Les Byggeindustrien digitaltFra en fattig fetter har Russland blitt en stadig rikere storebror i nord. I det 15 år lange Barentssamarbeidet har det å få fart på næringsutvikling over grensen vært en øm tå. Slik er det ikke lengre. Mer enn 100 norske bedrifter som sysselsetter over 1000 mennesker har etablert seg i Murmansk-området.
- For fire-fem år siden var nær halvparten av prosjektene vi ga støtte til næringsprosjekter. Nå er de nede i 16 prosent. Vi vil i framtiden tone ned den rene næringsstøtten og oppgradere folk-til-folk-samarbeidet, miljøprosjekter og ikke minst kultur, sier lederen for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen.
Positiv evaluering
Rafaelsen mottok tirsdag en evalueringsrapport der Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) har gjennomgått prosjektstøtten gjennom Barentssamarbeidet i årene 2002-2006. Rapporten er positiv både til bruken av penger og i vurderingen av prosjektene som sådan.
- Bestått med veldig god margin, er dommen NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen feller etter å ha tatt et grundig dypdykk i 14 av prosjektene som har fått støtte fra Barentssekretariatet. De aller fleste prosjektene dreier seg om delfinansiering. Mer enn 55 intervjuer er gjennomført i Norge og Russland i tillegg til en grundig webbasert spørreundersøkelse blant 140 prosjektdeltakere.
Begge veier
Jørn Holm-Hansen finner at deltakerne opplever at det skjer en kompetanseoverføring - begge veier.
- Ni av ti prosjekter inneholder kompetanseoverføring fra Norge til Russland. Men hele åtte av ti prosjektdeltakere sier det overføres kompetanse fra Russland til Norge, sier Holm-Hansen.
Det mest sentrale utbyttet av prosjektsamarbeidet er ifølge Holm Hansen at det bygges kontakter og nettverk over grensene.
Undersøkelsene tar for seg årene 2002-2006, en periode preget av stor endring i Barentsregionen som nå opplever både stor oppmerksomhet fra hovedstedene og en petroleumsboom.
Følger med
Ifølge Holm-Hansen har staben i Barentssekretariatet klart å følge godt med på utviklingen. Da Barentssamarbeidet ble startet i 1993 var det et stort poeng å få til samkvem med russerne. Nå har man gått atskillige skritt videre.
- Man slipper ikke lengre gjennom prosjekter som innebærer overføring av materiell til russerne. Det blir helt feil å sende utstyr og drive innsamlinger. Vi må begynne å tenke annerledes, sier han.
I rapporten anbefaler NIBR at man må jobbe for å få en økt russisk medfinansiering, at finnene og svenskene må trekkes tettere med i samarbeidet, og at også ytterområdene av Barentsregionen trekkes mer med. I dag skjer veldig mye av samarbeidet i aksen Kirkenes-Murmansk.
- Det blir også viktig å passe på at prosjektene ikke framstår som en subsidiering av norske næringsinteresser som kan gå på bekostning av russiske interesser, sier Jørn Holm-Hansen.