Les Byggeindustrien digitalt
– Norsk energi- og klimateknologi kan ta både Norge og verden til lavutslippssamfunnet og samtidig skape verdier som kan opprettholde den norske velferden. Derfor er det gledelig at vi i fjor kunne bidra til å realisere hele 80 nye teknologiprosjekter, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
515 millioner kroner gikk i 2016 til Enovas satsing på utvikling av ny energi- og klimateknologi, hvor de største tilsagnene var Elkem Solars solcelleproduksjon på Herøya og Hurtigrutens nye hybridskip, med henholdsvis 72 og 45 millioner i støtte.
På transportområdet støttet Enova i fjor 124 prosjekter med til sammen 823 millioner kroner – deriblant 220 millioner til landstrøm og 40 millioner til hurtigladere for elbil.
– Transportsektoren er et prioritert område for Enova, så det er gledelig at elektrifiseringen fortsetter å bre om seg. Vi ser også flere gode initiativ innen både hydrogen og biogassproduksjon, sier Nakstad.
Tildelte 2,3 milliarder
I alt tildelte Enova 2,3 milliarder kroner i 2016, fordelt på 1000 energi- og klimaprosjekter i næringsliv og offentlig sektor og nesten 6500 energitiltak i norske boliger. Dette ga et energiresultat på 3,8 TWh, noe som tilsvarer den årlige energibruken fra over 180 000 norske husholdninger. Samlet resultat for perioden 2012–2016 endte på 9,7 TWh – 2,7 TWh over målet.
– Det er fantastisk å se at næringslivet og andre aktører tar på seg risiko og investerer tungt i prosjekter som også er bra for samfunnet, sier Nakstad.
For Enovas resultater er ikke viktige i seg selv, påpeker Enova-sjefen.
– Det viktigste er teknologiutviklingen og markedsendringene som skapes når tunge aktører går foran. Dette er det som vil ta oss til lavutslippssamfunnet.
Langsiktig effekt trumfer kilowattimer
Å oppnå slike effekter blir enda viktigere for Enova i vurderingen av nye prosjekter i årene som kommer, varsler Enova-sjefen:
– Hvor mange kilowattimer et prosjekt sparer, vil ikke være tilstrekkelig for å si om prosjektet er et godt prosjekt for Enova eller ikke. Det som teller er hvilket potensial prosjektet har for å gjøre en forskjell i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Framover kommer vi derfor til å stille høyere krav til graden av innovasjon i prosjektet, og hvilke positive ringvirkninger det kan ha i markedet.
De løsningene vi satser på i dag må ha lavutslippssamfunnet som perspektiv, mener Nakstad.
– Vi må som nasjon ta innover oss det globale perspektivet og ha blikket rettet fram mot det samfunnet vi skal bygge. Å redusere klimagassutslipp blir det aller viktigste for Enova framover. Så må vi samtidig huske på at lavutslippssamfunnet består av mer enn bare lave utslipp. Lavutslippssamfunnet krever også at vi skaper nye verdier og ivaretar forsyningssikkerheten, sier Nakstad.