NVE - Administrasjonsbygg

NVE - Administrasjonsbygg

Sted: Middelthunsgate 29, Oslo

Prosjekttype: Delvis fredet og totalt rehabilitert kontorbygg

Kontraktssum eks. mva: 152.582.300 kroner

Btoareal: 21.000 kvm

Byggherre: Entra Eiendom

Totalentreprenør: Skanska Norge

Prosjektledelse (bruker): OPAK

Prosjektledelse: Optimo Prosjekt

Arkitekt: DARK

Arkitekt (1962-64): Brødrene Fr. Lykke-Enger og Knut Enger

Rådgivere: RIB: Siv.ing. Haug og Blom Bakke - RIBr/RIBf: Multiconsult - RIV: Erichsen & Horgen - RIE: ECT - RIA: ÅF Brekke & Strand Akustikk - Miljørådgiver: Hambra

Underentreprenører/leverandører: Riving: Øst-Riv - Grunnarbeider: Rønningene Service - Rør: Aug. Larsen - Ventilasjon: Komplett Bygg - Elektro: Moelven Elektro - Heis: Myhre Heis & Elektro - Solskjerming: Hella Solcom - Taktekking: Icopal Tak - Murer: Stryken og Gudbrandsen - Glassarbeider: Edvardsson Entreprenør bygg - Systemvegger: Modulvegger - Malerarbeider: Harald Askautrud - Tømrerarbeider: Noveta - Stålarbeider: EMV Construction - Flis: Norcan - Innredninger: Idema - Parkett: ABS Parkettgruppen - Røykluker/kupler og branngardiner: Bramo - Terrazzoarbeider: Respo - Kantinekjøkken: Metos - Blikkenslager: Sigfr. Bentzen & Sønn - Branntetting: Kaefer Construction - Lås og beslag: Trio Ving - Porter: Monterings-service Norport – Aluminiumsdører: Profilteam - Utv. tre/glassdører/innv. glassfiberdører: Sve-Nor - Membran: Oslo Maler og membranservice - Ståldører: Daloc

Bygget er i hovedsak oppført i lys naturbetong, farget herdet glass i brystning, dekkebord mellom vinduer, høyglanspolert i rustfritt stål. Vindusrammer i teak. Kunstnerisk utsmykning er utført av Odd Tandberg og Nic Schiøll.

Regulert som spesialområde for bevaring med formål kontor.

Deler av bygningen er fredet. Kantine, hovedinngang og vestibyle plan 1, sentral trapperom plan 1-7 med rotunde i sandblåst naturbetong, sør- og østfløy plan 5 og 6, møterom/trapp, plan 7, innside yttervegger, utside yttervegger, utomhus.

Det delvis fredede administrasjons-
bygget til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennomgått en total rehabilitering. Å tilføre bygget kvaliteter som matcher materialer og håndverk fra 1960-tallet har vært en omfattende oppgave.

– I femte og sjette etasje i sør- og østfløy er kontorlandskapet fredet, og blir slik det alltid har vært med tette kjerner i byggets midtsone, lange og trange korridorer og cellekontorer ut mot fasadene. Her har vi hatt en tett dialog med Riksantikvaren. I bygget for øvrig blir det moderne kontorlandskap. Det har vi fått til ved at vi har åpnet bygget, der vi har hatt muligheten til det. Ellers er hovedgrepet at eksisterende innvendige skillevegger og kontorfronter fjernes. Det var en tung, mørk cellekontorstruktur med tette teglsteinsvegger, tette dører og lite lys. Nå ser vi gjennom bygget. Det er lyst og åpent og fleksibelt med muligheter til å lage cellekontorstrukturer og åpne løsninger etter behov, forteller prosjektleder Hege Thorvaldsen, Dark Arkitekter.

Energimerke B
Prosjektsjef Carl Henrik Borchsenius i Entra Eiendom er stolt av at de har greid kravet til energimerke B på et eksisterende bygg fra 1964, samtidig med ivaretakelse av Riksantikvarens fredningsomfang og leietakers krevende kravspesifikasjon innenfor de økonomiske rammer.

– De nye kravene til universell utforming som vi har valgt å følge er også en utfordring å implementere i eksisterende bygg, framholder han.

– Vi gjorde blant annet en måling av lufttettheten i bygget i veldig tidlig fase. Det viser seg at bygget er meget tett. I tillegg har vi nå fuget og tettet bygget som gjør at vi klarer energimerke B med god margin, sier en tilfreds prosjektleder Fredrik Norén og prosjekteringsleder Yngve Jacobsen i Skanska Norge.

– Vi visste at bygget hadde kvaliteter i og med at Riksantikvaren har fredet deler av det. Men vi var ikke klar over de gode håndverksmessige kvalitetene som var lagt inn i bygget på 60-tallet. Det høster vi fruktene av nå. Tetthet er en faktor som bidrar meget positivt i energiberegningen. Og vi var nærmere B-kravet enn vi trodde. Så «dro vi til skruen enda et par hakk» og valgte en enda bedre glasskvalitet med Krypton glass med en U-verdi på 0,9. Alt glass i vinduer og glassdører erskiftet ut i hele bygget, unntatt glass i brystning, tilføyer Borchsenius.

Leietaker NVE er samtidig den som utvikler og forvalter energimerkesystemet. Så det har vært mye fokus på akkurat det. Ett av tiltakene for å innfri kravene til energiklasse B er at leietaker godtar flere timer med maksimal innetemperatur over 26 og 27 grader. Der har NVE endret sin kravspesifikasjon for inneklima ved å dimensjonere anlegget ned, påpeker han.

