Motstridende rapporter om drivemetode - derfor valgte Oslo kommune TBM i milliardprosjekt

Før jul fortalte Byggeindustrien at 7 av 11 personer i prosjektledelsen i hovedstadens 12,5-milliardersprosjekt «Ny vannforsyning Oslo» er innleide konsulenter med bakgrunn fra Bane NOR og Follobanen.

Fem av konsulentene har jobbet på TBM-delen av Follobane-prosjektet.

Etter at saken ble kjent ble etatsdirektør Anna Maria Aursund innkalt til møte hos byrådsavdelingen og byråden for å gi en grundig redegjørelse om innleie av konsulenter.

Byrådet ville også vite bakgrunnen for at tunnelboremaskiner ble valgt for den 19,5 kilometer lange råvannstunnelen som går fra Holsfjorden i kommunene Lier og Hole kommune, via Bærum til Oslo kommune.

Konseptet med TBM og betongsegmenter er brukt på Follobanen i Norge, men internasjonalt er dette en løsning som brukes i stort omfang.

Foreløpig er det ikke avgjort hvilken entreprenør som får TBM-kontrakten i prosjektet.

Anbudsåpningen for entreprisen E05 skulle etter planen ha funnet sted 2. november i fjor, men tilbyderne fikk forlenget frist til 23. november.

Ifølge Doffin-utlysningen har entreprisen E05 på råvannstunnelen en beregnet verdi på 1,9 milliarder kroner.

Kommunens rådgiver anbefalte konvensjonell driving

Men det var ikke gitt at det var TBM som skulle være drivemetoden i prosjektet.

I 2017 ble kommunen anbefalt av rådgiverne Multiconsult og Cowi å ta i bruk konvensjonell drivemetode i råvannstunnelen.

I redegjørelsen for metodevalg til byrådet skriver Vann- og avløpsetaten at de ble overrasket da kommunes rådgivere valgte å gå imot konseptvalgutredningens anbefaling om TBM og i stedet gå videre med et forprosjekt basert på konvensjonell sprengning av hele råvannstunnelen.

Dette kommer også frem i utfyllende informasjon Byggeindustrien har fått om metodevalget fra Vann- og avløpsetaten og prosjektledelsen i Ny Vannforsyning Oslo.

Vurdering av traséer og drivemetoder for råvannstunnelen har vært utført i regi av VAV i en årrekke.

«Det er grunn til å merke seg at TBM har vært den valgte drivemetoden for råvannstunnelen helt siden rapporten fra Statkraft Anlegg i 1996. Entreprenørbransjen og mange av de store norske konsulentfirmaene har alltid oppfattet råvannstunnelen som et opplagt TBM-prosjekt. Siden Statkraft Anleggs rapport har NCC Tunnelling, gruppen (Norconsult, Sintef og Niva), Cowi med hjelp fra Amberg og Konseptvalgutredningen utledet bruk av TBM eller valgt TBM som det beste alternativet for utførelse av råvannstunnelen. Det var først i november 2017 at gruppen Multiconsult og Cowi overraskende for VAV anbefalte å gå videre med et forprosjekt basert på konvensjonell sprengning av hele råvannstunnelen», skriver Vann- og avløpsetaten i redegjørelsen til byrådet.

Tre rapporter

Kommunens rådgivere Multiconsult og Cowi hadde gjennom tre rapporter fra november 2017 og juni og oktober i 2018 holdt fast ved at konvensjonell metode med boring og sprengning ville være det rimeligste og minst risikofylte valget for den nesten 20 kilometer lange råvannstunnelen.

«I forprosjektet anbefales at råvannstunnelen drives med konvensjonell boring og sprengning. Konseptvalgutredningens løsning med tunnelboremaskin anbefales ikke fordi man anser risikoen med denne metoden for høy da den ikke er utprøvd med så store vanntrykk som vil opptre i dette området», heter det blant annet i en utgave av Multiconsult- og Cowi-rapporten som er datert 15. juni 2018.

Grove fremdriftsvurderinger rådgiverne i Multiconsult og Cowi gjorde, indikerte seks måneder kortere byggetid for TBM enn med konvensjonell driving.

Men begge løsningene var ifølge rapporten innenfor aktuell og akseptabel prosjektplan for prosjektet.

Tredjeparts verifikasjon fra eksperter

VAVs styringsgruppe i prosjektet, som er ledet av vann- og avløpsdirektør Anna Maria Aursund, mente Multiconsult og Cowis rapport ikke var godt nok drøftet og dokumentert.

VAV hentet derfor inn ekstern eksperthjelp fra NTNU og Sintef for å få gjennomført en tredjeparts verifikasjon av rapporten.

I et notat pekte tunnelekspertene professor Amund Bruland fra NTNU og professor Eivind Grøv fra Sintef på over 20 uklare forhold i Multiconsult og Cowis rapport og konkluderte med at rapporten ikke ga et godt nok grunnlag for å velge drivemetode.

 «VAV fant i tillegg at Multiconsult og Cowis rapport detaljerte bare entreprisekostnader og ikke byggherrekostnadene. Det er store byggherrekostnader i disfavør av konvensjonell sprengning sammenlignet med TBM-boring, nesten 400 millioner kroner i forskjell, og disse kostnadene påløper primært på byggeledelse. Ved drenert lining kan TBM kostnadene også reduseres med 50 mill. kroner. Dessuten tok ikke MC/Cowis rapport hensyn til det faktum at Oslo kommune pålegger etatene å evaluere normalt med vekt 30 % på miljø samt at kvalitet likedan bør vektes 30 %», skriver Vann- og avløpsetaten i sin redegjørelse.

Ny rapport

Etter tredjepartsvurderingen fikk professorene Bruland og Grøv sammen med konsulenten Thor Skjeggedal i Skjeggedal Construction Services (SCS) i oppdrag av kommunen å kostnadsberegne ulike alternativer for råvannstunnelen basert på både byggherrekostnader og entreprisekostnader.

Rapporten konkluderte med at entreprisekostnadene for konvensjonell sprengning var 277 millioner kroner dyrere enn TBM-alternativet. Med byggherrekostnader ble spriket enda større.

«Deres vurdering av byggherrekostnader samt andre kostnader utenom entreprisekostnader viste at konvensjonell sprengning var 529 mill. NOK dyrere enn TBM-alternativet. En prisforskjell som hovedsakelig skyldes behov for økt bemanning som normalt dekkes ved innleie fra for eksempel rådgivermiljøet samt økte kostnader for detaljprosjekteringen», skriver VAV i redegjørelsen.

Unngår ekstra påhugg

Prosjektledelsen peker også på at sprengning av råvannstunnelen ville krevd et ekstra påhugg og en lang adkomsttunnel på Steinshøgda. Med bruk TBM unngår man det.

«Påhugget ville vært lokalisert ved markagrensa i Bærum og krevd midlertidig deponering av masser innenfor selve markagrensa, pluss fremtidig transport i Bærum i forbindelse tømming av deponiet. Med TBM som drivemetode unngås tverrslaget, deponering i marka og transport i nærområdene. TBM-drift medfører mindre ytre miljøpåvirkning enn sprengning. TBM som drivemetode fjerner behovet for tverrslag på Steinshøgda», forklarer VAV.

Prosjektledelsen vurderte alle rapporter for styringsgruppen

Med motstridende rapporter på bordet, ble prosjektledelsen i Ny vannforsyning Oslo i desember 2018 anmodet av vann- og avløpsdirektør Anna Maria Aursund å vurdere alle drivemetode-rapporter som forelå og gi sin innstilling til styringsgruppen i prosjektet.

Den oppsummerende rapporten ble skrevet av prosjektdirektør Steinar Johannessen og daværende prosjektleder for råvannstunnelen og nåværende prosjektleder for rentvannstunnelen i prosjektet, Fredrikke Syversen.

Rapporten ble drøftet i et møte mellom prosjektledelsen og styringsgruppen 6. februar i 2019. Samme dag ble valget om drivemetode tatt.

«Boring med to TBM-er, en fra Huseby og en fra Vefsrud, gir korteste byggetid og laveste estimerte kostnader av de vurderte D&B og TBM-alternativene. TBM utpeker seg som det mest HMS-vennlige alternativet. TBM som drivemetode fremstår således som det mest robuste totalt sett. Prosjektledelsen vurderer at usikkerhetselementene ved de to drivemetodene ikke adskiller seg vesentlig. Begge metodene er teknisk gjennomførbare. Prosjektets usikkerhetsvurdering går i klart favør av TBM», skriver prosjektledelsen i sin anbefaling som styringsgruppen i Vann- og avløpsetaten valgte å følge.

VAV: Konvensjonell sprengning vesentlig dyrere

I redegjørelsen til Oslo-politikerne skriver VAV følgende om konklusjonen:

«VAV konkluderte ut fra NTNU/Sintef/SCS’ rapport, og tidligere rapporter i favør av TBM, at konvensjonell sprengning med overveiende sannsynlighet var vesentlig dyrere enn TBM-alternativet. Denne konklusjonen ble presentert for styringsgruppen i en egen rapport sammen med prosjektets vurdering av Multiconsult og Cowis andre ankepunkter i favør av konvensjonell sprengning. Styringsgruppen besluttet, etter en grundig vurdering av Multiconsult og Cowis rapport, som de allerede hadde fått tilgang til første gang i 21.11.17, samt vurderingene og innstillingen fra prosjektorganisasjonen, at drivemetoden tunnelboring skulle legges til grunn i den videre prosjekteringen og utarbeidelse av konkurranseunderlaget», skriver VAV.

