Månelanding i praksis

Bruk av tre i bygninger er «månelanding» i praksis. Gjennom fotosyntesen fanges og lagres CO 2 som karbon i trevirket og O 2 avgis til luften. I en m 3 tre er det bundet ca. 0,7 tonn CO 2. Siden vi i dag bruker omlag 3 mill. m 3 trelast pr. år til bygningsformål betyr det at vi årlig lagrer ca. 2,1 millioner tonn CO 2 i norske bygninger. Dette tilsvarer ca. 25 % av de totale CO 2-utslippene fra veitrafikken i Norge. At trelast binder store mengder CO 2 er bare ett av mange fortrinn bruk av tre har. Regner vi med substitusjonseffekten, ved å erstatte byggematerialer som avgir store mengder CO 2 ved produksjon med trebaserte løsninger, vil utslippene av klimagasser reduseres betydelig.

Gjennom langvarig forskning og utvikling har man greid å få ned CO 2-utslippet fra oppvarming og drift av bygninger betydelig. Faktisk slippes det i dag ut mer CO 2 ved produksjon av byggematerialer til et nytt bygg, enn hva oppvarming og drift av bygget vil slippe ut i hele livsfasen. Denne erkjennelsen var nok et viktig bakteppe når den nye Byggevareforordningen, som erstattet Byggevaredirektivet fra 1. juli 2013, innførte et nytt grunnleggende krav om bærekraftighet – dvs. bruk av miljøvennlige materialer i byggverk. Direktoratet for byggkvalitet signaliserer at dette kravet etter hvert må inn i byggteknisk forskrift.

Det er lange og gode tradisjoner for bruk av tre i småhus – både langs kysten og i innlandet. Vi har vært vant til å utnytte ureiste eller kortreiste materialer i oppføring av mindre bygninger. Samlet sett gir derfor norske småhus et lavt økologisk fotavtrykk sammenlignet med hus i andre land med tilsvarende klima.

For større bygninger tror jeg vi bare har sett starten på hvordan trekonstruksjoner kan utnyttes. Det oppføres nå et leilighetsbygg i regi av Bergen og Omegn Boligbyggelag på 14 etasjer der bæringen er en trekonstruksjon. I tillegg registrerer vi at det oppføres mange skoler og boliger på 6-8 etasjer av massivtre flere steder i landet.

Store deler av norsk trenæring sliter med tilstrekkelig konkurranseevne i likhet med øvrig norsk byggevareindustri. Årsakene er sammensatte, men et særnorskt høyt kostnadsnivå og vesentlig dårligere rammebetingelser enn konkurrentland det er naturlig å sammenligne seg med er en del av forklaringen. Disse forholdene er med på å svekke evnen til innovasjon for å tilpasse seg nye muligheter og behov i markedet. Importen av byggevarer er sterkt økende, og utfordrer både kompetanse, innovasjon og dermed bærekraftig utvikling i byggenæringen.

For å møte disse utfordringene og for å utvikle mulighetene, har NTNU, SINTEF Byggforsk, AHO, TreSenteret, Trefokus og Treteknisk sammen med en rekke næringsaktører derfor søkt Norges forskningsråd om finansiering av et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon, SFI. Hovedmålet er å gjøre byggenæringen mer bærekraftig ved å utvikle et standardisert system med løsninger for bruk av tre for alle typer bygninger. Vi ønsker å utvikle konkurransedyktige løsninger og en prosess for industriell fremstilling av trebaserte elementer og moduler for å bidra til innovasjon og bærekraftig utvikling av norsk byggenæring.

Vi har en skog av muligheter – la oss bruk den!