N-bygget, NTNU Gjøvik

Prosjektleder André Skjelstad og anleggsleder Amal Issa i Betonmast Innlandet har grunn til å være fornøyd med gjennomføringen av prosjektet.

– De strenge kravene fra byggherren har løftet oss, sier prosjektleder André Skjelstad i Betonmast Innlandet.

Fakta

Sted: Gjøvik

Prosjekttype: Undervisning-, laboratorie-, verksted- og
kontorbygg

Bruttoareal: 4980 kvadratmeter

Byggherre: Statsbygg

Byggherreombud: Norconsult

Totalentreprenør: Betonmast Innlandet

Kontraktsum eks. mva.: 124 millioner kroner

Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter

Rådgivere: RIB: SBG Byggprosjekt l RIE og BIM koordinator: Sivilingeniør SV Bolkesjø l RIBr: Firefly l RIV l Ingenia lRIAku: Brekke & Strand Akustikk l RIG: Løvlien Georåd l RIM: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: Ventilasjon: Hamstad l Rørlegger: Knut Malmberg l Elektro: Eltera l Automatikk: Sauter Norge l Heis: Orona Norway l Prefab betong og stål: Opplandske Betongindustri l Grave- og utomhusarbeider: Gjøvik Graveservice l Lås, beslag, adgangskontroll: Certego l Stor-
kjøkken: Maestro Storkjøkken l Taktekking: Byggpartner l Prefab ytterveggselementer i tre: Ringsaker Vegg- og Takelementer l Solavskjerming og blendingsgardiner: Vental Hunter Douglas Project l Innbruddsalarm: Nokas l Trevinduer med alukledning: Lian l Glass- og aluminiumsfasader: Norske Metallfasader l Systemhimlinger og systemvegger: Tøftum Innredning l Blikkenslager: Edvind Hansen l Trapper, rekkverk, gangbruer: Ivar Bråthen Mekaniske l Maling, gulvbelegg: Løten Malerverksted l Flytsparkling: Mjøs-Produkter l Ytterdører i stål: Rapp Bomek l Brannisolering og tetting: Syljuåsen l Innvendige vegger: Østlandske Gipsmontasje

Betonmast Innlandet overleverte nylig N-bygget ved NTNU på Gjøvik til Statsbygg. Undervisning-, laboratorie-, verksted-, og kontorbygget på nesten 5000 kvadratmeter er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, og er en viktig brikke for å håndtere et økende antall studenter i innlandsbyen.

Prosjektleder Reidar Søbstad i Statsbygg er godt fornøyd med bygget. Han mener dette har vært et prosjekt hvor det er vanskelig å finne noe som ikke har fungert.

– Etter min mening har dette vært et vellykket prosjekt fra a til å. Betonmast Innlandet har sørget for at prosjektet har blitt en trygg reise, og vi har også hatt et bra byggherreombud i Norconsult. Vi sitter nå igjen med et flott bygg som scorer høyt på satsingsområdene til Statsbygg, blant annet miljø og HMS, sier han.

Prosjektleder André Skjelstad i Betonmast Innlandet er også tydelig fornøyd med gjennomføringen av prosjektet. Han beskriver samarbeidet med Statsbygg som meget givende.

– Statsbygg sitter på veldig mye kompetanse og de setter strenge krav til oss som entreprenør, og det liker vi. Vi føler de strenge kravene fra byggherren har løftet oss på viktige områder som HMS, miljø og energi, sier han.

Evalueringsmøte

Skjelstad beskriver kommunikasjonen og tonen i prosjektet som meget god og han mener de involverte aktørene har klart å holde på samspillsfilosofien gjennom hele prosjektet. Dette fikk totalentreprenøren bekreftet da de i sluttfasen arrangerte et evalueringsmøte sammen med byggherre, bruker, prosjekterende, arkitekt og de største underentreprenørene.

– Det vanlige er samhandlingsprosess og teambuilding ved oppstart, mens evalueringsmøte ved prosjektslutt er langt mer uvanlig. Et slikt møte er viktig med tanke på å få satt søkelyset på hva som har fungert og hva vi kan gjøre bedre neste gang. I dette prosjektet fikk vi inntrykk av at de fleste sitter igjen med mye positivt og det er selvsagt gledelig for oss som totalentreprenør, sier han.

Fikk SHA-pris to ganger

N-bygg prosjektet er gjennomført uten skader med fravær og har generelt utmerket seg på HMS-området. Prosjektet har som kjent blitt hedret med Statsbyggs prestisjefylte SHA-pris «Den gylne hjelm» to ganger.

Gullhjelmen, som Statsbygg deler ut to ganger i året, blir gitt til de prosjektene som scorer best i Statsbyggs omfattende SHA-inspeksjoner. Prisen fås til odel og eie hvis prosjektet vinner tre ganger, og det er det kun Regjeringskvartalet som har klart. Av de 19 «gullhjelmene» Statsbygg har delt ut siden 2008, er det nå Høgskolen i Vestfold og N-bygget ved NTNU på Gjøvik som står med to priser. N-bygget har også sjansen til å få den for tredje gang.

– Alle har kommet trygt hjem i prosjektet, og det er det aller viktigste, sier Skjelstad, som ikke legger skjul på at det er stort for entreprenøren og prosjektet å vinne en slik prestisjepris to ganger.

– Betonmast og deres samarbeidspartnere har gjort en kjempejobb på SHA-området. SHA er meget viktig for Statsbygg og vi er avhengig av gode leverandører for å løfte bransjen på dette området, tilføyer Reidar Søbstad.

Bruk av robot for boring av hull i dekke, var ett av SHA-tiltakene som ble trukket frem da prosjektet fikk «den gylne hjelm». Ifølge André Skjelstad sørget roboten for en betydelig helsegevinst i form av mindre belastende arbeid.

– Bruk av robot til hulltaking i dekkene fungerte bra. Punktene hvor det skulle bores ble tegnet i BIM, noe som med andre ord krever dette stor nøyaktighet fra de prosjekterende. Punktene ble lagt inn i en database som roboten boret etter. Vi har brukt cirka 90 prosent av hullene og det er veldig bra, forteller prosjektlederen.

Stram fremdrift

Betonmast Innlandet har brukt cirka 20 måneder på å ferdigstille N-bygget på Gjøvik. Ifølge Skjelstad var valget av prefabløsninger viktig for å greie den stramme fremdriften i prosjektet. Opplandske Betongindustri har levert både hulldekker og innervegger i prefabrikkert betong, og fra andre etasje og opp er det prefabrikkert yttervegger i tre som Ringsaker Vegg og Takelementer har produsert.

– Vi hadde tett bygg tre uker etter at vi startet med yttervegg-
ene. Skulle vi gjort det samme på plassen hadde det fort tatt tre måneder, fastslår Skjelstad.

Nullenergibygg

Ifølge Statsbygg er N-bygget et tilnærmet nullenergibygg, og det skal bruke cirka 25 prosent mindre energi enn ett passivhus. Solcellepanel på taket og fjernvarme er blant energitiltakene som er benyttet i prosjektet. André Skjelstad sier det er gjort en rekke grep for å få ned energibehovet, og trekker blant annet frem lekkasjetall som viser at tetthetskravet ble bestått med glans.

– Passivhus har et tetthetskrav på 0,6. Vi gjennomførte målinger som viste en tetthet på 0,27. Så lavt har vi aldri vært, sier han.