Les Byggeindustrien digitalt
Hun peker på at asfalteringssyken har fått råde grunnen, og at mange av veiene er fullstendig ødelagt av overbelastninger og at reasfaltering blir som å sminke liket.
– Det holder bare ikke over tid. I stedet burde politikerne gitt ekstra vedlikeholdsmidler for veier til både Statens vegvesen, fylkene og kommunene, men uten å spesifisere at det skal brukes utelukkende på asfaltering. I stedet kunne man stilt som forutsetning at det skal brukes til varige vedlikeholdstiltak på veier, det vil si refundamentering der dette er akutt, og reasfaltering der dette er hensiktsmessig, legger Hansteen til.
RIF-lederen mener budsjettet slik det nå foreligger ikke sikrer norske arbeidsplasser i det som er Norges største fastlandsnæring.
– Rådgiverne har spist av ordrereservene siden mars, og det er liten tvil om at vi går mot dårligere tider både i vår bransje, men også i hele BAE-næringen. De neste månedene og 2021 blir en vanskelig periode. 1 av 4 rådgivervirksomheter forventer reduksjon i ordrereservene det neste halvåret. Det skyldes blant at det private byggmarkedet er meget svakt. Og det samme gjelder for offentlige næringsbygg, samt at kommunene holder igjen på sine prosjekter. For oss er dette svært viktige oppdragsgivere. Kommunene og fylkeskommunene har blitt påført store kostnader av pandemien, og vi er derfor ikke overrasket over at de setter bygg- og infrastrukturprosjekter på vent, sier hun.
– Allerede i vinter sendte RIF en lang liste med tilnærmet gryteklare prosjekter til Samferdselsdepartementet, så kom budsjettforslaget der de trakk flere milliarder fra veiinvesteringsbudsjettet til Statens vegvesen. Nå har FrP klart å forhandle tilbake 500 millioner til utbedring av fylkes- og riksveiene, noe vi i seg selv applauderer siden vedlikeholdsetterslepet på dette veinettet er astronomiske 1.700 milliarder kroner. Det er også positivt at det avsettes ekstra midler til videre prosjektering av blant annet Intercity-Vestfoldbanen, Kongsvingerbanen og en del andre mindre riks- og fylkesveiprosjekter. Imidlertid hentes en god del av disse pengene inn fra reduksjon i jernbaneinvesteringer. Totalt sett blir det dessverre for lite til å monne for en næring som tross alt har 350.000 arbeidstakere spredd utover samtlige norske kommuner, mener Hansteen.
I Statsbudsjettet for 2021 som ble presentert i oktober ble det bevilget penger til videreføring av Livsvitenskapsbygget, men ingenting ut over det som allerede lå i budsjettet.
– Dette til tross for at det er meldt inn behov for tilleggsbevilgninger grunnet store kostnadsoverskridelser, hovedsakelig på grunn av grunnforholdene. I lys av pandemien og hvilken sentral samfunnsfunksjon Livsvitenskapsbygget vil ha i fremtiden nettopp innenfor forskning på pandemier, synes vi det er nedslående at det ikke bevilges tilstrekkelige midler for å gjennomføre prosjektet, sier hun.
– Vi ba ikke om støtteordninger for næringen, men at regjeringen sørget for at kommunene og fylkeskommunene kan la planlagte aktiviteter og prosjekter gå sin gang for å holde hjulene i gang. Det fikk vi ikke, og det skaper stor bekymring for månedene og året som kommer, legger Hansteen til.