Mære skole og barnehage

Både byggherre og entreprenør er fornøyd med resultatet og prosessen. Fra venstre byggherreombud Jan Arild Mediaas og prosjektleder Pål Christian Berg fra Steinkjerbygg sammen med prosjektsjef Sten Rudi Dahl og prosjektleder Jan Erik Renslo fra FuglesangDahl.
FuglesangDahl

FuglesangDahl

Lusparken

Lusparken

Trønderplan

Trønderplan

Letneslogo

Letneslogo

Splitkonlogo

Splitkonlogo

NordicDoor

NordicDoor

Tepo

Tepo

Byggmakkerlogo

Byggmakkerlogo

AFlogo

AFlogo

Bygda Mære, som ligger cirka ni kilometer sør for Steinkjer sentrum, har nå fått en ny skole og barnehage.

Fakta

Sted: Mære, Steinkjær

Prosjekttype: Skole og barnehage

Bruttoareal: 4.200 kvadratmeter

Byggherre: Steinkjerbygg

Totalentreprenør: FuglesangDahl

Prosjektkostnad: 170 millioner kroner

Arkitekt: Lusparken Arkitekter

Landskapsarkitekt: Løvetanna Landskap

Byggherreombud: Trønder-Plan

Rådgivere: RIB: NOKR l RIBfy, RIA: Sweco l RIV, RIE: Norconsult

Underentreprenører og leverandører: VA, grunn og utomhus: Letnes l Rivingsarbeider: AF Decom l Tekniske fag: Caverion l Gulvstøping: Tiller Vimek l Massivtre: Splitkon l Takkonstruksjon: Lett-Tak l Byggevarer og innredning: Byggmakker Steinkjer l Gulvbelegg: Gerflor l Industriparkett: Byggservice Nord l Solskjerming: Fasadeprodukter l Vinduer: Nordan l Glass- og Aluminium: H-Fasader l Blikkenslager: Steinkjer Blikk l Innvendig dører og glassfelt: SSC Joinex l Himlinger: Tepo l Innvendig spiler og finer: ProTre l Foldevegger: Trysil byggprodukter l Heis: Lift Tech l Skilting: GV Reklame l Dører: Nordic Door l Utvendig trekledning: Bare 3

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Eksisterende skole har bestått av flere eldre bygninger, den eldste helt tilbake til 1905. Selv om diverse rehabilitering og utvidelser har blitt gjort gjennom flere år, bar bygningsmassen etter hvert preg av slitasje og et større oppgraderingsbehov for å imøtekomme dagens krav til funksjonalitet. Både bygningsmessig og undervisningsmessig. Derfor var det en etterlengtet begivenhet da en splitter ny og moderne skolebygning sammen med ny barnehage ble tatt i bruk tidlig på vårparten.

– Opprinnelig var planen å renovere den gamle skolen, men etter at vi hadde regnet på det ble det klart at det var mer lønnsomt å bygge nytt, sier Pål Christian Berg, som har vært prosjektleder for byggherren Steinkjerbygg til Byggeindustrien. Vi møtte ham sammen med byggherreombud Jan Arild Mediaas fra Trønderplan, prosjektsjef Sten Rudi Dahl, og prosjektleder Jan Erik Renslo fra entreprenøren FuglesangDahl.

En jobb i flere faser

Det ble utlyst en pris- og designkonkurranse, der vinner av konkurransen videreutviklet sitt vinnerkonsept fra skisseprosjekt til omforent forprosjekt i samarbeid med byggherre og brukere. Det kom inn tre forslag, der FuglesangDahl sitt konsept ble valgt. Etter omforent forprosjekt gikk prosjektet over i neste fase, detaljprosjektering og bygging.

Sten Rudi Dahl legger ikke skjul på at det har vært en noe krevende jobb, ikke minst fordi eksisterende skole skulle være i drift gjennom hele byggefasen. I tillegg omfattet prosjektet nye utearealer, samt ny barnehage.

Den nye barnehagen erstattet to tidligere barnehager som skulle slås sammen.

– I samspillsfasen måtte derfor to parallelle brukerprosesser kjøres samtidig, sier han, og understreker viktigheten av å sette av nok ressurser. En arkitekt hadde hovedansvar for prosjektering av skolen, en arkitekt for barnehagen. Dette ble koordinert av prosjekteringsgruppeleder, som også hadde det overordnede arkitektansvaret. Det er trondheimsselskapet Lusparken Arkitekter AS som har utviklet prosjektet.

– Men vi synes det ble et flott prosjekt der samarbeidsklimaet har vært bra. Inntrykket er at også brukerne er fornøyde, både med medvirkningen underveis og ikke minst med sluttresultatet. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, både fra brukerne og fra lokalsamfunnet, sier Dahl.

Et samlingspunkt

Nettopp at skolebygget skulle fungere om et samlingspunkt i bygda var et viktig moment i konkurransen, sier Berg.

Dette er løst ved at skolen har et stort amfi der alle elevene kan samles, og det kan også leies ut til lag og foreninger utenom skoletiden. Derfor ble plasseringen av de nye byggene et tema for hvordan logistikken skulle fungere, både organisering av trafikk- og parkeringsareal for byggene, trafikkflyt for skolebusser og trygge hente- bringe løsninger for barna. På den gamle skolen måtte bussene kjøre inn i skolegården. Nå har man funnet bedre løsninger. Det er lagt opp til separat innkjøring og parkering for de to delene av anlegget for å splitte trafikken.

