Leie eller eie?

I Norge er boligmarkedet sterkt markedsstyrt, en utvikling som stadig har forsterket seg etter at boligmarkedet ble deregulert av Willoch-regjeringen på starten av 1980-tallet. I Norge har man helt siden etterkrigstiden hatt som en viktig bærebjelke i velferdssamfunnet at flest mulig skal eie sin egen bolig. Dette skal være med på å gi husholdningen, enten den er stor eller liten, en forutsigbarhet og stabilitet samt en bokvalitet som skal være med på å bygge opp under en økonomisk trygget og selvstendighet. Dette har vært med på å sikre at mange familier har klare rammer for sitt boligbehov, og et stigende marked har medført at mange også har klart å bygge seg opp en solid økonomisk trygghet og en formue i sine boliger.

Boligmarkedet har gjennom flere tiår hatt en meget sterk utvikling i Norge, og da spesielt i byene og større tettsteder, og det er lite som tyder på at det overordnede bildet vil endre seg mye i tiårene som kommer. Dette har vært en ønsket utvikling av et stort flertall i både befolkningen og hos politikerne, uansett hvem som har sittet i regjering. Denne konsensusen har også bidratt til sterke incentiver, blant annet med tanke på skattesystemet. Det legges opp til at folk skal motiveres til å eie i stedet for å leie boliger i markedet. Det er kommet signaler fra enkelte hold om at man bør se å de sterke skatteincentivene ettersom såpass mange skyter store deler av sin økonomi nettopp inn i boliger, men så langt ser dette ikke ut til å nå frem politisk. I tillegg har vi hatt lave renter over mange år, og mye tyder på at dette bildet skal fortsette også tiden fremover, og dette har igjen bygget opp under eie-modellen i Norge.

Mens man i Norge i stor grad har bygget opp et marked der man legger til rette for at folk flest skal eie sin egen bolig, har man i Sverige gått en litt annen vei. Det er mange som også eier sin egen bolig i nabolandet, men leieandelen er her mye større og hele systemet er bygget opp på en helt annen måte. Samme mønster ser vi også i en rekke andre land. Det regnes ikke som et så viktig element for å bygge oppunder velferdsmodellen å se til at man skal eie lokalene man til enhver tid bor i, men at en billig og god leiemulighet er viktigere. Leiemarkedet er også regulert på en helt annen måte i Sverige. Her har man en statlig ordning med regulerte leiepriser. Dette har gitt lave leieutgifter for beboerne i mange år, men også noen utfordringer. Det har ikke vært så attraktivt å bygge boliger for utviklerne når markedet er regulert på denne måten. Det har over tid bygget seg opp et stort underskudd på boliger, spesielt i og rundt de store byene. Og bygger man ikke nok får folk rett og slett ikke et godt sted å bo, og det kan gi store skeivheter i markedet, noe som igjen kan bidra til et bolig-klasseskille. Det er nå lange ventelister for folk som trenger bolig. Dette har flere steder også gitt seg utslag i at man legger penger under bordet når nye leieavtaler skal inngås. Dette er et svart marked som skal være betydelig.

Når har regjeringen i Sverige jobbet over lengre tid med å få plass endringer i regelverket slik at man fjerner reguleringen på nybygde leiligheter, noe som vil kunne gi mer markedsstyrte leienivåer i dette segmentet. Det har ikke falt i god jord hos alle, og dette resulterte altså i et mistillitsforslag for statsminister Stefan Löfven og hans regjering, og dette forslaget ble mandag stemt frem i Riksdagen, og dermed har man nå en uoversiktlig regjeringskrise i nabolandet,

Selv om det ble stor uro rundt forslagene som nå kom på bordet Sverige, kan dette være det første steget på et mer markedsrettet boligmarked også i Sveige – på noe sikt.

Nå er det ikke slik at alt bare er fryd og gammen i Norge heller. Boligprisene har gjennom de senere årene steget kraftig, og er enkelte steder i ferd med å kunne utløse et klasseskille mellom de som har råd til å kjøpe sin egen bolig, og de som ikke får mulighet til dette. Prisene har steget så mye at mange må ha hjelp for å komme inn på markedet, og har man ikke dette, kan man få problemer. Noen mener dagens generasjon er i ferd med å trekke stigen opp for kommende generasjon. Mange av de unge blir i dag tvunget til å satse på leiemarkedet, og står dermed i fare for å gå glipp av velferdsstigningen det kan være å eie egen bolig. Men her er det også mulig å komme med tiltak for å jevne ut et mulig kommende klasseskille innen dette markedet, og dette kan skje både fra politisk hold og at markedet kan tilby ulike kompensasjonsordninger eller nye muligheter innen finansieringen. Dette har vi sett innen visse områder allerede, og dette er opplagt noe vi vil se mer av også i tiden fremover. Men noen streng regulering av markedet som man ser i Sverige er det nok ikke mange som vil tilbake til.