Mesta vant ikke frem i Høyesterett

Saken stammer fra da Mesta Entreprenør høsten 2007 vant anbudet om å bygge ut den 10 kilometer lange E6-strekningen Hovinmoen - Dal fra to til fire felt.

For å verne grunnvannsmagasinet under Gardermoen-platået skulle alt overvann fra veien og grøftene samles i rensedammer. Dette stilte krav til massene som ble brukt i grøftene, slik at vannet ikke rant ned i grunnen. Etter at den nye veien var åpnet, ble det konstatert at dette ikke fungerte som planlagt. Dette førte til at Mesta ble bedt om å skifte ut massene uten at dette ga et bedre resultat. Mesta stanset etter hvert arbeidene med henvisning til at den valgte løsningen ikke var god nok.

Tvisten mellom Mesta og Statens vegvesen handlet om hvem som hadde ansvaret for valgt løsning og kvaliteten på massene som ble brukt. Mesta hevdet at Statens vegvesen både hadde ansvaret for den valgte løsningen og massene som ble benyttet. Statens vegvesen på sin side hevdet at problemene skyldtes mangel i leveransen fra Mesta.

I de to foregående rettsinstansene har saken fått to forskjellige utfall. I Asker og Bærum tingrett ble Statens vegvesen dømt til å betale Mesta 24 millioner kroner pluss renter, mens Borgarting lagmannsrett gjorde om på dommen. De kom til at Mesta var ansvarlige for manglene, og at Vegvesenet v/Samferdselsdepartementet hadde vunnet frem med sin anke. Retten presiserte derimot at Vegvesenet hadde vunnet frem på et annet grunnlag for frifinnelsen enn det som var oppe til behandling i tingretten.

Mesta anket saken videre til Høyesterett. Dette gjorde de for å få belyst problemstillingen om: "Spørsmålene i saken er om lagmannsretten i en sak om oppgjør etter en entreprisekontrakt har gått utenfor partenes påstandsgrunnlag eller har bygget på faktiske opplysninger som partene ikke har hatt tilstrekkelig foranledning til å uttale seg om, jf. tvisteloven § 11-2 første ledd annet punktum og § 11-1 tredje ledd".

Høyesterett var derimot av samme oppfatning som lagmannsretten, og kom like før jul frem til at: "Lagmannsretten har konkludert med at de utlagte massene ikke holdt avtalt kvalitet på det tidspunkt de ble lagt ut. Jeg kan ikke se at det er holdepunkter for at lagmannsretten i sin vurdering har oversett det årsaksalternativ at manglene kan skyldes utvasking av finstoff etter utleggingen", som dommer Ringnes skriver i dommen, som er enstemmig.

I dommen står det også: "Det var ingen ny opplysning at de utlagte massene var av dårligere kvalitet enn avtalt, tvert imot var dette bakgrunnen for tvisten mellom partene, og staten hadde i anketilsvaret angitt at dette var kjernen i mangelsspørsmålet. Mesta måtte da være forberedt på at et sentralt tvistetema ville bli om Mesta var nærmest til å ha ansvaret for dette, slik staten anførte. Det fremgår av lagmannsrettens gjengivelse av statens anførsler at det ble gjort gjeldende at Mesta var "henter, transportør og utlegger av massene", og da "hadde de en åpenbar oppfordring til særskilt oppmerksomhet om massenes kvalitet". Videre ble det anført at "det er utenfor statens ansvar når de leverte masser var mangelfulle eller Mestas utførelse var slurvete". Ut fra dette kan det heller ikke ha kommet overraskende på Mesta at faktiske forhold som transport, værforhold og utlegging kunne bli vurdert som relevante årsaksfaktorer".

Høyesterett påla også Mesta Entreprenør å betale sakskostnader på 208.750 kroner.