Tomten er sørvendt og solrik med utsikt over kulturlandskapet, sørover mot Sparbu og vestover mot Mære kirke. Slik skolebygningen og barnehagen er plassert og orientert, er utsikt og gode solforhold prioritert både i bygnings- og landskapsutforming.

Ifølge arkitekten Lusparken sine nettsider er det lagt opp til en arkitektur med referanse til tradisjonelle og lokale bygningsformer, men også utfordre sammenstillingen og forståelsen av det kjente. Bygningene er sammensatte av enkle saltaksformer; skolebygget av tre parallelle saltak, mens barnehagen består av tre saltaksfløyer i Y-form. Tomtas skrånende terreng er en kvalitet for uteområdene.

Noe av det som ikke fungerte så bra tidligere var at det ved siden av ligger en fotballbane som brukes aktivt av skolen. Men det var liten forbindelse mellom skolen, banen og Mærehallen som er nærmeste nabo. Med det nye anlegget blir funksjonene knyttet bedre sammen. Mærehallen, som er eid av et andelslag, blir også brukt av skolen til kropps-øving, kunst- og håndverksfag og skolekjøkken.

Mye tre

Etter bearbeidelsen av prosjektet i samspillsfasen, som pågikk fra november 2019 til mai 2020, startet byggearbeidene 1. juli.2020. Barnehagen ble ferdigstilt 8. desember i fjor, mens skolen var ferdig 11. februar i år. Etter at ny skole ble tatt i bruk, startet arbeidet med rivning av de gamle skolebygningene og ferdigstilling av resterende uteområde der eksisterende bygninger hadde stått. Disse arbeidene skal ferdigstilles til skolestart i august.

Skolen og barnehagen har i stor grad samme arkitektoniske uttrykk, og det er også mye likt i materialvalget.

– Et av kriteriene i konkurransen var at det skulle brukes massivtre i bæresystemene både for skolen og barnehagen, og synligjøre bruken av tre som byggemateriale, sier entreprenørens prosjektleder Renslo.

Derfor er det brukt massivtre i alle bærende søyler, dragere og dekker, mens utfyllende bindingsverk er i tre. På skolen er det brukt lett-takelementer. Dette for å oppnå tett bygg så tidlig som mulig for å komme i gang med innvendige arbeider. På barnehagen er det tradisjonell takkonstruksjon med saltak. De to byggene har separate uteområder.

Mære skole er en barneskole med elever på 1. til 7. trinn, mens ungdomsskoleelever må til Steinkjer. Skolen er dimensjonert for 270 elever, mens det reelle elevtallet nå ligger mellom 240 og 250. Barnehagen har fire avdelinger og plass til 80 barn.

Skolelokalene består av en kombinasjon av landskap og klasserom. Hvert årstrinn har egne undervisningssoner, som består av to klasserom, et fellesareal og grupperom. Dette gir mulighet for både ordinær klasseromsundervisning og stasjonsbasert undervisning. Siden kullene kan variere en del er det også valgt en fleksibel løsning ved at et klasserom for hvert trinn kan åpnes eller deles ved hjelp av mobile skillevegger.

Utfordringer

– Et såpass omfattende prosjekt som dette, har selvsagt også hatt sine utfordringer, sier Sten Rudi Dahl, selv om byggeprosessen har forløpt greit uten større uhell eller problemer. Koronapandemien skapte imidlertid utfordringer også for dette prosjektet, både med tanke på arbeidskraft og leveringstid på varer.

– De kraftige prisøkningene sammen med usikkerheter omkring leveringstid var noe vi også merket. Dette var medvirkende til at vi fikk noen forsinkelser underveis, sier han, og forteller at blant annet for glass og innvendige dører kunne man oppleve opp mot syv måneders leveringstid, mot det som normalt har vært to måneder.

– Vi fikk også en situasjon når det gjaldt utvendig panel, der det opprinnelig var planlagt å bruke royalimpregnert kledning. Samtidig ble det en diskusjon i bransjen omkring trekledning og brannsikkerhet. Da hadde vi allerede bestilt noen tusen kvadratmeter, som vi valgte å stoppe. I stedet ble det brukt varmebehandlet furu på byggene.

Foreløpig er det ikke gjort energimålinger i byggene, men forutsetningene har vært å ligge under et netto energibehov i drift på 75 kWh per kvadratmeter. Oppvarming skjer med luft-til-vann varmepumper, og det er forberedt for fremtidig løsning med fjernvarme til skolebygget. Røropplegg for dette er allerede på plass.

God tilvekst

De som har arbeidet med skolen og barnehagen helt fra starten er også fornøyd med mottakelsen av prosjektet, både fra brukere og fra lokalmiljøet.

– Så langt vi har registrert er tilbakemeldingene utdelt positive, vi har ikke noen store innvendinger verken mot løsningene eller arbeidet som er gjort, sier Pål Christian Berg fra Steinkjerbygg.

Og med tanke på en av målsettingene om å bli viktig også for bygda:

– I år ble 17. mai feiret med åpen skole. Det gikk veldig bra. Så det er ikke tvil om at det er blitt en god tilvekst til bygda, sier han.


Flere prosjekter