Risavika havn

Risavika havn

Sted: Tananger

Prosjekttype: Anlegg

Byggherre: Risavika Havn

Totalkostnad eks mva: 600 millioner kroner

Totalentreprenør: T. Stangeland Maskin

Prosjektering: Dimensjon Rådgivning og Multiconsult

Prosjekt- og byggeledelse: Dimensjon Prosjektledelse

Rådgivere: RIGeo: NGI for byggherre, Noteby for entreprenør - Betong: Multiconsult

Underentreprenører og leverandører: Sjømåling: Geo Survey - Total underentreprenør sjøarbeider: Birken & Co - Betongarbeider inkl forskaling og armering: Kruse-Smith - Stålkonstruksjoner: Icopal - Porter og gjerder: Systemsikring - Belegningstein leverandør: Asak - Belegningstein legging: Lintho - Asfalt: Lämminkainen

Byggingen av Risavika Havn i Tananger omfatter blant annet utsprenging av tre millioner kubikkmeter faste masser, mudring av 500.000 kubikkmeter leiremasser og støping av en 800 meter lang kaifront.

Når arbeidene er ferdige blir Risavika Havn Norges største sammenhengende havneområde.

700 millioner kroner
Det ferdig opparbeidete havneområdet er i dag på cirka 400 mål og vil bli på drøyt 630 mål når arbeidene er fullført om to til tre år. Byggherre er Risavika Havn AS. Arbeidene over vannet utføres i totalentreprise av T Stangeland Maskin. Birken & Co AS har utført mudring og utfylling av sprengsteinsmasser i sjø. Kruse-Smith har bygget en 800 meter lang kaifront i betong i underentreprise for T Stangeland Maskin. Anleggsstart var i mai 2006. Arbeidene har til nå fulgt tidsplanen. T Stangeland Maskins kontrakter har en verdi på 600 millioner kroner eks mva. Birken & Co har utført arbeider for 100 millioner kroner.

Risavika Havn rommer godsterminal for containertrafikk, utenriksterminal for persontrafikk, RO-RO-terminaler og bulkterminal. Den nye kaien har en dybde på minus 15 meter i 800 meters lengde og ligger rundt en våg. Cirka halvparten av det opparbeidete kaiarealet er belagt med belegningsstein. Havnen er ISPS-godkjent og definert som EU-havn. Beliggenheten gjør at skip kan nå kontinentale havner innen 24 timer.

Vunnet nytt land
Anleggsleder Bjørn Solvig i T Stangeland Maskin forteller at grunnforholdene stort sett er gode. – Det er fjellgrunn på tomten. Vi har vunnet cirka 100 mål nytt land ved utfylling i sjø. Birken & Co mudret opp 500.000 kubikkmeter leiremasser og laget en grøft ned til stabile masser. Denne ble fylt med steinmasser, før ytterligere steinmasser ble fylt i området mellom den gjenfylte grøften og land. Hensikten med den gjenfylte grøften var å unngå grunnbrudd når vi fylte opp med masser fra land.

Per Ivar Birkeland i Birken & Co AS forteller at mudring og utfylling av sprengsteinsmasser i sjø var krevende. – Mudringen var meget spesiell. Det ble brukt en spesialbygget grabb som tok 120 kubikkmeter og arbeidet ned til 42 meters vanndyp. Noe slikt har ikke vært utført her i landet tidligere, kanskje heller ikke utenlands. Grabben med leiremassene ble løftet opp fra grøften på sjøbunn – og massene ble dumpet på dypt vann i havnebassenget. Vi utførte også undervannsprengning på utsiden av den nye vågen.

Svakt forurensete masser er fjernet ved miljømudring. Når vi er ferdige her vil vi ha sprengt ut ca tre millioner kubikkmeter faste masser. Totalt vil vi da ha masseflyttet fem millioner kubikkmeter masser. Massene er enten brukt som utfyllingsmasser i sjøen, brukt på land eller knust ned til pukk og grus og singel. Deler av den nye kaifronten står på peler til fjell. Vi har også brukt stålkjernepeler for å forankre søyler.

På det meste hadde T Stangeland Maskin ti borerigger, seks dumpere (CAT 773, CAT 740 og Volvo A40) og flere dosere (CAT D8) i aktivitet i Risavika. I tillegg var gravemaskiner fra 14 til 80 tonn i bruk på land og gravemaskiner på opptil 160 tonn i bruk på sjøen. Da aktiviteten var på topp var 70 personer i arbeid i Risavika.

Bygget kaifront tørt
Solvig sier at noe av det mest krevende i Risavika var å bygge kaifronten tørt. – Vi sprengte ut en ny våg. Mot sjøen lå det en 200 meter lang, 20 meter bred og 15 meter høy barriere. Da kaifronten var ferdig laget vi et hull slik at sjøvannet kunne renne inn i vågen, før vi sprengte barrieren. Deretter ble de sprengte massene lastet opp.

Kaien ble bygget som en gravitasjonskai. Uarmerte betongklosser ble lagt oppå hverandre til de nådde toppen av kaien. Kaien er rett i fronten, mens klossene stikker lenger inn jo lenger ned i kaien man kommer. Toppen av kaien er armert. En viktig grunn til at kaien er støpt tørt var å unngå korrosjon i armeringen. Armeringen har både offeranoder og påsatt strøm for å sikre mot korrosjon. Prosjektleder Olav Sægrov i Kruse-Smith forteller at det gikk med cirka 30.000 kubikkmeter betong og 1.200 tonn armering i kaien. – Utfordringen var å etablerere kaifronten ved fjellet. Vi brukte damkonsoller til forskaling.

Solvig sier at en annen utfordring i prosjektet er at det ligger lagerhaller for råolje under deler av kaiområdet. – Hallene er på til sammen 240.000 kubikkmeter og har cirka sju meter overdekning og ligger 11 meter fra kaifronten. Vi gjorde mange grep for å sikre dem.

Daglig leder i Dimensjon Prosjektledelse AS sier at den største utfordringen i prosjekteringer var å gjøre området fleksibelt nok slik at behovene til leietakerne som skulle inn i havnen var dekket. – Det er derfor laget et stort nett av trekkerør, trekkekummer, vannuttak til båter, strømuttak til kjølecontainere, uttak av strøm på kailinjen etc.