Nye Holmlia senter

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Der det gamle, slitne parkeringshuset lå, er nå det nye kjøpesenteret på plass. Under senteret er det tre etasjer med parkering, og over bakkeplan har kjøpesenteret to etasjer med butikker, mens de fire øverste etasjene er kontorlokaler og kantine for Bydel Søndre Nordstrand.

– Vi startet med rivningen av det gamle p-huset og en gammel butikk i april 2019, før sprengningsarbeidet tok til 1. juli samme år. Senteret er direkte fundamentert til fjell, og det er sprengt ut hele 40.000 kubikkmeter masse, sier prosjektleder i Betonmast Oslo, Gisle Helgesen, til Byggeindustrien.

Tett på eksisterende bygg

For å få mest mulig plass i parkeringskjelleren, som ligger to etasjer under eksisterende bygg, er det nye bygget plassert 50 centimeter fra fundamentene til de to eksisterende byggene. For å få til dette uten å påføre skade på eksisterende fundamenter og bygg over, er fjellet wireskjært rett på utsiden av eksisterende fundamenter.

– I tillegg er fjellet sømboret for så å bli forsiktig pigget ut. I tillegg til dette er det utført et omfattende sikringsarbeid på fjellet som omkranset byggegropen, sier prosjektlederen.

Avansert teknisk system

Det har vært en trang byggeplass å jobbe på, med mye folk tett på byggeplassen som måtte hensyn tas i den daglige driften. Prosessen med å tilpasse bygget for leietakere har vært krevende, ikke minst for Obos som har jobbet intenst med å fylle bygget med flotte butikker – noe som ifølge Helgesen ikke har vært enkelt i disse Covid-tider.

– Mange av leietakerne kom derfor inn i prosjektet på et veldig sent tidspunkt, så det har krevd mye logistikk og planlegging for byggingen av de 19 leietakerne i senteret. Dessuten har pandemien også tidvis vært utfordrende på grunn av knapphet på arbeidskraft og materialer. Likevel kom vi i mål på avtalt tid, sier Helgesen.

Sentret har et avansert teknisk system for styring av varme og kjøling, der blant annet overskuddsvarmen fra kjølediskene til dagligvareforretningen benyttes til oppvarming av bygget, og varme og kjølepådrag er prognosestyrt.

– Ingeniørkunst

Det er brukt prefab stål og hulldekker i senteret. I underetasje 3 er det et stort varemottak, noe som er muliggjort ved store, søylefrie arealer med digre fagverk og bjelker – også det en krevende prosess.

– Ja, her var prosjekteringen krevende. Det er ingeniørkunst på høyt nivå, sier Helgesen.

Lokale kunstnere

Byggherren Obos Eiendom AS har involvert noen lokale kunstnere for utsmykking av senteret både inni og utenfor. Sånn sett har det nye kjøpesenteret på Holmlia fått sitt helt spesielle særpreg.

Ifølge Geir A. Fredriksen, teamleder bygging, avdeling og bygging i Obos Eiendom, er det ni år siden planleggingen med det nye senteret på Holmlia startet.

– Fokus har vært samspill hele veien med korte rapporteringsveier, og vi hadde en samspillsfase med entreprenør cirka et år innen byggestart. Intensjonen har vært å løse alt sammen med entreprenør underveis, og ikke sitte igjen med eventuelle uenigheter. Det mener jeg vi har klart bra, sier Fredriksen til Byggeindustrien.

– Kompliserte grunnarbeider

Han forteller videre at byggherren har stilt med en relativt stor rådgivergruppe, som har bidratt inn i avklaringer og tolket løsninger sammen med entreprenørens konsulenter.

– Det har vært et sammensatt prosjekt med til dels store og kompliserte grunnarbeider til samspillet i en felles energisentral for kontorbygg. Verdt å nevne, er også at flere av butikkene har kunnet holde åpent gjennom hele byggetiden, likeså helsetjenestene, sier Fredriksen.

– Attraktiv handlegate

Meinich Arkitekter har vært med på prosessen med utforming av Holmlia Nye senter fra 2012, gjennom skisser, regulering og detalj-prosjektering. Det opprinnelige Holmlia Senter var en sentral del i drabantbyen Holmlia og ble åpnet i desember 1982. For fortsatt å kunne være et levedyktig senter, nesten 40 år senere, trengte det både teknisk oppgradering, estetisk fornyelse og utvidelse.

– Sentralt i utforming av planløsningen har vært et ønske om å skape en attraktiv handlegate som strekker seg fra togstasjonen og torget i nord til boligene syd og vest for området. Denne er trukket tvers gjennom senteret med et nav til aktiviteter, eller som møteplass, og med en forgrening som kobler senteret til plassen mellom de opprinnelige byggene, skriver Ragnhild Torsteinsrud-Smith, prosjektleder og partner i Meinich Arkitekter i en e-post til Byggeindustrien.

Stor høydeforskjell

Den store høydeforskjellen på tomta har gitt mulighet til innkjøring for både varelevering og parkering direkte fra Holmliaveien, slik at kjøring i minst mulig grad sammenblandes med de myke trafikantene.

– Og varelogistikken i bygget er gitt en effektiv distribusjon via vareheiser og transportganger direkte inn til lagrene i de større butikkene, skriver Torsteinsrud-Smith, og legger til at bygget er gitt en funksjonell, og også visuell tre-deling, både for å bryte ned volumet og høydene, men også for å gjøre bygget lettere forståelig.

– De tre nederste etasjene viet til parkering og varelevering er utformet i mørk grå betong som samspiller med den bratte fjellskrenten på sidene. De to neste etasjene som utgjør kjøpesenteret har fått en lys platekledning med store glassfasader som åpner opp mot torgene, og baldakiner og detaljering i samme gulfarge som på de eksisterende byggene, slik at man kan se en sammenheng og harmoni mellom de gamle og nye byggene. Kontordelen i de fire øverste etasjene har fått samme lyse platekledning som senteret men med en mer åpen og oppbrutt organisering som reflekterer kontorbruk, skriver Torsteinsrud-Smith.