Les Byggeindustrien digitalt
Det viser en ny rapport fra Miljødirektoratet som beskriver omfanget av nedbyggingen på ubebygde arealer. I rapporten vurderes også muligheter og utfordringer knyttet til å innføre en avgift på utslipp ved bygging på karbonrike arealer. Rapporten er laget på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Ubebygde arealer kan lagre store mengder karbon som frigis til atmosfæren når trær, jord og andre vekster blir fjernet. De mest karbonrike arealene er myr og skog, etterfulgt av jordbruksarealer.
– Skog og myr er svært viktige fordi de tar opp og lagrer CO2 fra lufta. Å ta vare på ubebygde områder er en sentral brikke i å redusere klimagassutslipp og ta vare på miljøet, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.
7.000 fotballbaner
I perioden 1990 til 2019 førte utbygging til et gjennomsnittlig årlig klimagassutslipp på om lag 2,1 millioner tonn, ifølge Norges rapportering til FNs klimakonvensjon.
I denne perioden ble det bygget ned landområder på 1.500 kvadratkilometer. Det gir et årlig gjennomsnitt på 50 kvadratkilometer, tilsvarende litt over 7.000 fotballbaner. 75 prosent av landområdene som bygges ned er skog, etterfulgt av dyrket mark (14 prosent) og innmarksbeite (7 prosent).
Det meste av nedbyggingen skyldes ulike former for bebyggelse som hus og hytter (43 prosent) og veibygging (26 prosent), etterfulgt av kraftlinjer (10 prosent), grustak og steinbrudd (9 prosent), idrettsarenaer (6 prosent) og annet som for eksempel massedeponier og lagerplasser (5 prosent).
Vurderer avgift
I rapporten gir Miljødirektoratet en faglig vurdering av muligheter og utfordringer ved en avgift på CO2-utslipp fra utbygging.
Målet med en eventuell avgift er å gi utbyggere et insentiv til å bygge ut på et mindre område eller et område med mindre karbon, og å redusere utbyggingen på karbonrike arealer generelt.
–Det er fortsatt mye som må på plass før en slik avgift eventuelt kan innføres. Det forutsetter blant annet at man har tilstrekkelig med informasjon om området som skal bygges ned, som innebærer videreutvikling av kartgrunnlag og utbyggingsregistre. I tillegg må en avgift settes høyt nok til at den påvirker avgjørelser, skal at den få ønsket effekt, sier Hambro i pressemeldingen.
Avgiften beskrevet i rapporten har kun hatt som formål å redusere klimagassutslipp fra nedbygging. Mindre nedbygging vil imidlertid ofte også være positivt for naturmangfoldet og naturbasert klimatilpasning.
– Det er uheldig dersom en avgift fører til valg som favoriserer lagring av karbon og har negative konsekvenser på andre områder, som for eksempel naturmangfold. Det vil derfor være viktig å undersøke videre hvordan man kan sikre seg mot at en avgift som skissert her, gir slike uheldige konsekvenser, sier Hambro i meldingen.