Øvre Sund bru

Øvre Sund bru

Sted: Drammen

Prosjekttype: Bru

Totale prosjetkkostnader: 527,5 millioner kroner

Lengde inkl. landkar: 250 meter

Byggherre: Statens vegvesen Region sør

Hovedentreprenører: Brukonstruksjon over elva og landkar (Hamborgstrømsida): Strøm Gundersen Entreprenør

Bru og landkar (Grønlandsida): Betonmast Anlegg

Natursteinsarbeider, landkar: Eiker Grønt Miljø

Totalrådgiver: Multiconsult

Samferdsel: Norsam

Arkitekt: Nuno Arkitektur (tidl. Bovim-Fuglu-Svingen Arkitekter)

Landskapsarkitekt: 13.3 Landskapsarkitekter

Underentreprenører/leverandører: Peling/spunting: Kynningsrud - Mudring/plastring: Agder Marine - Underbygging/stillas: Frico - Stålarbeid: Nortech - Grave/veiarbeid: Isachsen Entreprenør - Poretrykkmålinger: Multiconsult - Dykkerarbeider: Jan E. Pettersen - Spennkabler/lagere: Spennteknikk - Rørleggerarbeider: Oras - Elektro: Ivar Pettersen - Betong: Unicon - Stål: Bladt Industries - Armeringsstål: Smith Stål - Sparerør: ISS Facility Services - Trebukker/forskaling: Treteknikk - Brufuger: OAG - Dører/ventiler: Møre Trafo

Øvre Sund bru har rukket å være 10-års jubilant før den åpner høsten 2011. Arkitektkonkurransen i år 2000 ble vunnet av Bovim-Fuglu-Svingen, som i mellomtiden har skiftet navn til Nuno Arkitektur.

Brua fra Grønland til Hamborgstrøm er en del av Vegpakke Drammen og det siste prosjektet i Sentrumsringen. Ny reguleringsplan ble vedtatt av Drammen kommune i 2004. Som følge av arbeidet med Kreftingsgate og Bragernestunnelen tok det flere år før arbeidet med Øvre Sund Bru tok til.

Fire entrepriser
Etter planen skulle byggingen av brua starte i april 2008. På grunn av manglende tilbud ble konkurransen om hovedentreprisen på Øvre Sund Bru avlyst. Entreprisen ble delt opp i fire mindre entrepriser. Den første kontrakten, landkar og kai på Grønland ble utført av Betonmast Anlegg. Strøm Gundersen har utført kontrakten på hovedarbeidene med brukonstruksjon og landkar på Hamborgstrøm. Brua er bygget i et område med meget dårlig grunn. Første del av mudringsarbeidene ble utført i en egen entreprise av Sjøentreprenøren, de øvrige mudringsarbeidene av Agder Marine. Natursteinsarbeidene på landkarene utføres av Eiker Grønt.

Asymmetriske søyler
– Brulegemet har et meget spesielt tverrsnitt. Grepet vårt var å la brua få en buet linjeføring horisontalt for å få en tilpasning til eksisterende bystruktur på begge sider av elva, samtidig som det gir overfarten en ekstra spenst og eleganse. Brua har funksjonelt og konstruktivt et asymmetrisk tverrsnitt, der gang-/sykkelbanen ligger nedstrøms på brua, og de myke trafikantene får den beste opplevelsen, der de beveger seg ytterst på kurvaturen, med gode solforhold, le for vinden og utsikt mot Drammen sentrum. Karakteristisk for brua er den buede undersiden på bruplata, de fire meget asymmetriske betongsøylene med skråstilte stålsøyler som understøtter betong-tverrsnittet ved den langsgående forsterkningsbjelken mot gangbanen. Stålsøylen er sirkulær i tverrsnittet og konet i lengderetningen for å få en elegant og statisk optimal form, forteller arkitekt Peter Aasen i Nuno Arkitektur.

