Powerhouse Kjørbo

Einar Børve i Entra (fra v.), Fredrik Dæhli og Marit Thyholt i Skanska.

Norges første BREEAM Outstanding-bygg og første plusshus, er samtidig verdens første rehabiliterte plusshus. Bygget skal etter planen spare inn all energi fra bygging, drift og vedlikehold i løpet av 60 år.

Fakta

Sted: Sandvika

Prosjekttype: Rehabilitering

Entreprisekostnad:
114 millioner kroner

Bruttoareal: 5.200 kvm

Byggherre: Entra Eiendom

Totalentreprenør: Skanska

Arkitekt: Snøhetta

Rådgivere: RI-B, RI-V, RI-Akustikk, RI-Geo/Miljø, RI-Brann: Asplan Viak l RI-E: Asplan Viak og Rejlers El prosjektering l BREEAM AP, RI-Energi, RI-Byfy: Skanska Teknikk l BREEAM revisor: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: Peling: Seierstad l Ståltrapper og rekkverk: EMV Construction l Taktekking: Hesselberg Tak l Blåseisolasjon: Norsk Husisolering l Solcelleanlegg: Direct Energy Sweden l Fuging: Waaler fugeservice l Glass- og alu.arbeider: Hubro l Maler: Hunvik & Co l Kontorfronter, himlinger, lameller: Bærum Byggmontering l Kjøkken: HTH l Stål-vinkler for fasadebæring: Frech Mek. Sveiseverksted l Kjerneboring: Norsk Gjenvinning Entreprenør l Brønnboring: Båsum Boring l Byggevarer: Maxbo l Blikkenslager: Eivind Haukjem l Mur-, puss- og flisarbeid: Stryken & Gudbrandsen l Rørlegger: CM Mathiesen l Ventilasjon: Haaland Klima l Elektro: Otera l Branntetting: Firesafe l Lås og beslag: TrioVing l Solavskjerming: Vental l Inner- og ståldører: Daloc l Heiser: Otis l Rivning: Øst-Riv

Powerhouse Kjørbo i kommunesentrum Sandvika i Bærum ser kanskje ikke ut som en teknologisk milepel i internasjonal toppklasse. To mørke bygninger ved vannet, bakerst i et kontorbygg-kompleks av fem temmelig like bygninger, er likevel en byggenyhet som bransje-feller, forskere og politikere i og utenfor Norge har fulgt godt med på.

Powerhouse Kjørbo er blant verdens grønneste bygg og Powerhouse-samarbeidet, som står bak bragden, har flyttet grenser i bygge-næringen.

Powerhouse-samarbeidet består av Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO, aluminiumselskapet Hydro, aluminiumprofilselskapet Sapa og rådgivningselskapet Asplan Viak. Prosjektleder for Powerhouse Kjørbo i Skanska, Fredrik Dæhli, og prosjektansvarlig i Entra Eiendom, Einar Børve, forteller overfor Bygge-industrien at det gode samarbeidet har vært sentralt for å dra i land et av verdens mest ambisiøse miljøbyggeprosjekt.

– Vi har benyttet oss av en temmelig ny samarbeids-
form, og alle har sittet rundt ett bord. Byggherre, arkitekter, entreprenør, ingeniører og kunden har sammen kommet frem til løsningene vi har valgt, forteller han.

– Det er nesten litt rart at et slikt samarbeid skal være noe nytt, og ikke normen. Hvis bransjen vil, kan den snu seg veldig raskt. Det kan vi si med trygghet, fordi det er akkurat det vi har gjort på Kjørbo, sier han.

Selv bekrefter Børve raskt at han er stolt over å ha vært med på Powerhouse Kjørbo-prosjektet.

– Det korte og enkle svaret er ja. Jeg tror det er mange stolte mennesker som har vært med på dette prosjektet, og når man ser på hva det er vi har fått til, er det kanskje ikke så rart. Dette er noe vi kommer til å huske lenge.

Kollega i Skanska, Fredrik Dæhli forteller at han også har satt pris på å få være med å flytte grenser med byggeprosjektet.

