Østerbø Kraftverk

Foto: SFEDisse tre er involvert i Østerbø Kraftverk på hver sine måter. Fra venstre leder for vedlikeholdsgruppen Åge Litlere, kommunikasjonssjef Jannicke Lindvik og prosjektleder Arild Bruland, alle ansatt i utbygger SFE.
SFE

SFE

Evinylogo

Evinylogo

Skanskalogo

Skanskalogo

Entreprenørservice

Entreprenørservice

Giertsentunnel

Giertsentunnel

Svanevik

Svanevik

SunnfjordBetong

SunnfjordBetong

AJBjordal

AJBjordal

StrynElektro

StrynElektro

FosseMaskin

FosseMaskin

Celsalogo

Celsalogo

Injeksjonsteknikk

Injeksjonsteknikk

Hovedentreprenør Skanska har ferdigstilt Østerbø Kraftverk for eier og konsesjonær Sogn og Fjordane Energi og medeier Eviny. Anlegget er et av de største kraftverkene bygget i Norge de siste årene.

Fakta

Sted: Østerbø i Høyanger

Byggherre: Sogn og Fjordane Energi (SFE, eier og konse-sjonær) og Eviny (medeierrett)

Hovedentreprenør: Skanska

Prosjektkostnad: 800 mill. kroner eks. mva.

Rådgivende ingeniører: Inntak/overføringer, turbin/utstyr: Norconsult l RIB, mekanisk: Eviny l RIB, RIE: SFE l RIGeo: Sweco l RIV: Structor l RIB 132kV-linje Østerbø-Stordalen: Jøsok Prosjekt

Underentreprenører og leverandører: Ventilasjon og santitær: Caverion l Generator, turbin: Voith l Magnetisering: Hymatek l Transformator: Energia, Kolektor Etra l Apparat og kontrollanlegg: ABB, One-Co l Lavspent: Stryn Elektro l Maskinsalkran: Industrikran l Utstyr i vannvei: Andritz l Hovedentreprenør 132 kV-linje, 132kV-jordkabel: Nettpartner l Grunnentreprenør vei: Henry Solheim

Underentreprenører Skanska: Tømrer- og betongarbeid: Skanska l Asfalt: NCC l Armeringsleveranse: Celsa Steel Service l Injeksjon: Injeksjonsteknikk l Catering: Albatross l Sjaktboring: Entreprenørservice l Kranarbeider: Svanevik Transport & Utleie, Per A. Øren l Grunnentreprenør, boring, sprenging: A & J Bjordal l Massetransport: Fosse maskin og transport l Ferdigbetong, betongpumping: Sunnfjord Betong l Strømaggregat, stålarbeider: Østerbø Maskin l Tunnelduk: W. Giertsen Tunnel l Betongarbeid, diverse ferdigstillig: Sørsida Sag l Maler: Arne Kaldstad

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Prosjektkostnaden for Østerbø Kraftverk er beregnet til 800 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift. Summen inkluderer bygging av en tilhørende cirka to mil lang 132 kV-linje mellom Østerbø og Stordalen som alene har en byggekostnad på rundt 100 millioner kroner.

Ifølge prosjektleder Arild Bruland og kommunikasjonssjef Jannicke Lindvik i SFE er utbyggingen en av de største i Norge de siste årene.

– Årsproduksjonen er 165 GWh, det tilsvarer strømbruken til om lag 9.000 husstander årlig, sier Lindvik.

Vannkraftanlegget er bygget i bygda Østerbø på sørsiden av Sognefjorden, om lag 45 minutt østover med bil fra ferjekaia på Oppedal som er en del av E39. Det er et område med lite ferdsel, siden fylkesvei 92 ender i bygda Ortnevik, 20 minutters kjøring videre østover fra Østerbø.

Naturlig basseng

– Samarbeidet mellom grunneiere, kommune, entreprenører og utbyggere har vært særdeles bra. Et slikt anlegg fører til noen inngrep, så noen diskusjoner vil det alltid være. Vi har følt oss velkommen, og har gjort det så skånsomt som mulig. Det er blitt et veldig bra anlegg med fornybar energi og god utnyttelse av naturressurser. Kraftverket er bygget i et område som er velegnet fra naturens side. Det er nok også grunnen til at det er brukt så store ressurser på å få det til, sier Bruland.

Noe av de han sikter til som gunstig fra naturens side er Nykjevatnet på 614 meters høyde over havet. Dette er 190 meter dypt og danner et naturlig hovedmagasin i systemet. Vanninntaket ligger så dypt som 76 meter. Samtidig er Nykjefossen i elven ut av vannet tørrlagt.

Fra bygda Østerbø der selve kraftstasjonen ligger, er det drevet en 6,5 kilometer langt tunnel, bratt oppover til 600 meters høyde, rundt dalen og opp til Nykjevatnet. Det er noen avstikkere i tunnelen. En sjakt på 520 meter med 2,2 meter i diameter samler opp vannet fra to elever i nedbørsområdet. Ellers er diameteren i tunnelen i gjennomsnitt 25 kvadratmeter.

Alle tunnelmetoder i bruk

Sjakten er drevet ved å bore en pilot på 12 tommer ned til tunnelsystemet bak kraftstasjonen, der det er satt på krone som er dratt fra nedsiden og oppover. Hovedtunnelen er drevet på ordinær måte. Størrelsen har gjort at både mannskap og betongbiler har operert inne i fjellet. Det er også en avstikker til Strupefossvatnet på 878 meter over havet. Dette hører egentlig til et annet vassdrag, men det er satt opp en sperredam og laget en overføring slik at vannet kommer ned i Østerbø-systemet.

