Milliardsprekk på ny vannforsyning i Oslo - byråden forklarer sprekken med økte anleggspriser

Torsdag la byrådet i Oslo frem forslag til revidert budsjett for 2021.

Her kom det frem forslag om å øke kostnadsrammen for prosjektet Ny vannforsyning Oslo til 17,7 milliarder kroner, over fem milliarder høyere enn tidligere vedtatt.

Bystyret i Oslo vedtok i 2019 gjennomføring av investeringsprosjektet Ny vannforsyning til Oslo med en kostnadsramme på 12,538 milliarder kroner og en styringsramme på 10,942 milliarder.

I det reviderte budsjettforslaget skriver byrådet at tilbudene fra markedet på de to første store tunnel- og fjellentreprisene ligger betydelig høyere enn kostnadene som var forventet da opprinnelig kostnadskalkyle ble utviklet og kvalitetssikret.

Prisøkning

Byråd Lan Marie Berg (MDG) forklarer den kraftige sprekken med prisøkninger i anleggsmarkedet.

– En uforutsett og kraftig prisøkning i anleggsmarkedet vil dessverre føre til at kostnaden ved å bygge ny alternativ vannforsyning i Oslo blir høyere enn forutsatt. Dette bekreftes i en uavhengig rapport som byrådet har mottatt. For å unngå forsinkelser i dette viktige prosjektet for Oslos innbyggere, vil byrådet be bystyret om en ny kostnadsramme, skriver Berg i en e-post til Byggeindustrien.

Betydelig høyere priser enn forventet

Videre opplyser opplyser Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i en epost til Byggeindsutrien at tilbud på utlyste kontrakter i prosjektet som kom inn høsten 2020, hadde betydelig høyere priser enn tidligere forventet.

– VAV gjorde derfor en ny vurdering av hva prosjektet vil koste og meldte at den opprinnelige kostnadsrammen for ny vannforsyning ikke holder, skriver byrådsavdelingen i e-posten.

Byggeindustrien har tidligere skrevet at tildelingen av kontrakten for råvannstunnlenen er forsinket.

I e-posten går byrådsavdelingen nærmere inn på prisøkningen i anleggsbransjen de siste årene.

– De økte kostnadene skyldes i hovedsak en kraftig prisøkning innen anleggsbransjen i Norge de siste årene. Holte Consulting har utført kvalitetssikringen av kostnadene, og bekrefter at prisøkningen vanskelig kunne vært forutsett da prosjektet opprinnelig ble utformet og kvalitetssikret. Holte Consulting anbefaler at det settes en ny styringsramme på 15,7 milliarder kroner, samt en usikkerhetsavsetning på 2 milliarder kroner for å ta høyde for ulike uforutsette kostnader som kan oppstå i et så stort prosjekt. Rapporten konkluderer også med at det ikke er sannsynlig at kostnaden kan reduseres ved å lyse ut en ny konkurranse om dette anleggsarbeidet, skriver byrådsavdelingen i e-posten Byggeindustrien.

Byrådsavdelingen drar paralleller til andre store kosntadssprekker i samferdselssektoren.

– En kartlegging gjort av KPMG på oppdrag av Vann- og avløpsetaten viser at tilsvarende kostnadsøkninger nå ses i en rekke store anleggsprosjekter. Eksempelvis har store prosjekter som InterCityprosjektet Sandbukta-Moss-Såstad , Follobanen og vestlandsprosjektene Ryfast og Rogfast blitt langt dyrere enn forventet, skriver de i eposten.

Prosjektet med ny vannforsyning til Oslo finansieres gjennom vann- og avløpsgebyret, som betales av alle husstander i Oslo. Byggeindustrien har spurt hva dette vil ha å si for gebyret.

– Den økte kostnaden i prosjektet vil for en ordinær husstand på det meste bety en gjennomsnittlig årlig kostnadsøkning på cirka 360 kr i 2028. Vann- og avløpsgebyret i Oslo forventes fortsatt å være blant de laveste i landet, svarer byrådsavdelingen.

Dette sier VAV om sprekken

Byggeindustrien har bedt vann- og avløpsdirektør Anna Maria Aursund om intervju, men hun har bedt om å få spørsmål på epost.

Der svarer hun følgende om bakgrunnen for sprekken:

– Markedet har endret seg. Vi ser at antallet tilgjengelige entreprenører i markedet holder seg lavt, samtidig som antallet store prosjekter øker. Slik vil det mest sannsynlig fortsette i årene framover. Grundige analyser viser at utviklingen har vært vanskelig å forutse, skriver Aursund.

– Prosjektet gikk for motsatt drivemetode for råvannstunnel enn det rådgiver anbefalte. Har valg av TBM som drivemetode for råvannstunnel (og senere rentvannstunnel) hatt noe å si for kostnadsøkningen?

– Valg av tunnelboremaskin som drivemetode scorer høyest på blant annet arbeidsmiljø/sikkerhet, kostnader og tid. Vurderingene rundt bruk av TBM støttes også av den eksterne kvalitetssikringen som er gjort etter bestilling fra byrådsavdelingen. Det har vært gjort flere utredninger med ulike anbefalinger om drivemetode, hvor de fleste peker i retning av TBM.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for den utlyste kontrakten for råvannstunnelen? – Det vil ikke få konsekvenser med mindre konkurransen avlyses. Den ferske eksterne kvalitetssikringen vurderer at det er sannsynlig at en avlysning blir dyrere, og vil gi forsinkelser.

– Vil dette påvirke prosjektets sluttdato?

Vann- og avløpsetaten har sammen med byrådsavdelingen for miljø og samferdsel iverksatt en prosess med sikte på at dette ikke skal få konsekvenser for prosjektets sluttdato.