Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, ByggeindustrienNasjonalmuseet i Oslo, 21.5.2021.
Foto: Trond Joelson, Byggeindustrien
Opak

Opak

Artea

Artea

Bright

Bright

Zumtobel

Zumtobel

ChristianiaStillas

ChristianiaStillas

Windsor

Windsor

Etter sju års krevende byggearbeider – og enda lenger planleggingstid – har Statsbygg ferdigstilt Norges største og hittil dyreste kulturbygg. Museets 54.600 skreddersydde kvadratmeter vil ikke bare kunne by publikum på Norges viktigste kunstsamlinger, men vil også være et ressurs- og kompetansesenter som hele kunst-Norge vil få nytte av.

Fakta

Sted: Oslo

Prosjekttype: Kulturbygg

Bruksareal: 54.600 kvadratmeter

Oppdragsgiver: Kulturdepartementet

Bruker: Nasjonalmuseet

Byggherre: Statsbygg

Kostnadsramme byggeprosjektet: 6,150 milliarder kroner (2020-kroner)

Kostnadsramme brukerutstyrsprosjektet: 619 millioner kroner

Entrepriseform: Byggherrestyrte delentrepriser

Entreprenører: HAB Construction, AF Gruppen (AF Anlegg på råbygg, AF Byggfornyelse på innv. arbeider) og Caverion (Elektro, rør og ventilasjon)

Arkitekt og interiørarkitekt: Kleihues + Schuwerk, med bistand av Dyrvik arkitekter (prosjektoppfølging) og Østengen og Bergo som underleverandør på landskap

Interiørarkitekt deler av arealer: Cadi / Kaels Studio

Statsbyggs rådgivere: AFRY Norge, Magna Prosjekt, Metier OEC, Probea, Stema Rådgivning, T-2 Prosjekt, WSP Norge, OPAK

Rådgivertjenester: Rambøll Norge

Sideentreprenører, underentreprenører og leverandører: Rigg og drift: Karlsen & Nordseth Entreprenør l Leverandør naturstein tak og fasade: Hofmann Naturstein Gmbh l Fast innredning: Bosvik l Fasade lyshallen: Roschmann Konstruktionen aus Stahl und Glas GmbH l Gasslokkeanlegg: Nortronik l Inertluftanlegg: Hypoxic Technologies l Kuldeanlegg: Johnson Controls l Sjøvannsledning til varmepumpeanlegg: Alfa Dykk l Leveranse belysning: Zumtobel Lightning Norway l Sikkerhetsanlegg: Bravida l IKT-utstyr: NetNordic Communications l Sentraldriftskontroll/automasjon: Schneider Electric Norge l Heiser: Otis l Magasininnredning: Forster Metallbau Gesellschaft mbH l Utomhusanlegg: Skaaret Landskap l Natursteinsarbeider: Ellingard Naturstein l Takarbeider, isolering og membran: Follo Tak og Vedlikehold l Stillas: Christiania Stillas l Legging av naturstein på tak: Steen og Lund l Vinduer og dører: SOMMER Fassadensysteme - Stahlbau - Sicherheitstechnik GmbH & Co l Tømrer: Noveta l Leddheiseporter: Tore Jansen l Sedumtak: Bergknapp l Kjerneboring og betongsaging: R3 l Innredningsarbeider: Lindner l Mur- og flisarbeider: MPF Entreprenør l Parkett: Parkettgruppen Norge l Gulvstøp og påstøp i hvit betong: Thunberg Entreprenør l Maler: Artea Malermester l RTB: Maid4You l Metallarbeider: SIAS l Stålbraketter: Nordic Steel l Branntetting: Brann og Sikkerhetsforum l Stål: Tverli aut. Sveiseservice l Leverandør kalkstein: Xella l Gulvsparkling, trinnlydsgulv, flytsparkling for eikegulv: Gauksås Gulvstøp / Gulventreprenøren l Leverandør avrettingsmasse: Hey´di l Dørmontasje: Vinje Industri l Innredningsarbeider: Byggimpuls l Gulvsliping: Betotec l Gardiner og solskjerming: Notto Tekstil og Solskjerming l Byggtapetsering: Intep l Ståldører: Rapp Bomek l Forskaling: Hansmark l Maskiner og utstyr: Ramirent l Vakthold byggeplass: Securitas l Kjølerom: Buskerud Kulde l Datagulv: Sana Bygg l Løfteplattformer: TKS Heis l Leverandør isolasjon: Vartdal Plast l Leverandør tildekkingsmateriale: TK Plater l Lås og beslag: Certego l Betongleverandør: Unicon, Norbetong l Porter: Windsor l Av-teknikk til bygg og utstillinger: Bright Norway