– Vi har nådd en stor milepel her. Det vi har gjort, kan helt sikkert forbedres og forbigås i fremtiden, men dette er likevel det første bygget som går i pluss, sier han.

Fremragende
Powerhouse Kjørbo er det første kontorbygget i Norge som har oppnådd BREEAM Outstanding-status i designfasen, den høyeste klassifiseringen i BREEAM Nor. Powerhouse har i tillegg skrevet sin egen og mer krevende definisjon av hva et plusshus skal være.

Energibehovet i det rehabiliterte bygget reduseres med omtrent 86 prosent sammenlignet med før rehabilitering og rundt 80 prosent i forhold til gjeldende TEK 10-krav. Energioverskuddet i driftfasen regnes til å ligge rundt 21 kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet bruksareal, eksklusive energibruket til brukerutstyr. Norges største solcellepark, som Powerhouse Kjørbo har på taket, kan produsere rundt 210.000 kilowattimer energi i året.

– Det er lett å fokusere på lavt energibruk i driftsperioden, men vi har lagt en kretsløpstankegang til grunn, og tar heller sikte på å gå helt i null på energibruk, sier Børve.

For å nå dette målet har samarbeidspartnerne i plusshus-samarbeidet måttet optimalisere kontorbyggene på Kjørbo på alle måter, og ikke gå på akkord med sine egne miljømål.

– Vi har stått beinhardt på målene om å lande både BREEAM Outstanding og plusshusstatus. Det har betydd at vi har valgt enkelte materialer som har vært dyrere enn andre, basert på prioriteringer om dokumentasjon og miljøegenskaper, sier Fredrik Dæhli.

Dæhli forteller at man i felleskap har kommet frem til en rekke gode løsninger som sammen utgjør det rekordeffektive energibygget.

Seniorrådgiver i Skanska Teknikk, Marit Thyholt, forteller at målet om å rehabilitere kontorbyggene på Kjørbo til plusshus har hatt første prioritet, med BREEAM Outstandig-målsetningen som mål nummer to.

– Der hvor BREEAM-hensynene har gått på tvers av hva som har vært optimalt med tanke på energibruk, har vi prioritert energimålene, sier hun.

Detaljfokus
Selv om nyvinningen ved Powerhouse Kjørbo først og fremst ligger i helheten heller enn i enkeltløsninger, har Powerhouse-samarbeidet kommet frem til en rekke snedige valg for å lage verdens mest miljøvennlige bygg. Forskningssenteret ZEB har vært sentrale i utviklingen av energikonseptet.

– Materialvalgene har vært godt gjennomtenkte. Hver for seg utgjør de forskjellige materialene gjerne en bitteliten del av den bundne energien i bygget, men en stor del til sammen. Når vi skal nå et så høyt mål for lav energibruk som her, teller hvert eneste lille tiltak, forklarer Thyholt.

Et materialvalg hvor man har opplevd stor miljøeffekt, er valget av fasade. For å kle Powerhouse Kjørbo i et material med så lite bunden energi som mulig, valgte Powerhouse fasader av lokalt fremstilt trekledning. Da Bærum kommune krevde en mørk fasade for å ta igjen den eksisterende sorte fasaden, ble de nøye utvalgte trebordene i osp brent sorte ved hjelp av avkapp fra eikegulvproduksjonen ved samme sagbruk. Stenderverket i Powerhouse Kjørbo er også i tre.

De gamle, sotede fasadeplatene i glass har blitt resirkulert som glassvegger og -dører inne i kontorlandskapet i Powerhouse Kjørbo.

Krafthuset
Rehabiliteringen av de to kontorbyggene på Kjørbo startet i slutten av januar 2013. I mars samme år startet arbeidet med ny fasade på det som skulle bli Powerhouse Kjørbo.

– Fasaden er et supereffektivt klimaskall. Siden dette er et rehabiliteringsprosjekt, måtte vi også grave oss ned til kjelleren for å etterisolere og kle inn den også, forteller Fredrik Dæhli.

