gjennomført det kulturelt og arkitektonisk spennende Statsbygg-prosjektet i skogen i Snåsa.

Snåsa er omtalt som sørsamisk hovedstad, og sørsamisk er ett av de offisielle språkene i den tospråklige kommunen. Saemien Sijte er sørsamisk for samenes samvirke eller samfunn, og er navnet på det nasjonale senteret for sørsamisk historie og kultur.

Mange funksjoner

Det nye museet og kultursenteret erstatter et eldre senter bygget på 70-tallet uten de fasiliteter som trengs for å formidle og videreføre sørsamisk kultur på en god måte. Prosjektleder Brit Helene Øygard i Statsbygg forteller at det har vært viktig å få på plass gode arealer tilpasset museumsdrift.

– Det har vært viktig for oss å lykkes med et ordentlig museumsbygg og kultursenter. De nye lokalene gjør det mulig å hente inn sørsamiske museumsgjenstander som frem til nå har vært utstilt på Norsk Folkemuseum, og gode lokaler med riktig temperatur og klima har vært en forutsetning for å ta det nye senteret i bruk, sier Øygard.

Bygget er nå i en ett år lang prøvedriftperiode, og prosjektlederen forteller at flere justeringer bringer prosjektet stadig nærmere de klimaverdiene som kreves av museumsdriften.

– Bygget har fire magasiner med ulike klimakrav og to utstillingsområder med forskjellige klimakrav. Det er samtidig lokaler både for hardsløyd og myksløyd, samt for garving av skinn. Det er mange ulike funksjoner som skal løses i et ganske lite prosjekt, men jeg tror dette bygget skal oppfylle de funksjonskravene som bruker har på en god måte, forteller Øygard.

Etablerte egen vei

Jobben med å realisere sørsamenes nye kultursenter startet fysisk i mars 2020 med etablering av vei ut til den nye tomten på Horjemstangen i Snåsa. Grande Entreprenør anla en omtrent 350 meter lang vei, inkludert en kulvert for å krysse Heggvollbekken som renner ut i Snåsavatnet. Grunnarbeidet på tomten kunne starte i mai samme år.

– Grunnforholdene har vært veldig fine, og det var kort avstand ned til fjell. Bygget er direktefundamentert til fjellet, og det var en enkel betongjobb som startet i august 2020. Tømrerjobben har vært mye mer utfordrende, forteller prosjektleder Ståle Gresdal.

Grande Entreprenør har hatt egen produksjon på både betong, tømmer, taktekking og blikkenslager. Med den spesielle utformingen av Saemien Sijte, har tømrerjobben stilt strenge krav til gjennomføringen.

– Det har på mange måter vært en utfordrende tømmerjobb, men det har også vært en veldig artig tømrerjobb, og vi har satt stor pris på å kunne jobbe med dette prosjektet. Arkitekten har gjort en grundig og god jobb, og de har jobbet godt sammen med museet og Statsbygg i forprosjektet. Det har vært vår jobb å videreføre løsningene deres på en god måte, forteller Gresdal.

Samlingspunkt

Arkitekt og partner i Fûr arkitekter Andreas G. Gjertsen sier til Byggeindustrien at det var viktig for dem som arkitektkontor å være med på å skape et bygg som det sørsamiske folket skulle kjenne seg igjen i.

– Det er en helt unik bruker i dette bygget, et urfolk som er noe av det kulturelt viktigste vi har i Norge. Dette skal være deres hus, sier han.

Det har vært et stort ansvar å gi det nye sørsamiske kultursenteret riktig utforming.

– Det har vært viktig med god dialog med sørsamene. Det er lett å lage banale symboler, men det sørsamiske folket er et moderne urfolk med sterke tradisjoner. Det har vært viktig for dem at dette ikke skulle bli en stor variant av en lavvo. Vi har vært litt mer subtile i symbolbruken, og materialbruken har blant annet vært veldig viktig. Vi har fokusert på treverk og naturstein, og vi har unngått materialer som har vært konfliktfulle for det samiske folket., forteller han.

Et viktig fokuspunkt i Saemien Sijte er ildstedet midt i senteret. Ildstedet er et tradisjonelt samlingspunkt for både familieliv og religionsutøvelse, på samme måte som kultursenteret skal være et samlingspunkt for det sørsamiske folket.

Gjertsen forteller at de også har prøvd å veve inn sørsamisk håndverkstradisjon i bygget.

– Sørsamenes håndverkstradisjoner er egentlig ikke så knyttet til bygg, ettersom dette er et nomadisk folk, men vi har hentet elementer fra tekstiler og fra treskjæring og brukt dem på forskjellige steder i bygget. Vi har blant annet sørsamiske flettemønstre i vindusbånd og i gulvet, og det har vært viktig å vise frem solide og naturlige materialer. Det skal være solid, det skal være ekte og det skal være samisk, sier Gjertsen.

Lokalt fokus

Prosjektleder Ståle Gresdal i Grande Entreprenør understreker at de har hatt fokus på gode råvarer og godt håndverk i prosjektet.

– Vi søker alltid å bruke lokale leverandører og lokale entreprenører, og det har vi også gjort her. Vi har bygget i malmfuru levert av en lokal aktør, og kledningen er også i malmfuru. Skiferen i ildstedet er fra Snåsa, men resten av skiferen i prosjektet er hentet fra Oppdal. Sørsamiske mønstre tas igjen mange steder i bygget, som i inndelingen av vinduene, spesialbygde sprosser på utsiden, inndelingen av himlingen og av skiferen på gulvet, forteller han.

Det lokale fokuset i prosjektet har vist seg å være en suksessfaktor i en vanskelig tid for mange i byggenæringen.

– Vi har gjennomført dette prosjektet med egne håndverkere og lokale leverandører, og vi har dermed ikke merket noe til at grensene har blitt stengt under koronapandemien. Vi har heller ikke hatt noen smitteutbrudd på prosjektet, forteller prosjektlederen.

Prosjektet har heller ikke hatt noen skader med fravær.