Q-meieriet Klepp

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Q-Meieriene eies av Kavlikonsernet, som igjen eies av den veldedige stiftelsen Kavlifondet.

Mens noe av overskuddet reinvesteres for å styrke og utvikle konsernet, brukes resten til allmennyttige formål. Q-Meieriene ble stiftet i 2000, da Kavli kjøpte alle aksjene i det som opprinnelig var Gausdalmeieriet og Jæren Gardsmeieri. På Klepp Stasjon har Veidekke nå hatt totalentreprisen for å bygge ut Q-Meierienes nye produksjons- og kontorlokaler.

Stor utvidelse

Kontrakten er en totalentreprise verdt omkring 210 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Det opprinnelige bygget startet som et gårdsmeieri, og var allerede bygget på i åtte omganger.

Meieribygget, som var 3.500 kvadratmeter, er utvidet med 11.700 kvadratmeter fordelt på fem etasjer. Nybygget rommer kontorer, produksjonslokaler og kjølelager. Samtidig har Veidekke rehabilitert 600 kvadratmeter av det opprinnelige bygget.

Anlegg for næringsmiddelproduksjon er typisk eksempel på bygg som formes rundt behovet.

Nøkkelbehov i et meieri er trygghet, det vil si kjøling og renhold, samt funksjonell og effektiv produksjon.

– Denne utvidelsen har vært et svært løft, og ble kombinert med full ombygging av produksjonen til en optimal prosess, hvor kald melk kommer inn i en ende og ferdig produkt fraktes ut i den andre, beskriver Tor Alf Søyland, Veidekke Byggs prosjektleder.

Som totalentreprenør står Veidekke for alle fag fra grunnarbeid til ferdig bygg, med tekniske føringer. Prosessanlegget er levert av sideentreprenører fra Spania, Danmark, Sverige og Norge, og organisert under Q-Meierienes ansvar.

Strømlinjeformet

Bygget er organisert som en 110 meter lang linje. Det ivaretar behovet for å organisere prosessene optimalt, og hindre at en frakter produkt eller varer på kryss og tvers i bygget.

Melkeinntaket er i det gamle bygget. Derfra føres melken i rør inn til tredje plan i det nye, slik at foredlingsprosessen kan foregå ved selvfall. Melkeproduktet blir forringet av gjentagende pumping. Bygget har plass til fire produksjonslinjer. De bearbeidede produktene prosesseres, tappes i kartong og beger, fraktes til pakking og kjøling, før de føres videre til butikk.

Tørrvarelageret er i tilknytning til tappemaskineriet, på bakkeplan. Pakkeri, lagerfasiliteter, og utfrakting ligger mot nord i bygget. Der er det støpt en betongplate på 600 kvadratmeter, for å forebygge setninger forårsaket av vekten fra lastebilene.

– Effektiv logistikk og renhold er helt avgjørende i bygget, forklarer Tor Alf Søyland, og forteller hvordan melkekontainerne som kommer i retur fra butikkene skal gjennom en vaskeprosess i et eget desinfiseringsanlegg for å trygge disse før de fraktes til pakkeriet igjen.

Funksjonelt og fornyet

Arbeidet startet sommeren 2019, og ble ferdigstilt i mai 2021. Ved kontraktstildelingen snakket meieriledelsen om å samhandle med Veidekke om å bygge et estetisk flott og miljøsmart bygg, som fremmer både god byggeskikk og matvarebransjen på Jæren.

Fasit er et betongelementbygg med slipte hvite fasader, produsert og levert av Block Berge Bygg på Klepp. Utvendig overflate minner om marmor.

– Knust hvit marmor er brukt som tilslag, og overflaten er slipt på fabrikken til Block Berge. I den grad en kan si at et industribygg er vakkert, så er dette virkelig kommet langt, beskriver prosjektlederen.

I kombinasjon med hvit slipt betong er det benyttet natureloksert aluminium i tilknytning til glassfasadene. Dette danner en fin kombinasjon.

Bygget er direkte fundamentert på grunnen, med kjeller under deler av bygget. Innvendig inndeling er delvis betongelementer, delvis sandwichelementer, med hygieneoverflate for å ivareta de høye kravene til renhold. Utvendig tak er tekket med tradisjonelt takbelegg. På det opprinnelige bygget er det gjort fornyinger på utvendig kledning, i tilknytning til hovedinngangen.

Veidekke vant kontrakten i kombinasjon med Block Berge Bygg, som er datterselskap av Veidekke og Q-meieriets nabo. Mer kortreist kan du neppe få et betongbygg til å bli. Prosjektlederen anslår at frakten er 500 meter.

Solid forankring

Meieribygget ble tradisjonelt plassert i tilknytning til sentrale veier. Q-meieriet på Klepp lå så nære fylkesveien at denne måtte flyttes for å gi plass til utvidelsen. I den forbindelse ble det etablert ny rundkjøring, sykkel- og gangvei og øvrig infrastruktur. I forbindelse med utvidingen ble det også reist en ny trafo, levert av Klepp Energi.

Meieriets nybygde kjeller er plassbygd på morenemasser og direkte fundamentert. Betongplaten i bunn er 80 centimeter tykk, mens kjellerveggene er 50 centimeter tykke, med bakgrunn i høy grunnvannstand.

– Grunnvannet står en meter opp på kjellerveggene, som er støpt vanntette. Vi har vært opptatt av å forebygge inntrenging av grunnvann og at grunnvannstanden ikke må endres. Den nederste delen av bygget er tung, stor og vanntett. Slik forebygger vi setninger på nabobygget, sier Tor Alf Søyland.

Inn mot det opprinnelige bygget boret de 40 meter spunt, for å forebygge endringer i dette.

Meieriet er organisert med lagersoner, arbeidssoner, uttransporteringssoner og høyhygieniske soner designet og utformet for renhold som forebygger soppdannelse og fremvekst av uønskede mikrober.

Gjennom hele bygget ligger føringer for vann, el. og signal, nærmest som spagettiklaser på rekke. Vi snakker om kilometervis med kabelgater og kabler til pumper og utstyr, i tillegg kommer signalkabler over hele bygget, til ventilasjon, dørlåser, ventiler og spjeld, både i ventilasjonen og produksjonen. Føringene har stor betydning for strukturen på selve bygget, og påvirker alle etasjene. Føringsveiene fordrer hull i veggene og elementer, samtidig er det begrensinger som gjør at en ikke kan kjernebore hvor som helst. Det opprinnelige bygget har gått gjennom åtte utvidelser, som i seg selv gir en rekke interessante bygningskoblinger, med hulrom mellom gammelt og litt eldre.

– Dette prosjektet er så omfattende at det fordrer et spesielt godt samarbeid med underleverandørene. Vi valgte ut entreprenører og ble enige om rammene for en pris med dem. Da vi hadde fått jobben, gikk vi videre i forhandlinger med hver enkelt.

Søyland sier at prosjektgjennomføringen har gått bra.

– Ja, det har det, men det er et krevende prosjekt og det har oppstått ting underveis. I arbeidet mitt har jeg hatt med meg erfarne anleggs- og kontraktsledere, folk som kan fagene sine og kan snakke språkene firmaene har. Det har nok vært et suksesskriterium, og bidratt til at dette ble løst så godt som det har blitt, sier han.

– Den største utfordringen har nok vært prosjekteringsbiten, fordi leverandørene av dette har vært en kombinasjon av utenlandske firma, og da oppstår kulturforskjeller som en egen faktor, svarer prosjektlederen, som nå er i mål.