Prosjektlederen forteller at man, i motsetning til hva man gjør i de aller fleste bygg, ikke har plassert radiatorer under vinduene. Bygget har et lekkasjetall på under 0,3 – en femtedel av gjeldende tekniske krav, og halvparten av ordinære passivhuskrav.

På grunn av vanskelige lysforhold, har det ikke vært hensiktsmessig å plassere solcellepaneler på fasadene, men taket på begge Powerhouse-byggene, samt en del av taket på det nærliggende parkeringshuset, er utstyrt med det som til sammen er landets største solcellepark. Parken kan produsere omtrent 210.000 kilowattimer årlig.

Tenker netto
Vinduer og elektrisk belysning er dimensjonert og plassert for å oppnå maksimal belysning, og alt kosmetisk lys er valgt bort. De kanskje mest innovative og energibesparende grepene er gjort i ventilasjonsløsningene i bygget.

– Ventilasjonskonseptet er helt nytt, men basert på eksisterende fortrengningsventilasjon. Trykkfallet er lavt i hele bygget, så vi bruker lite energi på å frakte luften gjennom systemet, sier Dæhli.

Dæhli og Børve forteller at ventilasjonsanlegget også har mye å gå på. Det er gjennomført detaljerte bygningsfysiske simuleringer som viser at selv under dimensjonerende sommerforhold, trenger ikke ventilasjonsanlegget kjøres hardere enn 50 prosent av sin maksimale kapasitet for å oppnå god termisk komfort innendørs.

– Vi sikter på så små marginer som mulig, men innemiljø er ikke noe vi vil gamble med. Selv om fasaden er ekstremt tett, er den heller ikke hermetisk forseglet. Det går an å åpne et vindu, sier Einar Børve.

Med Powerhouse Kjørbos historisk lave energibruk i driftsfasen, utgjør den bundne energien i byggefasen omtrent halvparten av all energibruk over det planlagte livsløpet på 60 år. Men i løpet av disse årene skal også energien som produseres på takene, bringe energiregnskapet i pluss.

– Dette omfatter riving, produksjon, transport, bruk, oppføring, drift og nødvendig renovasjon. Vi regner nettogevinst, sier Børve.

Liv, lære og leie
Mens Skanska Teknikk har hatt hovedansvaret for utviklingen av energikonseptet, samt vært ansvarlig prosjekterende på bygningsfysikk og energi, har Powerhouse-partner og leietaker, Asplan Viak, vært ansvarlig for flere prosjekterende rådgiverfunksjoner. Prosjektleder i Asplan Viak, Olav Rådstoga, forteller at man på Powerhouse Kjørbo-prosjektet har brukt omtrent 25 prosent mer tid på design- og detaljprosjekterings-
fasen enn hva man vanligvis gjør i et prosjekt.

– Det har vært gjort mange vurderinger av optimale løsninger for å nå de høye målene våre, forteller Rådstoga.

Spesielt energiproduksjonen i Powerhouse Kjørbo har bydd på en del nye erfaringer for Asplan Viak. Solcelleparken, som i en tidlig fase er designet og optimalisert av Powerhouse-partner Hydro, er enestående i Norge.

– Dette er banebrytende. Produksjon av strøm på denne måten er i utgangspunktet forholdsvis nytt i Norge, men her har vi Norges største solcellepark, med 50 prosent større areal enn det nest største. I dag er det litt begrenset interesse for ekstremt energivennlige bygg i Norge, med de strømprisene vi har, sier Rådstoga.

I tillegg til det rekordstore solcelleanlegget, er Powerhouse Kjørbo også utstyrt med 10 energibrønner og varmepumpe. Rådstoga forteller at i tillegg til å senke driftskostnadene ved å ha kontorer i Powerhouse Kjørbo, sender selskapet en tydelig beskjed om verdier og gjennomføringsevne.

– Vi lever det vi predikerer. Vi ønsker å vise at det er teknisk mulig å lage et energioptimalt bygg i Norge, med våre kalde og mørke vintre. Entra har vist interesse for å gå foran, og vi som leietakere har også ønsket å gå inn for noe banebrytende. Det går an.