Omsorgsboliger Myroldhaug

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Ifølge prosjektleder Torfinn Myklebust i Stad kommune har de fått utført et klimaregnskap på utbyggingen som viser en reduksjon i klimautslipp på 47 prosent, sammenliknet med et tradisjonelt betongbygg. Det er Splitkon i Åmot som har produsert elementene i massivtre. Prosjekteringen har foregått gjennom BIM (Bygningsinformasjonsmodellering), og tegninger er sendt direkte til CNC-maskiner på massivtrefabrikken for produksjon.

Prosjekteringsleder Sverre M. Stensæth i Gravdal Bygg sier koronapandemien gjorde at de ulike aktørene tok i bruk videokonferanseverktøy i prosjektmøtene, slik at prosessen ble digitalisert.

– Dette er en arbeidsmetode vi høstet gode erfaringer med og som vi kommer til å ta med oss videre. Det viste seg effektivt å kunne sitte sammen på digitale møter på kontorer ulike steder i landet, og jobbe sammen med modeller gjennom Teams, sier Stensæth.

En sentral aktør i prosjektet er grupperingen Teamtek med Eid Elektro, Skår VVS og GK Norge avdeling Sogn og Fjordane, som samarbeider om tekniske entrepriser.

Småhusbebyggelse

Elementene ble kjørt med bil til Nordfjordeid der byggene er montert etter Lego-prinsippet. Omsorgsboligene ligger på gården Myroldhaug, like ved Hogatunet Bu- og behandlingssenter, et helse- og omsorgssenter Byggeindustrien skrev om da det var nytt i 2017.

De nye omsorgsboligene er bygget for brukere med spesielle behov for oppfølging. Det er bygget seks bygg med ni leiligheter og to hybler, samt bygg for de ansatte. Det blir 11 beboere, og samlet 50-60 ansatte i døgnturnus. Samlet bygningsmasse er om lag 1.800 kvadratmeter.

Det er Grimstad-arkitekten BMG Arkitekter som står for utformingen med småhusbebyggelse i klynge. Det var også dette Grimstad-miljøet som ga Stad kommune ideen om å bygge i klimavennlig massivtre.

– Sjefen min, Bengt Michaelsen, reiste rundt i landet og presenterte massivtre. Det var slik vi ble involvert i dette prosjektet, forteller arkitekt Hans Atle Zeiffert.

– Vi tegnet først prosjektet som ett bygg. Så kom Husbanken tilbake og sa at det ble for mye institusjonspreg. Det måtte være mer i retning boliger. Da ble det isteden delt opp i flere bygg. Det har vært veldig mange hensyn å ta siden beboerne er folk med spesielle behov. Blant annet har alle rom to innganger.

Glad og rørt leder

Det var kun i forbindelse med åpningen 13. august at det var mulig for offentligheten å komme innenfor dørene i prosjektet. Enhetsleder Katrine Skinlo var glad og rørt da hun holdt sin tale på åpningen. Hun pekte på viktigheten av å prioritere sårbare grupper, der utfordringene kan være psykisk helse, rus eller funksjonshemming. En av de store fordelene hun pekte på er at tidligere spredde miljø nå blir samlet, noe som også kan gi nye muligheter til samarbeid med andre institusjoner, eksempelvis utdanning. Det vil fortsatt være miljøer andre steder i kommunen, men arbeidet styres fra det nye senteret.

– Det er et av få steder på Vestlandet der det er tilrettelagt på denne måten.

Ifølge kommunalsjef for helse og omsorg Barbro Longva har et stort spekter av involverte kommet med sine innspill i prosjektfasen.

– Alle som jobber innen fagfeltet i kommunen har fått mulighet til å uttale seg, der målet har vært å skape helhet og utvikling. Dette er en stor utvikling innen helse- og omsorgssektoren i kommunen.

Miljøbygg

Kommunedirektør Åslaug Krogsæter berømmer politikerne for å satse på svake grupper.

– Vi har rustet opp omsorgssentrene til en ny standard. De eldste har fått mest oppmerksomhet tidligere, nå er turen kommet til de som har kontinuerlige behov, slik at de kan leve gode, verdige liv.