– På kantdrageren er det boltet inn utkragede ståldragere som holder et seks meter bredt gang-sykkelfortau. Når man er under brua er de slanke, hvite stålsøylene knapt synlige, og den visuelle effekten er at betongsøylene bærer 12-15 meter brubane asymmetrisk ut på siden. Brua har en buet underside også på betongplata. Før vi skrudde på stålet så den ganske brutal ut, men etter at stålet og rekkverket er montert på gang- og sykkelbanen blir inntrykket ganske luftig, tilføyer han.

Utradisjonell løsning
– Meningen er at brua skal være en del av Drammen sentrum. Derfor er det valgt løsninger som ikke er helt tradisjonelle. Brua skal synes i bybildet som en særpreget bru, skyter prosjekteringsleder Roar Kjeldsen, Statens vegvesen inn. – Det var tilsynelatende den enkleste bruløsningen som vant konkurransen. Mange av konkurrentene hadde skråstagbru á la Ypsilon. Men brua var kanskje i utgangspunktet ansett for å være enklere enn den ble: Blandingen av et veldig enkelt grep, og det raffinementet den får ved hovedsnittet.

– Snittet er et resultat av idemyldring mellom arkitekt og ingeniør, slik at vi fikk brukt og testet hverandre, før vi kom fram til vinnerutkastet. Den er ikke et estetisk påfunn, men er logisk i sin oppbygging. Undersiden er i prinsippet dobbeltkrum, sier Aasen. – En annen spesiell faktor var ønsket om å gjøre brukonstrusjonen lett blant annet på grunn av grunnforholdene. Det er mange hulrom gjennom hele brua ved hjelp av sparerør i stål.

I tillegg til avdøde arkitekt Tore Svingen og Peter Aasen i Nuno Arkitektur (tidl. Bovim, Fuglu, Svingen), står sivilingeniør Olav Selvaag i Multiconsult bak konkurranseutkastet. Landskapsarkitekt var 13-3 landskapsarkitekter og Norsam hadde ansvar for samferdsel.

May-be bjelker
– Fire fundamenter ble støpt i elva på maksimal dybde ca 12 meter. I hvert fundament var det åtte stålrør dia 813 mm, rammet til ca 30 m under elvebunn. Ett av fundamentene ble rammet med åpne peler og senere grabbet ut. De øvrige ble rammet med spiss. Rundt pelene ble det slått en spuntkasse på ca 12 x 7 m. Deretter ble fundamentet grabbet ut til ca 2-3 m under elvebunnen. Stålrør ble kappet, armert og støpt med Auv betong, forteller prosjektleder Egil Lundhaug i Strøm Gundersen Entreprenør.

– Fundamentet ble så armert og støpt med tradisjonell undervannsstøp. Deretter ble spuntkasse tømt for vann, og søyle støpt etappevis opp. Forskaling for brudekke ble løst ved å sette MU-tårn ned på fundamentene. På disse ble det lagt tverrgående stålbjelker, og deretter May-be bjelker mellom oppleggene. På May-be bjelkene ble det lagt ut prefabrikkert treforskaling for dekke. På grunn av stor vekt på bruplata, ble det benyttet hjelpepeler for bæring under forskalings- og betongarbeidene. Brudekket er spenn-armert. Bruplatas tyngde gjorde også sitt til at det ble benyttet sparerør i hele bruas lengde, forklarer han og legger til at de var ferdig med å støpe en uke før isen kom i slutten av november i fjor.

– Litt flaks skal man også ha, sier en fornøyd Lundhaug og beskriver brua bygningsmessig som høyst uvanlig. Selv om resultatet gir en flott effekt, har brua vært kompleks og tungvint å bygge. I løpet av to harde vintre har vi hatt to delfrister, som vi holdt akkurat. Vi har tross alt en betongstab med over 20 års erfaring. Den kom godt med i denne byggesaken, påpeker han.

– Det er en høy risiko-jobb å støpe ute i elva på 12 meters dyp kombinert med bruas utforming, vedgår han.

Tekst og foto: Anne Beth Jensen