Inge Hoff er professor i veibygging ved NTNU i Trondheim. Han mener Vegdirektoratet gambler unødvendig ved å bygge nye riksveg 4 utenom retningslinjene i Håndbok 018. – De ansvarlige burde ha lært av tidligere veifadeser, sier han.

– Overraskende at riksveg 4 ikke bygges forskriftsmessig

Norges eneste professor innen veibygging, Inge Hoff ved NTNU, kritiserer Statens vegvesen for at riksveg 4 på Hadeland ikke bygges slik Vegdirektoratet selv har bestemt.

– Dette er både svært overraskende og kritikkverdig. De ansvarlige burde ha lært etter blant annet fadesene på E 18 i Østfold og E 16 (tidligere riksveg 2) i Akershus som ble ødelagt av telehiv, sier Hoff til Byggeindustrien.

Tidlig i april skrev Byggeindustrien om riksveg 4-prosjektet, og intervjuet blant andre direktør Lars Erik Hauer i Veg- og transportseksjonen i Vegdirektoratet om hvorfor overbygningen på nye riksveg 4 ikke bygges med en tykkelse som revidert Håndbok 018 tilsier.

Da svarte Hauer at planleggingsarbeidet var kommet for langt til at man kunne gjøre om på planene. Men i et rundskriv fra Statens vegvesen Hauer selv har undertegnet den 28. juni 2012, står dette:

«Nye krav og bestemmelser trer i kraft med umiddelbar virkning for prosjekter som er i prosjekterings- og tilbudsfasen. For inngåtte kontrakter hvor ovennevnte krav og bestemmelser ikke blir ivaretatt fullt ut, skal nye krav og bestemmelser tilpasses og ivaretas på en best mulig måte.»

– Hauer er selvmotsigende

– Dette rundskrivet gjelder regelsetting for frostsikring, og det er jo presisert at rundskrivet skal gjelde for prosjekterte og planlagte prosjekter der det ikke er inngått kontrakt med entreprenører. I riksveg 4-prosjektet var det ikke inngått kontrakt med entreprenør da rundskrivet ble datert. Derfor sier Hauer i mot seg selv, eller han har glemt hva han selv har skrevet under på for å si det på en pen måte, sier Hoff.

– Gambler unødvendig

Han mener Statens vegvesen tar en stor risiko når de bygger en ny motorvei med en overbygning som er om lag 30 cm tynnere enn det retningslinjene tilsier.

- Dette er unødvendig gambling som gir risiko for store veiskader uten at den økonomiske gevinsten er særlig stor. Vegdirektoratet/Statens vegvesen burde ha lært av telehivskadene på nye veiprosjekter de siste årene. Det burde også ha vært takhøyde nok til at de hadde hørt på egne og eksterne fagfolk som er faglig uenige med dem, sier Inge Hoff.

– Veibyggingsnorm fra 60-tallet

– Er overbygningen spesielt viktig i land med streng kulde, som i Norge?

– Ja, det er spesielt viktig her for at frost fra grunnen ikke skal ødelegge veien. Veldig mye av bæreevnen i veien ligger i pukken og grusen. I en del andre land ligger bæreevnen mer i selve asfalten, sier Hoff.

Han mener reglene for dagens veibygging ble fastsatt på 60-tallet da Norge hadde lite penger å rutte med.

– Den første norske overordnede veiplanen kom i 1968. Da ble det norske dimensjoneringssystemet utviklet. Senere har det bare blitt mindre justeringer i dimensjoneringsreglene. Resultatene ser man jo på veiene våre, sier Inge Hoff.

– Løsningen er fullt ut akseptabel

Direktør Lars Erik Hauer i Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet frykter på sin side ikke for telehivskader på nye riksveg 4.

– I bruken av vegnormalene ligger det også et fraviksregime, det vil si at kravene i vegnormalene kan fravikes dersom løsningene er fullt ut akseptable. Når det gjelder frostsikring på riksveg 4 Gran grense-Jaren er det flere forhold som gjør at kravet til tykkelse stilt i rundskrivet av juni 2012 kan fravikes noe. Et forhold er det faktum at grunnforholdene på parsellen er homogene, et annet er at materialkvaliteten er bedre enn normalt. Vegdirektoratet mener løsningen er fullt ut akseptabel, sier Hauer til Byggeindustrien.

– Så du frykter ikke telehivskader på den nye veien?

– Nei, jeg gjør ikke det, sier Hauer.