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Nasjonalmuseet for kunst består av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet, Museet for samtidskunst og Riksutstillingene. Denne sammenslåingen ble etablert i 2003, men det er først nå alle samles under ett tak. Unntaket er Nasjonalmuseet – Arkitektur, som fortsatt skal holde til på Bankplassen i Oslo.

– De bygningene vi har holdt til i, hadde flere utfordringer, blant annet klima og sikkerhet. I stedet for å flikke på gamle historiske bygg, får vi nå et bygg som er skreddersydd vår aktivitet. Ønsket var et museumsbygg som kunne ivareta kunsten, publikum og de ansattes ve og vel. Både når det gjelder klimastyring, forsvarlig oppbevaring av kunst og sikkerhet, forklarer Jon Geir Placht, prosjektdirektør bygg og brukerutstyr i Nasjonalmuseet.

– Alle de funksjonsbehovene som museet hadde definert, er nedfelt i byggeprogrammet. Det er det prosjektet har forholdt seg til gjennom de ulike fasene av prosjektutviklingen. Selvfølgelig har det vært endringer underveis, men det har vi hatt systemer for å kunne håndtere, sier assisterende prosjektdirektør i Statsbygg, Tom Erik Strøm.

De store linjene

Et museumsbygg med mer hensiktsmessige og større arealer, tilpasset dagens krav, vært et etterlengtet behov i årevis. Det første virkelige steget skjedde i 2008 da Statsbygg kjøpte Vestbanetomta av Oslo kommune.

I 2009 ble den internasjonale arkitektkonkurransen utlyst. Blant 236 forslag ble tyske Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH utropt som vinner med sitt konsept forum artis året etter. Forprosjektet var ferdigstilt i 2012, mens Oslo kommune vedtok reguleringsplanen i 2013. Samme år vedtar Stortinget bygging og fastsetter kostnadsrammen til 5.327 milliarder kroner (2013-kroner).

Rambøll er flerfaglig rådgiver

Rambøll Norge ble i 2010 kontrahert i en prosjekteringsgruppe med ansvaret for all planlegging og prosjektering av byggeteknikk, VVS – teknikk, elektrotekniske anlegg, geotekniske fag, akustisk prosjektering, brannteknisk prosjektering. I tillegg støtteressurser som BIM-koordinator og Dak-operatør. Rambøll har siden oppstarten og frem til i dag gjennomført alle faser – skisse/forprosjekt, detaljprosjekt og oppfølging på byggeplassen sammen med byggeleder.

– Det har også medført ledelse, prosjektering og administrativ oppfølging med PGK-funksjonen. Koordinator for prosjekteringsgruppe var inkludert i oppgaven, forteller direktør bygg i Rambøll Norge, Bjørn Tore Landsem.

Som underkonsulent på geoteknikk engasjerte Rambøll NGI, som derved inngikk i teamet. I tillegg ble Erichsen & Horgen engasjert som VVS-konsulent i samarbeide med Rambølls egne VVS-rådgivere.

– Helt siden riggen ble etablert, har vi hatt et sterkt team på byggeplassen som har koordinert våre fagleveranser og inn mot arkitektgruppen. Vi fulgte også opp entreprenørene på byggeplass, selvfølgelig i et godt samarbeid med Statsbygg, sier Landsem.