– Her sprengte vi en 220 meter lang tunnel, som ble drevet med håndholdt boreutstyr. Denne tunnelen har en diameter på 7 kvadratmeter. Vi fikk fløyet inn en type hjullaster i deler som vi monterte sammen inne i fjellet og brukte til å ta ut stein. Det var tunneldrift på gamlemåten. Vi har brukt alle slags metoder for tunneldrift på prosjektet, slik sett har det vært faglig interessant, sier prosjektleder for Skanska, Bjørn Morten Bruvik.

Han sier det har vært krevende, men samtidig veldig trivelig å jobbe på prosjektet.

– Det har vært et unikt samhold og samarbeid med ulike aktører fra byggherre til entreprenør, arbeidere og bygdefolk, sier Bruvik. Skanska-prosjektlederen sier de har hatt en brakkerigg med plass til 44 personer på Østerbø. I tillegg har de leid seg inn på en lokal campingplass. I perioder har 100 arbeidere vært i aksjon på anlegget samtidig.

Risiko

– Selv kom jeg til Østerbø første gang rett etter påske i 2017 da vi startet jobben. Da hadde jeg med campingvogn som jeg bodde i den første tiden. Jeg liker meg best på slike små steder og har trivdes veldig godt, sier Bruvik.

Utbygger satte opp et to etasjers næringsbygg til anleggskontor. Dette er nå solgt til den lokale bedriften Østerbø Maskin som nytter det til administrasjonsbygg.

Bruvik legger ikke skjul på at arbeidet har vært både krevende og risikofullt.

– Vi har hatt gode sikkerhetsrutiner og det har vært helt avgjørende for å unngå uhell. Det var spenninger i fjellet og sprakfjell, noe vi var forberedt på. Det er normalt i bratte vestlandsfjell med høyt fjell over tunnelen. Det spratt steiner både fra bakken, sidene og henget. Det løste vi med å bruke sprutbetong i henget i tunnelen, det vil si fra toppen og et stykke nedover. For hver salve sikret vi med bolter, og med sprøytebetong for hver tredje salve. At tunnelen var 20 grader bratt gjorde også jobben krevende.

Sikkerhetsrutiner virket

Bruvik berømmer Sunnfjord Betong for «en enormt god jobb». Betongbilene har kjørt inn i tunnelen med ferdigbetong som ble sprutet på fjellet som sikring.

Bruvik nevner en episode som kunne blitt fatal om ikke de hadde gode systemer og rutiner for sikkerhet:

– Da vi nærmet oss hovedbassenget ved Nykjevatnet boret vi sonderingshull. Det viste seg at vi traff vannet 60 meter før det var oppgitt på våre koordinater. Det reddet oss fra katastrofe, og viste at systemet virket. Hadde vi fortsatt å bore uten å sondere og blitt møtt av trykket i vannet 80 meter under overflaten, ville hele tunnelen blitt skylt ren. Det var skepsis og nerver, men folk beholdt roen og jeg tror alle følte seg trygge.

Pelton-turbin

Fra 614 meter og ned til kraftstasjonen er vannet trykksatt i tunnelen, slik at hele tunnelen er fylt med vann og kommer med stor kraft ned på Pelton-turbinen inne i kraftstasjonen.

Bruland forteller at fallrettene ble kjøpt fra grunneierne allerede i 1911. Etter hvert fikk SFE tilgang til rettighetene. SFE er et offentlig eid selskap med fylkeskommunen, kommunene i gamle Sogn og Fjordane og Eviny som eiere. Prosjektet har vært planlagt siden 1980-tallet. Eviny, tidligere BKK, har såkalt medeierrett. Fjellene bakover fra Østerbø ligger i grensetraktene mot Hordaland og fjellområdet Stølsheimen. Mens SFE er eier og konsesjonær med 58 prosent av rettighetene, har Eviny 42 prosent. Ifølge Bruland blir både eierskap, byggekostnader og salgsinntekter delt etter denne brøken.

Gunstig prisområde

Den første kilowattimen ble produsert 8. oktober 2020, mens kraftverket ble formelt åpnet 13. juni i år. Bruland og Lindvik legger ikke skjul på at timingen for produksjonen var god, siden kraftverket ligger i sone NO5, mens det meste av SFEs kraftproduksjon ligger i NO3. Mens strømprisen har vært rekordhøy i NO5 har den vært lav i NO3.

– Utviklingen i strømprisen var noe som begynte å gjøre seg gjeldende i fjor sommer, og ikke noe vi kunne forutse da vi begynte å bygge Østerbø Kraftverk. Slik strømmarkedet har utviklet seg er det gunstig for SFE å kunne åpne dette kraftverket i dette området nå, sier Lindvik.

Ifølge Bruland er utbyggingen en av de største satsingene for SFE siden Mel kraftverk på andre siden av fjorden på veien fra Balestrand oppover mot Gaularfjellet. Mel ble satt i drift i 1989.

De fem grunneierne på Østerbø har fått avtale om frikraft. Utbygger har også bygget fem sel, et til hver grunneier, på stølen Stigane i enden av den 7,5 km lange anleggsveien. Bare tuftene stod igjen fra den gamle stølen der det nå er blitt nytt liv.


Flere prosjekter