Økt økonomisk fremtidstro, men pengene sitter ikke like løst

Det er tegn til at norske forbrukere er noe mer avventende til å øke konsumet fremover, og i stedet velger sparing og nedbetaling av lån fremfor forbruk, viser Finans Norges forventningsbarometer for tredje kvartal.

– Målingen for tredje kvartal viser at nordmenn har klokkertro på landets økonomi, men velger å utsette høyere forbruk til fordel for økt sparing og nedbetaling av lån, sier administrerende direktør Idar Kreutzer, administrerende i Finans Norge.

Troen på landets økonomi neste år har likevel aldri vært større siden målingene startet i 1991. Og forventningsbarometerets hovedindikator er nå tilbake på samme nivå som før koronapandemien rammet oss med lammende kraft på senvinteren i fjor.

I tillegg er også indikatoren for nordmenns forventninger til egen sparing på et nær rekordhøyt nivå over samme periode.

Skremt av renteøkning

Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Det måler husholdningenes forventninger til sin egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

I takt med redusert smittesituasjon, gradvis oppmyking i statlige restriksjoner og høyere økonomisk aktivitet har Forventningsbarometeret siden slutten av 2020 gitt tydelige signaler om positiv utvikling i husholdningenes økonomiske forventninger.

Men den kraftige økningen i forbruket, som økonomer ventet skulle bli en av de viktigste driverne i den økonomiske gjeninnhentingen når samfunnet åpner opp mer og mer, kan til en viss grad se ut til å bli nøytralisert av den varslede normaliseringen av rentenivået i Norge.

Nedbetaler gjeld

Norges Bank har gitt tydelige signaler om at den første renteøkningen fra dagens nullpunkt kommer i september, og rentebanen som ble offentliggjort i Pengepolitisk rapport i juni gir grunn til på vente ytterligere tre renteøkningen på 0,25 prosentpoeng de neste tolv månedene. Dermed skal styringsrenta ligger 1 prosentpoeng høyere til sommeren.

– Den varslede renteøkningen fra Norges Bank kan forklare hvorfor norske forbrukere velger å nedbetale lån fremfor å øke forbruket. Samtidig kan den samlede økningen i nordmenns forbruk fremover bli mindre enn ventet og dermed legge en demper på videre vekst i andre halvår, sier Kreutzer.

Forventningsbarometeret viser positiv utvikling på tvers av det politiske landskapet, men det er størst fremgang på rødgrønn side i den siste målingen før årets stortingsvalg. Gjennom pandemien har den rødgrønne blokken vært mest negativ, men viser denne gang mest fremgang. Samtidig er det borgerlig side som har høyest andel positive respondenter.