Landsem forteller at tilstedeværelsen på byggeplassen med kort avstand mellom de ulike kontraktpartnerne og Statsbygg, ga gode forutsetninger for samhandling og koordinering for å få prosjektet satt i sentrum. Han nevner flere utfordringer, blant annet grunnforholdene og logistikken midt i bykjernen.

Men også de kompliserte tekniske løsningene, i et bygg fylt opp av kunstgjenstander som er svært følsomme for temperatur, lys og fuktighet var det stilt strenge krav til. I tillegg kommer avanserte sikkerhetstiltak.

Som hovedkonsulent har Rambøll planlagt og prosjektert entreprisene for de store grunn- og fundamenteringsarbeidene, byggeteknikk, rør-, ventilasjon inkludert blant annet kuldeanlegg, slukkeanlegg og sjøledningen. Elektroprosjekteringen inkluder elkraft, belysning, sikkerhet, nettverk, SD/automasjon, IKT, AV-utstyr og heis.

Altomfattende krav

– Kravene som stilles til det å ivareta kunstverkene i utstillingsarealene og magasinene, har også vært omfattede. Det er spesielle løsninger for å hindre branntilløp med blant annet ulike gassløsninger. Lyshallen var et spesielt tema, der våre lysdesignere jobbet intenst for å få til det uttrykket man har søkt å oppnå. Steinfasaden var også krevende, der vi faktisk måtte tegne inn hver stein for å til den riktige tilpasningen, sier Landsem.

Nasjonalmuseet er en av de største landbaserte kontraktene som Rambøll Norge har hatt. De tekniske utfordringene, der Rambøll også hentet inn intern kompetanse fra avdelinger i Danmark og England, vil gi rådgiverselskapet verdifull erfaring som kan tas med videre på nye kulturbygg.

– Vi er svært fornøyde med de leverandørene vi har hatt med oss, og de som vi har jobbet sammen med på andre kontrakter, understreker Landsem.

To grupper

– Det spesielle her er at vi har hatt to prosjekteringsgrupper med hver sin leder. En arkitekturfaglig gruppe der Kleihues + Schuwerk har støttet seg på ulike underentreprenører som Østengen og Bergo AS på landskapsutforming og Dyrvik Arkitekter AS. Mens Rambøll har brukt flere norske selskaper, og, særlig i tidligfase, kompetanse fra den internasjonale delen i selskapet, forteller Strøm.

Da Strøm skal nevne de utfordringene Statsbygg definerte i begynnelsen, er det nok å ta tak i; plasseringen i sentrum, grunnforholdene, organisering av prosjektet, riktig involvering av brukerne og det å få tatt riktige beslutninger underveis til riktig tid.

Hver fase sine utfordringer

– Organiseringen har hele tiden vært viktig – det å sette opp riktige prosesser i de riktige foraene med de rette aktørene. Vi ville være så effektive som mulig. I byggefasen ville vi først møte grunnforholdene, som kan gi store økonomiske konsekvenser dersom vi bommer. Mens vi etter råbyggsfasen skulle over på tett bygg. I den fasen ville vi få inn mange aktører på de tekniske fagene som vi skulle koordinere og få til å gå i takt. Hver sin fase har sine utfordringer, sier Strøm.

Kleihues + Schuwerk har også vært interiørarkitekter for vestibyle, bibliotek og butikken. Cadi AS og Kaels Studio AS har hatt ansvaret for bakbygget med kontorer, formidlingsarealer, konserveringsrom, verksteder og mottaksområder. Cadi har også bistått Statsbygg med å organisere konkurransen om designen på den nye museumsstolen.

I mars 2014 var det første håndfaste bevis på at byggingen endelig var i gang; da ble poplene som sto i en sirkel i ytterkant av Vestbanetomta, tatt ned.

Tilbaketrukket

Kleihues + Schuwerks løsning er et tilbaketrukket kompleks som omkranser de verneverdige stasjonsbygningene ut mot Rådhusplassen. Over en base med skiferfasader er det lagt et langstrakt, rektangulært volum, som med sin innvendige lyssetting vil være museets bumerke på kveldstid. Alabasthallen var opprinnelig tenkt kledd i alabast, men fikk av forskjellige årsaker heller en kledning av tynne marmorskiver mellom et lag av glass. I prosjektet går det 130 meter lange volumet nå under navnet Lyshallen.