Gjenbruk
Som en del av prosjektets miljøambisjoner og ønske om bevaring har arkitektene i samarbeid med Riksantikvaren valgt å gjenbruke teakfrontene på heisene og teak i møblering. Møteromsbordene og møblene i rotunden i første etasje er implementert med gjenbrukte teakdører fra cellekontorene, samt gjenbruk av teakdører i alle toaletter så langt det lot seg gjøre. Riksantikvaren ønsket at bygget skulle beholde et lager for utskifting etter behov, der man har teakdører i de fredede arealene.

Kantinen
Palisanderveggene i den fredede kantinen er demontert og remontert. Her er himlingen skiftet ut med samme himlingskassett som originalen og det er i tillegg isolert på oversiden. Ny isolasjon på oversiden av kassettene har forbedret akustikken i kantinen. De innfelte lampene er originale, mens glasskulene er nye. Kravet fra Riksantikvaren var at skulle man tilføre noe nytt her, så skulle det være nedhengt. I kantinekjøkkenet og i slusen for heisen er gulvene i Iddefjordgranitt et originalt materiale som ligger i rotunden og inngangspartiet. Materialitetene vi tilfører dette flotte bygget skal være av samme gode kvaliteter som de opprinnelige, understreker Thorvaldsen.

Original belysning
Den originale belysningen innfelt i himlingen er tilbakeført i rotunden. Lysrennen ligger i hele rotundehimlingen med en opal plate utenpå lysstoffrørene. Kappen øverst på nye lysstoffrør gjør at det ikke kastes lys i alle retninger, men nedover. Det har tydeligvis vært for dårlig lys, da den opale platen har vært skiftet ut med et raster og i tillegg var det montert spotskinner i underkant her og der. Dette ga et veldig uryddig og rotete inntrykk. Vi var veldig spente på om vi klarte det i forhold til dagens krav til lys og lux, men det ble vellykket, fastslår hun.

Kjøling
For å slippe å trekke rørføringer ut i fløyene er kjølingen avgrenset til de typiske møterommene rundt rotunden. Kjølerørene ville kreve mer plass og derfor ble møterommene lokalisert rundt rotunden sentrert om sjaktene. Det samme prinsippet ble anvendt for vannrør. Varmt vann i varmtvannsberedere lokalt på tekjøkkenene for hver tredje etasje server ned og opp.

Lave himlingshøyder førte til at den måtte bli så kompakt og lite nedsenket som mulig. Vi klarte en himlingshøyde på 2,23 cm og er godt fornøyd med at de eksponerte utkragede dekkene er med å løfte hele uttrykket i de åpne landskapene.

Universell utforming
Det har vært stor fokus på universell utforming for ansatte og besøkende. Utfordringene har vært store med å få til løsninger, da store deler av bygget og utomhusområdene er fredet. Men rehabiliteringen av bygget har ført til bedre tilgjengelighet og brukbarhet for alle.

Fokusområder
Klare gangsoner. Riktig belysning. Bruk av kontraster i nye elementer, farger og materialer. Resepsjon, tilpasset rullestolbrukere og stående, utstyrt med teleslynge. Sittemøbler designet for rotunde og vestibyle, med varierende sittehøyde. Møblenes sterke farger gir god kontrast til granittgulvet og teak veggene. Markering av glass, designet foliering (alle glassdører i fasader). Oppmerksomhetsfelt og farefelt, reversibel løsning på fredede gulv (utføres i disse dager). Tydelig og konsekvent skilting (under utarbeidelse).

Heiser og løfteplattform tilpasset rullestolbrukere, blinde og svaksynte. Størrelse på heisene er endret. Heisene er forlenget for å gi tilgang til alle etasjer. I den fredede rotunden er nye heiskabiner tilbakeført i samme stil som de eksisterende, med gjenbruk av teak håndløpere og belistning. Heisfronten i rotunden er ny i alle etasjer, men gjenoppbygd med gjenbruk av eksisterende teakdører i front. Hvitmalt glass i midtpartiet gir en god kontrast til tablå. Ny heis i østfløyen ivaretar tilgjengelighet for kantine og trimrom.

God akustikk, håndløpere. Eksisterende håndløper i den fredede hovedtrappen i rotunden er bygget om for å etablere en kontinuerlig håndløper. Øvrige eks. og nye trapper er blitt tilført doble håndløpere. Hele bygget skal være tilgjengelig for alle.

Løsningene som er valgt er nyskapende. Fredningen og kravet til universell utforming er løst på en elegant og nyskapende måte. Vi har lagt vekt på gjenbruk av materialer og blitt inspirert av byggets former og utsmykning og reversible løsningene og materialer som ikke skader bygget. Løsningene er meget godt mottatt av Riksantikvaren, sier en tilfreds Thorvaldsen.

Ventilasjonstårn i hagen
Teknisk etasje lå tidligere i den inntrukne 7. etasjen. I forbindelse med ombyggingen har vi etablert et nytt teknisk rom over østfløyen plan 7. etasje (påbygg), samtidig som kjelleretasjen har blitt etablert som den nye tekniske etasjen. Ventilasjon og rørføringer er etablert i sjakter i kjernene av bygget med nye takoppbygg for luftinntak, over tak på nordfløyen. Jethetter over tak på det nye tekniske påbygget over østfløyen. Problematikken rundt disse løsningene lå i sydfløyen, hvor vi har et fredet styrerom i hele plan 7. Forstålig nok var det ikke akseptabelt for Riksantikvaren å etablere en sjakt eller rørføringer med ventilasjonskanaler gjennom dette rommet til byggets sydfløy.

– Løsningen ble et avkast- og inntakstårn på bakkeplan.

I og med at hagen også er fredet hadde Riksantikvaren sine meninger om utførelsen av ventilasjonstårnet. Her designet vi et element i cortenstål, sier Thorvaldsen avslutningsvis.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen