Harald Landrø

Kompetanse for å ta i bruk fornybare ressurser

I en artikkel på bygg.no sist uke om den trerelaterte byggenæringen, presiserer sjefsforsker Berit Time i SINTEF Byggforsk at det kreves en langsiktig satsing innen kompetansebygging langs hele linjen; - forskning og undervisning, industri, byggevareprodusenter og de sentrale aktørene i byggeprosessen som byggherrer, arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører.

Harald Landrø

Daglig leder
TreSenteret/Professor NTNU

Sintef peker på svært viktige momenter for å bidra til å utvikle en bærekraftig byggenæring. Fornybare bygningsmaterialer bør inngå som valgmulighet for byggherrer når man skal bygge for fremtiden.

For å nå nasjonale og internasjonale klimamål er det viktig at alle næringer jobber for å utvikle og for å ta i bruk nye og bærekraftige konsepter og løsninger. Byggenæringen er i så måte intet unntak.

Det trengs målrettet FoU innsats. FoU innsats alene er imidlertid ikke nok. Noen må kunne bidra til å kommersialisere og ta i bruk nye konsepter og løsninger.

Det er derfor nødvendig å satse på kompetanse for å fremme utvikling i byggenæringen.

Entreprenørene har samtidig behov for at det utvikles dokumenterte løsninger basert på fornybare materialer som eksempelvis tre.

I løpet av de 10 - 15 siste årene har myndighetene stått bak en tresatsing her i landet, og man har kommet et stykke på vei for å fremme bruk av tre i bygg. Skal aktørene i byggenæringen kunne ta i bruk tre som bygningsmateriale i større grad, må det satses på kompetanseheving og utvikling. Dette vil gi fremtidens arkitekter, byggherrer, rådgivende ingeniører og entreprenører trygghet for å ta i bruk dokumenterte konsepter og løsninger i tre.

Aktørene i byggenæringen må ha god nok bredde- og dybdekompetanse til trygt å kunne velge fritt mellom de ulike bygge- og konstruksjonsmaterialene. Dette for å gi byggherrer og brukere av de forskjellige byggverk de bygg de vil ha og som de ønsker å være i, - funksjonsmessig, estetisk, kvalitativt og miljømessig.

Før Norge innførte funksjonsbaserte forskrifter i 1997, var det formelle beskrankinger for bruk av tre i fleretasjes byggverk.

Dette medførte at tre som byggemateriale i forbindelse med større prosjekter var meget begrenset i forhold til stål og betong, - sett i relasjon til hva som er naturlig. Det betyr igjen at de større aktørene i byggebransjen, rådgivere og entreprenører, over lang tid hadde bygget opp kompetanse på stål og betong, men ikke i samme grad i forhold til tre. Dette medfører begrensninger for byggherrene med tanke på materialvalg, særlig i høyere bygninger.

Økt grad av urbanisering og fokus på fortetting bør øke kravet til det bygde miljø både kvalitativt og miljømessig.

For å legge til rette for at morgendagens byggherrer, arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører skal kunne bygge med tre som bygningsmateriale, må det utdannes flere som har kompetanse til å ta i bruk tre som bygningsmateriale. Dette vil gi økte muligheter for utvikling av gode kombinasjonsbygg hvor både tre, stål, betong og mur kan være aktuelle valg.

Videre kunnskapsutvikling om tre hos studenter og kompetanseheving for riktig bruk av tre hos sentrale aktører i næringen er uten tvil blant de viktigste tiltak for å legge til rette for at tre som bygningsmateriale blir et reelt alternativ i markedet.

I 1 m 3 tre er det bundet ca. 0,7 tonn CO 2. Byggevareforordningen, som erstattet Byggevaredirektivet fra 1. juli 2013, innførte et nytt grunnleggende krav om bærekraftighet – dvs. bruk av miljøvennlige materialer i byggverk. Direktoratet for byggkvalitet signaliserer at dette kravet etter hvert må inn i byggteknisk forskrift. For å møte fremtidens krav til bygg, må det satses på å utdanne aktører som settes i stand til å bygge høye bygg også i tre.