En «lavmælt monumentalitet» er brukt om museets utforming og stedstilpasning. To andre nærliggende byggverksikoner i stein, Rådhuset i tegl og Akershus festning med sine solide steinblokker i stein, blir ikke nøytralisert eller satt i skyggen. Sett fra sør, med en opptrapping mot nordvest, vil de 54.600 kvadratmeterne føye seg inn i bybildet.

Landskapsutformingen har bidratt til å etablere kjærkomne byrom rundt museet. Med brede fortau, beplanting og varierte muligheter for å oppholde seg, blant annet i sittetrappen ned fra Dronning Mauds gate.

Arealet mellom hovedinngangen og de vernede stasjonsbygningene – Museumsplassen – danner et nytt, skjermet byrom. Det er meningen at den steinsatte Museumsplassen skal kunne fungere både for arrangementer eller som et utvidet utstillingsområde for museet.

I tillegg til det nye danske tuntreet på Museumsplassen, er det langs fasadene plantet flere felt med rådhusvillvin. Foran stasjonsbygningene, mot Rådhusplassen, kommer det eiketrær, mens det langs sykkelveien parallelt med Munkedamsveien allerede er plantet en rekke med lindetrær.

Ikke bare utstillingsrom

I tillegg til de om lag 13.000 kvadratmeterne og 90 rom med utstillingsarealer til formidling, er arealene i fem etasjer langs Munkedamsveien primært for de ansatte. Her ligger kontorer, atelierer og verksteder for konservering, utstillingsteknikk, fotostudio og snekkerverksteder.

– Her har vi laboratorier, røntgenrom og spesialrom for fernissering. Det er tilrettelagt med topp moderne utstyr, nettopp med tanke på at vi bygger et kompetansesenter som hele kunst-Norge vil få gleden av, sier Placht. Fordelt på flere etasjer er det også satt av cirka 7.000 kvadratmeter for forsvarlig magasinering av kunst.

Inn fra Museumsplassen kommer man først til en 462 kvadratmeter stor foaje, som også fører til Storsalen med plass til 300 stoler, der det kan avholdes kveldsarrangementer. I samme etasje ligger også en multimediesal, en butikk og en kafe.

Et stort kunstbibliotek er plassert i andre etasje, som vil være åpent for publikum, dog uten muligheter for hjemlån. I første etasje ligger to rom for temporære utstillinger. Lyshallen i tredje etasje har 7,5 meters himlingshøyde, med et areal på 2.400 kvadratmeter delt inn i tre volumer.

– Noe liknende er det få museer som har, forteller Placht. – Her kan vi få inn store utstillinger for samtidskunst, vi kan til og med bygge gater og deler av hus.

Når det gjelder materialvalget i interiøret, har fokuset vært på utstillings- og publikumsarealer. – Det skal være representativt og varig. Materialene er holdbare og krever lite vedlikehold. Det er stengulv, 3.600 kvadratmeter slipt betong, massiv eikeplank, treplater på veggene og tekstilhimlinger. «Eldes med verdighet» - var et begrep som lå til grunn i konkurransen, påpeker Strøm.

I publikumsarealene er det i tillegg til tysk eikeplank, benyttet cirka 6.000 kvadratmeter Muschelkalk på gulvene, som er en 230 til 240 millioner år gammel kalkstein hentet fra et steinbrudd i Tyskland. Den tålmodige kan finne små fossiler i kalksteinene flere steder i gulvet.

FutureBuilt

Strøm forteller hvor viktig det har vært for Statsbygg å få med kompetansen fra museenes ansatte, helt fra forprosjekt til nå ferdig bygg. Man har hele tiden vært enige om hvor man er, hvor man skal og hva resultatet skal bli.

