Politikerne prøver å berolige finansmarkedet

Presidenter og finansministere insisterte torsdag på at kreditt-tørken i USA ikke fører til et krakk, men markedet lot seg ikke roe ned og det var en urolig dag på børser verden rundt.

USAs finansminister Henry Paulson innrømmer at den økonomiske veksten i USA vil bli rammet, men han påstår også at amerikansk økonomi vil klare stormen siden den skjer «på bakgrunn av en bunnsolid global økonomi».

Frankrikes president Nicolas Sarkozy sier seg trygg på at smitten fra det amerikanske kredittmarkedet ikke vil påvirke veksten, mens Australias statsminister John Howard hevder at økonomien er sterk nok til å tåle uværet.
Men markedet lot seg ikke overbevise torsdag, og aksjekursene stupte på børsene i Asia og Europa og hadde en urolig dag i USA.

Blandet børsdag
Etter en svært dårlig start på handelen kom aksjemarkedet i USA seg utover dagen torsdag. Standard & Poor's-indeksen avsluttet i pluss.

Aksjehandelen var lenge preget av nedgang til tross for at den amerikanske sentralbanken sprøytet inn nye 17 milliarder dollar på markedet. Men etter noen urolige timer kunne Standard & Poor's til slutt bokføre en liten oppgang, mens Dow Jones fikk en mindre nedgang - det sjette minusresultatet på rad.

I Asia førte panikksalg til den verste nedgangen siden 11. september 2001 etter nok en svart dag onsdag på Wall Street og en periode med store svingninger på børser verden over. I Europa opplevde børsene det verste fallet på fire år.

Londons FTSE 100-indeks falt hele 4,1 prosent, CAC-40 i Paris var ned 3,26 prosent, og DAX i Frankfurt måtte notere en nedgang på 2,36 prosent.

I Sør-Korea falt aksjekursene med 6,9 prosent, mens nedgangen i Taiwan endte på nesten 5 prosent. Den japanske Nikkei 225-indeksen endte ned nesten 2 prosent, og verditapet var markant også i Hongkong.

Frykt for kreditt-tørke
Problemene med misligholdte boliglån i USA og bekymring for den økonomiske utviklingen i USA ligger bak uroen på aksjemarkedene.

Markedet er redd for at det skal oppstå en global kreditt-tørke etter hvert som det viser seg at stadig flere banker og investeringsfond har gjort seg for sårbare i forhold til de dårlige lånene i USA og begrenser tilgangen til kreditt.
Flere av bankene og fondene som er involvert i de misligholdte lånene, er gått konkurs, og uroen på Wall Street torsdag ble forsterket av rykter om at USAs største låneinstitusjon for boliglån, Countrywide, er i risikosonen.

Dersom tilgangen på kreditt blir begrenset, blir både bedrifter og investorer rammet, med nedgang i verdensøkonomien som konsekvens. Nedgangen forsterkes om de som ikke greier å betjene lånene sine, begrenser sitt forbruk.
Mange eksperter mener nå at det allerede er klart at dette, i tillegg til synkende priser på det amerikanske boligmarkedet, fører til lavere vekst i USA.

Men de tror ennå ikke at det skal føre til nedgangstider globalt. De fleste ekspertene har de siste dagene forsøkt å berolige markedet ved å si at det nok bare dreier seg om en korreksjon. De viser blant annet til at overprisingen av aksjer langt fra er så vanvittig som under dot. com-krisen på 90-tallet.

Sammenfiltret
Problemet er imidlertid at det er vanskelig å få oversikt over hvor omfattende følgene av de dårlige lånene er. Det er fordi boligkredittbankene har videresolgt den dårlige gjelda, som dermed er blitt sammenfiltret med andre lån verden over.

Frykten for at det skal oppstå mangel på kreditt er stor nok til at Den europeiske sentralbanken for første gang i sin historie har åpnet kranene og tilbudt alle banker som ønsker det, å låne det de vil.

I dagene før kom Federal Reserve med et lignende tilbud, og torsdag ble ytterligere 17 milliarder dollar investert i amerikanske banker. I Japan varslet sentralbanken at den frigir ytterligere 400 milliarder yen, den tredje pengeinnsprøytningen siden forrige fredag.