Nordmøringer satser på fellesfjøs

Bådalen Samdrift bygger i disse dager et fellesfjøs til en verdi av mellom 11 og 12 millioner kroner. Dette er den største enkeltinvesteringen innen landbruket på Nordmøre noen sinne, og vil være et bygg for fremtiden, skriver Tidens Krav.

To siloer kom på plass i forrige uke, og grunnarbeidene er snart ferdige. I månedsskiftet vil Brødrene Røsand starte oppsettingen av hovedbygningen. Bådalen Samdrift DA (delt ansvar) vil i løpet av våren 2005 være en realitet. Dersom hver enkelt skulle ha modernisert og investert i tilsvarende utstyr på sine gårder, hadde en ikke fått mindre arbeid. Det vil en oppnå med denne løsningen, forteller Knut Dyrseth, leder av Bådalen Samdrift. Da selskapet skulle stiftes, var det karene i Averøy Bygdeservice som tok initiativet. Alle i det aktuelle området i Bådalen ble forespurt, men en endte altså opp med de som hadde arbeidet sammen i Bygdeservice i noen år, pluss Lars Inge Gustad. Gustad fikk skilt ut tomten hvor bygget nå settes opp, den ligger midt i sentrum i øvre Bådalen. Tomten ble et naturlig valg ut fra beliggenheten. Fellesfjøset blir liggende som en naturlig del av lokalmiljøet, med gårdene rundt, sier Dyrseth. I tillegg til eierne, vil sønnene til Arild Bergem, Trygve og Øystein Bergem leie plass til buskapen sin. De har forpaktet gårder på Hoel og Nekstad. Lokalt finansiert Karene har søkt om rentestøttelån fra Innovasjon Norge (tidligere SND), men ellers har selskapet privat finansiering gjennom Romsdals Fellesbank. Prosessen har tatt tid, og det er faktisk gått fire år siden de første av oss bestemte seg for at vi ville satse på en samdriftsordning. Grunnen til at dette har tatt tid er at vi har villet sikre oss en best mulig løsning, samt at vi ønsker å gjøre dette på en effektiv og strukturert måte, forteller Dyrseth. Samdriftseierne har leid inn Egil Aukan for å koordinere arbeidet og skaffe alt de har behov for til enhver tid. Han har bygd både hus og driftsbygninger for flere av karene før, og er selv aktiv innen landbruket. Det er Egil som fordeler arbeidsoppgaver, og tyner det beste ut av hver enkelt, ler karene. Drift av fellesfjøset Karene har forpliktet seg i forhold til lån og avtaler for minimum 20 år fremover. Hver av eierne får betalt og arbeider i forhold til melkekvoten de har med seg inn i sameiet. Fra den dagen buskapen flytter inn i fjøset, er den felleseie. Kyrne er ikke lengre Joar eller Arild sine, men vi eier krøttera i lag, med delt ansvar. Det vil være slik at vi er minst to mann som arbeider i lag til enhver tid, og så arbeider vi etter en oppsatt turnus. Utrolig kjekt å kunne vite på forhånd når vi skal arbeide og når vi har fri, sier Dyrseth. I den nye melkegraven vil en kunne melke så mye som 20 kyr på en gang. Når fjøset står ferdig, vil 128 melkekyr få plass. Det vil kun bli påsett av kviger, og fellesfjøset vil selge oksekalvene mens de ennå er små. Kyrne har hele 65x32 meter å bevege seg på, så da fyller sameiet også mosjonskravet med god margin. Det blir et lausdriftsfjøs, der en ikke har dyrene ute på beite. Samarbeid Uten at vi hadde hatt de gode erfaringene med å arbeide sammen i Bygdeservice, hadde nok dette vært mer enn spennende for oss som nå har valgt å slå oss sammen. Alle ser frem til den dagen vi kan ta med buskapen og flytte inn i nyfjøset. Vi vet at vi trives med hverandre og liker å arbeide i lag. At vi er flere gjør at ansvaret ikke føles tyngende, og vi har noen å dele både de gode og mindre gode dagene med, sier Dyrseth. Samdriftsgjengen i Bådalen er utålmodig etter å komme skikkelig i gang, og de dukker gjerne opp på byggeplassen selv om de ikke er deres tørn. Dette er et prosjekt for fremtiden.