– Vi jobbet mye med å heve miljøambisjonene i skisse- og forprosjektet. Opprinnelig var det et Energimerke B-bygg. Nå er det hevet til å være et forbildeprosjekt i FutureBuilt med et mål om 50 prosent reduksjon av CO2-avtrykket, samt at museet skulle være på passivhusnivå. Den gang var det ikke nedfelt en passivhusstandard. Den kom senere, men vi oppfyller den, påpeker Strøm.

Nasjonalmuseet har en svært sentral og attraktiv beliggenhet, vendt ut mot Aker Brygge, Akershus festning og Rådhusplassen. Fra å være en endestasjon på Vestfoldbanen frem til 1989, fungerte tomta noen år som parkeringsplass i strøket. Men jo mer sentrums- nær en beliggenhet er, desto større er gjerne også utfordringene knyttet til etablering av en stor bygningsmasse.

På to sider går trikken tett på, et knapt stenkast unna i nordvest ligger en rampe med tilførselsvei til E18. To gjenværende bygninger fra Vestbanestasjon, begge fredet, ligger kloss inntil prosjektet. Noe sånt som 12 millioner personer passerer byggeplassen i året.

Alt inntil et område der det i årevis skulle foregå enorme byggearbeider med store anleggsmaskiner, og ut- og inntransport av masser og varer. Det stiller strenge krav til publikumshåndtering og trafikkavvikling.

Vanninnsig og tunneler

Første entreprenør i gang på Vestbanetomta, og som fikk stifte bekjentskap med logistikk og grunnforhold, var HAB Construction AS i mars 2014. Deres tre kontrakter, K202, K203 og K204, omfatter etablering av byggegrop, omlegging av infrastruktur, samt peling og boring.

– Da vi startet omleggingen av infrastrukturen, hadde vi ikke så dype utgravinger, så det var heller ikke så store utfordringer, forteller leder for industri i HAB Construction, Øyvind Trydal.

– Halve tomta var fjell og halve var kvikkleire. Store arealer der vi gravde hadde sensitiv kvikkleire med høyt vanninnhold. I overgangen mellom fjell og kvikkleire lå det et morenelag som førte mye vann.

– Hele byggegropa ble spuntet, men det var ikke mange meterne bort til sjøen, så vi hadde utfordringer med vanninnsiget, Å foreta sprenging på tomta var helt uaktuelt; Operatunnelen og E18 i to løp og VEAS´ hovedkloakkledning går tvers gjennom tomta. Der var det ikke mer enn noen få meters klaring. Løsningen ble kalkstabilisering og seksjonsvis utgraving, for så å pigge ut fjellet, forklarer Trydal.

Med en utgraving ned til 7,5 meter under havnivå ble det i alt 107.000 kubikkmeter masse som måtte fraktes vekk.

– Store mengder masse ble ikke fraktet lenger enn til Filipstad på biler, der de ble lastet over på båt og fraktet til Holmestrand. Der ble de brukt til å forsegle det gamle deponiet på Langøya. Det var en vinn vinn-situasjon; vi sparte både CO2-utslipp og miljøet for store belastninger på veinettet, forteller Trydal.

Deler av Nasjonalmuseet ble fundamentert på stålkjernepeler, og ligger på en to meter tykk bunnplate.

Råbygget i gang

– Vi så at logistikken, med et så stort bygg midt i sentrum, ville bli krevende. Størrelsen og dimensjonene ville også gi konsekvenser på hvilke samarbeidspartnere som hadde god gjennomføringsevne og som vi visste ville kunne levere på tid og til den kvaliteten som var forventet, sier økonomisjef i AF Byggfornyelse, Carl Falck.

AF Gruppen har hatt tre kontrakter med Statsbygg. K204 var råbyggskontrakten som innebar plasstøpt kjeller og et tverrgående volum på fem etasjer. Denne kontrakten, der det i alt ble brukt 40.000 kubikkmeter lavkarbonbetong, ble utført av AF Anlegg. De to neste kontraktene, K205 Tett bygg og K206 Innvendige arbeider, ble utført av AF Byggfornyelse. AF Gruppens totale kontraktsverdier med Statsbygg har vært på cirka 1,2 milliarder kroner.

