Tjeldsundbrua. Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen

Måtte kappe og flytte på E10 Tjeldsundbrua

Betongen i majestetiske Tjeldsundbrua i Troms har over tid vokst og skapt uheldige spenninger i konstruksjonen. Kloke hoder ble enige om et drastisk tiltak – kapp og flytt.

Tjeldsundbrua ble åpnet for trafikk i 1967 og i løpet av 50 år har et værhardt kystklima tæret på konstruksjonen. Betongen i brua har blant annet fått en del skader fra det som kalles alkali-silika-reaksjoner. Dette er kjemiske reaksjoner som fører til at betongen vokser og det merkes spesielt på lange betongelementer, som Tjeldsundbrua har flere av, melder vegvesen.no.

Bruforbindelsen består blant annet av en lengre viadukt fra Hinnøysiden og opp til selve bruspennet, og det er disse betongplatene som har vokst såpass i lengde at det ble nødvendig med tiltak.

- Vi har registrert at skadene var under utvikling og har fulgt med over flere år, sier Roy Antonsen i Statens vegvesen. Han er prosjektleder for en spesialistfunksjon for tyngre bruvedlikehold for hele Statens vegvesen Region nord, og med en doktorgrad i «Armeringskorrosjon i betong» fra NTNU er han over snittet interessert i bruer og betong.

Noe måtte gjøres

Mellom bruplatene på Tjeldsundbrua er det montert fuger, som skal sørge for å ta opp naturlige volumøkninger i bruplatene på grunn av endringer i temperaturen. Det er helt avgjørende at disse fugene fungerer for at man skal unngå skader på konstruksjonen.
- På grunn av at betongen over tid har vokst var disse fugene i ferd med å bli tettet helt igjen, og dermed var det fare for uheldige spenninger i brukonstruksjonen, forklarer Antonsen.

Gjort for første gang
- Vi fulgte med på dette over noen år, og det ble klart at vi måtte gjøre noe. Det var vanskelig å beskrive hvilke reparasjoner og tiltak som burde iverksettes, og derfor satte vi sammen et ekspertutvalg med fagfolk fra ekspertkonsulent Haug og Blom-Bakke AS, SINTEF, NTNU, Vegdirektoratet og fra tyngre bruvedlikehold i Statens vegvesen Region nord. I tillegg søkte vi hjelp fra entreprenørene Visinor Rehab AS og Nordasfalt AS for praktiske løsninger, forklarer Antonsen.

Ekspertutvalget kom fram til at løsningen var å kappe 50 cm av brua og deretter flytte deler av vestre viadukt tilbake på plass, slik at det kan etableres nye fuger.

- Dette er ikke en vanlig rutinepreget reparasjon. Så vidt jeg vet er det første gang i Norge at vi har utført en slik operasjon, sier Antonsen.

Kapp og flytt
Som den eneste forbindelsen mellom Hinnøya og fastlandet var det viktig å holde brua åpen for trafikk i de ukene arbeidet ble utført. Trafikken ble derfor lysregulert i ett kjørefelt, mens brua ble kappet 50 cm ved hjelp av vannmeisling.

Før brua ble kappet ble det etablert ny tverrbærer og opplagring under. Det ble også montert kraftige jekkekonsoller på bærebjelkene for å fordele kreftene under jekkingen.

Det var mye betong som skulle flyttes. Bruplata er 238 meter lang og veier om lag 2.000 tonn, og selve jekkingen ble utført med noen små, men kraftige hydrauliske jekker. Det er mye motstand i en slik konstruksjon og man var derfor usikker på akkurat hvor mye kraft som skulle til for å sette dette i bevegelse.

- På det meste var vi oppe i ca. 250 tonn skyvekraft og for å være på den sikre siden stoppet vi trafikken i de korte perioden vi jekket. Hele operasjonen tok 8-9 timer og alt gikk etter planen, sier Antonsen.

- Viktig å følge med over tid
For at bruekspertene skal kunne forutse videre utvikling, forstå årsaker og beskrive tiltak er det viktig å følge med over tid.

- Dette prosjektet viser hvor viktig det er å holde øye med bruene via inspeksjoner og registreringer år for år, og at vi må holde orden på dokumentasjonen slik at vi har kontroll på utviklingen, forklarer Antonsen.

Kostnaden for de utførte reparasjonene er rundt 15 millioner kroner.

- I dette prosjektet har vi arbeidet med registreringer, årsaksutredning og reparasjonsbeskrivelser i over tre år, mens selve reparasjonene ble utført over noen uker, sier Antonsen.

Mer vedlikehold i årene som kommer
Skadene som nå er reparert er også forberedende arbeider for større rehabiliteringer av Tjeldsundbrua som er planlagt i Handlingsprogrammet 2018-2023.

Disse rehabiliteringene har til hensikt å ivareta levetiden for brua de neste 30-40 år.

Planlagt oppstart for videre rehabiliteringer er 2021 og omfatter forsterking til trafikklast BK 10-60, overflatebehandling, korrosjonsvern (katodisk beskyttelse) og betongreparasjoner.