Ny evaluering

I etterkant av styringsgruppens vedtak har NVO gjort en ny evaluering av fremtidsplanene for alternativene sprengning og TBM.

Denne evalueringen er basert på nye vurderinger av inndrifter og tall fra Skanskas kontrakt for sprengningsarbeidene for NVO.

Ifølge VAV vil TBM gi en ferdigstillesesdato for råvannstunnelen 1. august i 2026, mens man med sprengning ville endt med ferdigstillelse 8. mars 2029.

– Med bruk av sprengning for råvannstunnelen ville NVO kunne settes i drift 20 måneder etter Mattilsynets pålagte dato for ferdigstillelse. Dette i seg selv ekskluderer sprengning som drivemetode for råvannstunnelen, konkluderer VAV.

De mener også livsløpsperspektivet taler til fordel av TBM.

«Uavhengig av drivemetode skal man se på prosjektet i et livsløpsperspektiv og hensynta økonomiske kostnader ved valg av vannsikringsløsning, og mens tradisjonell boring og sprengning noen ganger kan være en billigere løsning i utbyggingsfasen, vil TBM-tunneler i mange tilfeller være billigere om man ser på hele tunnelens livsløp», skriver VAV og begrunner det slik:

• Behov for oppgradering av tunnelen over 100 år er vesentlig mindre med betongkledning i en TBM tunnel

• Risiko for innlekkasje av forurenset vann i tunnelen er vesentlig mindre med betongkledning i en TBM tunnel

• Risiko for ras i tunnelen er vesentlig mindre med betongkledning i en TBM tunnel

• Risiko for setningsskader på konstruksjoner og natur over/under bakken er vesentlig mindre med betongkledning i en TBM tunnel

Miljø

Vann- og avløpsetaten peker også på miljø som et viktig argument for bruk av TBM i prosjektet.

«Fra 1.1.2025 skal alle kommunens bygg- og anleggsplasser være utslippsfrie, og transport av masser skal gjøres utslippsfritt eller ved hjelp av biogassteknologi. Inntil 2025 vil kommunen bruke tildelingskriterier for å premiere utslippsfrie løsninger. Driving av råvannstunnelen vil pågå etter 1.1.2025. Pr. i dag er bruk av TBM fortsatt det eneste alternativet som vil kunne oppfylle en 100 % utslippsfri byggeplass med elektrisk drift av TBMene, elektrisk drift av transportbånd for massetransport i tunnelene og lokomotiver med batteridrift for transport av materiell i tunnelene», skriver VAV i redegjørelsen.

VAV trygge på metodevalget

Byggeindustrien har vært i kontakt med rådgiveren som viser til kommunen for kommentarer om prosjektet.

På spørsmål om hvorvidt prosessen var krevende med ulike rapporter og konklusjoner på bordet, svarer Vann- og avløpsetaten følgende i en e-post til Byggeindustrien:

– Vi er trygge på at vi har gjort gode og grundige vurderinger av metodevalg. TBM har vært den anbefalte metoden for råvannstunnelen siden Statkraft anleggs rapport fra 1996. Multiconsult og Cowis rapport var den eneste som anbefalte en annen løsning. Styringsgruppen i prosjektet fant etter nærmere evaluering at rapporten ikke var godt nok drøftet og dokumentert og involverte derfor NTNU Sintef, skriver assisterende prosjektdirektør Nils Vidar Rystad i en epost til Byggeindustrien.

– Har uenighetene mellom rådgiver og byggherre påvirket samarbeidet senere i prosjektet?

– Ikke slik vi opplever det. Vi har et godt og konstruktivt samarbeid med rådgiverne og er meget fornøyd med vår rådgivergruppe MCA. (Multiconsult, Cowi, Asplan Viak) Ulike syn underveis bidrar til utvikling som et slikt prosjekt trenger, svarer Rystad.

– Hvordan har interessen i entreprenørmarkedet vært for TBM-kontrakten?

– Det har vært god interesse i markedet på denne kontrakten.

– Når blir det klart hvem som får TBM-kontrakten?

– Evalueringsarbeidet av tilbudene pågår, og det er for tidlig å si når innstillingen vil være klar, svarer Rystad.