– Vi har satt på våre beste ressurser. Kompleksiteten i bygget var krevende, med høye krav til kvalitet og sluttfinish, og til hvordan det skulle se ut. Det har også vært et bra trykk på HMS-arbeidet, der har vi utviklet oss og hevet nivået, sier Falck.

K206 omfatter alt av de bygningsmessige arbeider innvendig. Museets materialvalg er preget av de strenge kravene til klimagassutslipp, av minimering av helse- og miljøfarlige råstoffer og egenskaper som påvirker både ute- og innemiljøet.

– Med en tysk arkitekt, så er det ikke til å legge skjul på at flere av løsningene som var beskrevet, ikke har vært like lett å finne i Norge. Derfor har vi måttet gå ut internasjonalt på en rekke leveranser, i tillegg til de norske aktørene vi har knyttet til oss, avslutter Falck.

AF Gruppens K204-kontrakt beskriver et råbygg med plasstøpte konstruksjoner.

– Det ble en utfordring med fremdriften, det tok tid å støpe alle etappene. AF Gruppen opplevde også at deres underentreprenør på betongarbeider, Submet, gikk konkurs. Da så vi en mulighet for å hente inn den tapte tiden. Sammen med AF Gruppen kom vi frem til en løsning med prefabrikkerte dekker og vegger i bakbygget. Det ville gi samme funksjon, men en raskere produksjon. Det var et riktig grep, siden vi ikke tapte ytterligere tid, forklarer Strøm.

Oppvarming og kjøling blir ivaretatt gjennom en varmepumpe som henter sjøvann 200 meter ut i fjorden for Aker Brygge. Inntaket ligger på cirka 20 meters dybde.

Riktig klimatiske forhold

Strøm forteller at store deler av arealene er klimatiserte, med krav til riktig luftfuktighet. Både sommer og vinter kan ha krav knyttet til oppvarming og kjøling. Det kan da bli et vekselsvis behov for å holde korrekt kombinasjon av temperatur og luftfuktighet i arealene.

– For oss er det viktig at fuktighet og temperatur er så stabile som mulig, og at endringene skjer så sakte som mulig. Brå forandringer gjør at materialene jobber hurtigere. Resultatet kan være at man for eksempel får krakeleringer i malerier, sier Placht.

Derfor opereres det med et mål på 50 prosent luftfuktighet, med en variasjon på pluss minus fem prosent i døgnet. Det overordnede kravet til temperaturen er pluss minus to grader, avhengig over hvor man er i bygget.

Hovedklimasystemene som skal ivareta kunsten er plassert i kjelleren, med en teknisk mellom- etasje som forgreiner alt av teknikk rundt i bygget.

– Vi har ikke egne tekniske sjakter, forklarer Strøm. – Teknikken går vertikalt fra en teknisk mellom- etasje. Hele veggen er en teknisk sjakt med tilluft og avtrekk. Systemene i kjelleren sørger for at riktig luftfuktighet føres inn, den skal skape det riktige inneklimaet for kunsten. Nasjonalmuseet er teknisk sett et svært komplisert bygg, der det er lagt ned mye arbeid i prosjektering og optimalisering. Vi kommer fortsatt til å kjøre mye tester fremover, sier Strøm.

Belysning

For Nasjonalmuseet og Placht var lyssetting og lysdesign svært viktig. Mens det i forprosjektet var beskrevet lysstoffrør og glødepærer, er det nå LED-lys overalt.

– Kunstbelysningen er en brukeranskaffelse, der vi utfordret alle leverandørene internasjonalt. Resultatet er at man har kommet opp med en ny standard – en high-end galleribelysning. Den er vesentlig mer skånsom når det gjelder UV-stråler, og har også en bedre fargekonsistens, sier Placht om de flyttbare spotene i utstillingsrommene.

I utstillingsområdene i andre etasje er det installert overlyshimlinger med tusenvis av skjulte dioder over. Overlyset skaper en kunstig dagslyssituasjon, der fargetemperaturen og styrken i diodene kan justeres individuelt.