Ordfører Alfred Bjørlo (V) uttrykte stolthet:

– Vi er stolt over prosjektet og glad for å få det til. Dette prosjektet er politikk i praksis. Det handler om å gi gode livsvilkår til de som trenger det mest. Dette blir hjemmene til folk, der de har rett til privatliv. I en tid med dystre klimarapporter, er det spesielt gledelig å kunne presentere et så klimavennlig byggeprosjekt.

Prosjektleder Myklebust i kommunen peker på at prosjektet både gir klimaeffekt og reduserte utgifter på sikt.

– Vi har kuttet utslipp i forbindelse med byggingen, har balansert ventilasjon som gir bedre inneklima, i tillegg til Fjordvarme som både gir reduserte utgifter til oppvarming og kutt i utslipp av klimagasser.

Ønsket seg erfaring med massivtre

Prosjektleder Kay Arne Kalstad i Gravdal Bygg sier omsorgsboligene på Myroldhaug var et prosjekt det ønsket seg, blant annet fordi det er bygget i massivtre.

– Det er en byggemåte vi ønsket å skaffe oss erfaring med, siden vi ser at bygninger i massivtre blir stadig mer aktuelle i en tid der det er sterkt fokus og strenge krav med hensyn til klima. Det har vært en interessant læringsprosess, sier Kalstad.

Han sier et særtrekk ved byggene er at de er veldig godt isolert.

– Det er 30 centimeter isolasjon i veggene, 45 og 50 cm i gulv og 35 cm tykke glavaplater i tak, sier prosjektlederen.

Innvendige materialer er i stor grad eksponert massivtre på vegger og i tak, i kombinasjon med malt og perforert gips. Massivtreet er behandlet med brannhemmende maling. På gulvene er det vinyl.

Betong er brukt til fundament, med plate og ringmur.

Økte trevarepriser en utfordring

Selv om dette prosjektet er det første i massivtre i Stad kommune, finnes de allerede noen tilsvarende bygg i regionen. Byggeindustrien omtalte i fjor de nye studentboligene på Heltne i Volda som er bygget i massivtre. Prosjekteringsleder Stensæth i Gravdal Bygg tror det kommer flere prosjekter i massivtre fremover, uten at han tror betong er på vei ut som byggemateriale.

– Type bygg vil avgjøre. Med dette bygget har vi erfart at til rett type bygg er massivtre god egnet. Det er absolutt en spennende byggemåte så sant trevareprisene holder seg nede. Men i store leilighetsbygg med strenge krav til brann og lyd er det mer utfordrende å bygge i massivtre, sier Stensæth.

Han forteller om utfordringer med kraftig økning i trevareprisene den siste tiden.

– Vi holder på å regne på et nytt prosjekt i massivtre, og ser at bare siden vi regnet på dette prosjektet for halvannet år siden, er prisene opp 40-50 prosent.

Prosjektleder Kalstad sier de hadde sikret seg kontrakter til fastpris på dette prosjektet, slik at prisøkningen ikke fikk noe å si for lønnsomheten. Men til gjengjeld forteller han om andre utfordringer i byggeperioden.

Måtte endre kledning

– Vi har hatt utfordringene med korona og det dette har medført av smitteverntiltak og forsinkelser fra leverandører. Det oppstod også et stort problem da den royal- impregnerte kledningen vi skulle bruke, mistet godkjenningen. Vi hadde kjøpt inn alt og hadde den liggende klar til montering, men da vi kom tilbake på byggeplassen etter jul, kunne den ikke brukes. Vi måtte finne andre løsninger. Vi har lagt på impregnert kledning som er grunnbehandlet og beiset. Vi skal legge et strøk på toppen på stedet, sier han.

– Alle fag har hatt for mye å gjøre. Det har vært utfordrende å gjennomføre på tid på grunn av uforutsette forsinkelser, men vi kom godt i mål etter avtale med byggherre, sier Kalstad. Han sier Gravdal Bygg selv har hatt 12-15 arbeidere på prosjektet. Med alle fag har byggeplassen vært arbeidsstedet til om lag 35 personer det cirka halvannet året byggeperioden har vart.