Det er ikke lettere for Statsbygg å forutse den teknologiske utviklingen enn det er for alle oss andre.

– Det er vanskelig å se om ny teknologien kommer så raskt at den kan tas inn i prosjektet. Eller om man må ta til takke med løsninger fra i fjor. Når det gjelder belysning har vi fått med oss den utviklingen som har vært på feltet gjennom hele prosjektet. At vi skal ha med oss det siste innen den teknologiske utviklingen, har ligget inne som et premiss i noen av de kontraktene vi har inngått, presiserer Strøm.

Lyshallen

– Arkitektens visjon er at man skal få det naturlige lyset inn i lyshallen. Men det kan by på problemer for oss med for eksempel papirutstillinger som ikke tåler mye lys. Da må det finnes måter å kontrollere lysnivået på. Samtidig som vi ønsker noe kunstlys, altså effektlys for å fremheve kunstverkene. Lyshallen er et nybrottsarbeid, vi var opptatt av å ha gjennomsiktighet, men det måtte være kontrollerbart, slår Placht fast.

Den prosjekterte løsningen med å bruke alabast i alle lyshallens fasader, viste seg å gi tekniske utfordringer. Andre alternativer måtte vurderes, der en god estetisk løsning skulle balanseres opp mot kvaliteten og kostnadene.

– Dersom det blir valgt løsninger som noen har utført før, vet man at det er holdbart over tid. Vi vurderte løsninger som har vært brukt mye, men anså dem til å kunne bli litt monotone, forklarer Strøm.

En variant med resirkulert glass, som arkitekten også bifalt, trodde man var en god løsning. En prøvebygging på 15 kvadratmeter ble satt opp utenfor München. Der viste det seg at glasset hadde krakelert i løpet av en varm sommer. For å gjøre en lang historie kort: løsningen viste seg å bli en fire millimeter tynn marmorskive fra Portugal mellom de to ytterste glassplatene. Den halvt gjennomskinnelige og hvitaktige effekten man ønsket, er oppnådd.

Fra ytterst til innerst består vinduene i lyshallen av to glasskiver med en tynn marmorskive i midten, deretter et glass med god U-verdi. Innerst er det syv lag med sikkerhetsglass. De mange glassene gjør at vekten per vindu er cirka ett tonn.

Et poeng fra arkitektens side er at glassfasadene i Lyshallen skal kunne lyssettes på kveldstid. På baksiden av det utvendige glasset, er det installert 10.000 justerbare LED-lys inne i veggen. Fra innsiden er hele hallen kledd med et Ikke-gjennomskinnelig glass. Det skal skjule teknikken, men også bidra til å spre det innkommende dagslyset.

Fasadestein fra Oppdal

I alt er det brukt 20.000 kvadratmeter med norsk skiferstein i fasadene og på vegger inne. I tillegg kommer 5.800 kvadratmeter skifer som er lagt på takflatene. Skiferen er en lagdelt metaforf kvartsittskifer, som skal være ekstremt hard og slitesterk. For enkelte kan den fra avstand muligens virke noe grå og anonym, men på nært hold avslører den detaljer og variasjoner.

Steinen ble fraktet til kontraktspartner Hofmann Naturstein i Tyskland for prosessering. Ut i fra plassering i fasaden er hver stein tenkt ut i detalj. På strategiske steder i betongfasadene er det montert 1.600 unike stålbraketter, som holder steinene på plass.

Åpningen av museet har blitt utsatt en rekke ganger, blant annet grunnet kritiske leveranser som prosjektet var avhengig av; sikkerhetsdører og deler av et teknisk anlegg.

– Halen på prosjektet har også blitt lenger på grunn av koronaepidemien, fordi det var en rekke sentrale aktører og leverandører utenfor landets grenser, sier Strøm.

Slik det ser ut nå, går det mot en åpning i 2022. Nasjonalmuseet anslår at 750.000 besøkende vil finne veien til den tidligere Vestbanetomta hvert år, der cirka 5.000 kunstverk vil bli stilt ut.