Kommunikasjon er roten til alt godt

Generalforsamlingene til OBOS bruker å være nokså uinteressant for de fleste, også for medlemmene selv. I år var det annerledes.

Aldri har vel oppmerksomheten rundt generalforsamlingen i boliggiganten, som også nok er den mektigste organisasjonen i den norske byggenæringen, vært større. Landets nyhetsredaksjoner har skrevet en rekke saker om det som omtales som et opprør internt blant ulike medlemsgrupperinger. Bakgrunnen for det hele var i utgangspunktet salget av et boligprosjekt til en privat utleieaktør, og måten dette skjedde på. Dette utløste også en større granskning av hele denne prosessen, initiert av styret i OBOS. Denne ble gjennomført av KPMG, og konkluderte like før generalforsamlingen med OBOS og ledelsens disposisjoner ble frikjent i forbindelse med transaksjonen.

Men det var ikke bare dette salget som fikk fart på deler av grasrota. Når dette ble kjent våknet noen grupperinger i boligbyggerlaget, og via sosiale medier spredte dette seg og omhandlet etter hvert hvordan store deler av organisasjonen er bygget opp og arbeider gjennom de senere årene – og rett og slett hvordan OBOS skal drives. Det ble trukket frem elementer og forslag som å kaste konsernsjefen, legge ned OBOS i dagens form, få mer demokratiske prosesser og så videre - og at dette var momenter man ville trekke frem på årets generalforsamling for å få en helt ny kurs. Som en del av dette ble det også skrevet mye om mobilisering av delegater til generalforsamlingen slik at man kunne sikre en overvekt av stemmer både den ene og andre veien. Nettopp dette kunne da i prinsippet også i stor grad være med på å forme hele fremtiden til OBOS.

I hovedsak tippet alle de innkomne forslagene og avstemmingene i favør av styret og ledelsen. Dermed ble det ikke slik opprørsgruppen hadde håpet, men denne prosessen har derimot ført til noe mer overordnet – det vil bli endringer i OBOS og hvordan de arbeider. Og her handler mye om kommunikasjonen med medlemmene og hvordan boliggiganten i prinsippet skal jobbe fremover. Hovedformålet til OBOS er å bygge gode boliger til sine medlemmer, men diskusjonen gjennom denne våren har dreid seg om hvordan dette skal gjøres. Så selv om opprørerne tapte kampen i generalforsamlingen, fikk de gjennomslag for noen momenter i forkant som vil kunne føre til at noen forhold vil endre seg.

Styret og ledelsen i OBOS kom styrket ut av torsdagens generalforsamling om man ser dette opp mot det som skjedde i forkant. Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj uttalte i etterkant av generalforsamlingen at kommunikasjonen med medlemmene skal bli bedre. Og nettopp dette vil bli avgjørende for OBOS fremover. Det som har skjedd denne våren har fått flere til å følge ekstra nøye med på hvordan man arbeider i denne mektige organisasjonen innen norsk boligbygging, og man gjør nok lurt i å lytte til flere av disse innspillene, og det vil man opplagt også gjøre. Styret i OBOS fikk blant annet gjennomslag for tre nye forslag som ble lagt frem. Rent konkret har dette blant annet resultert i det som kalles for et omfattende demokratiprosjekt og økt satsing på boligsosiale modeller. I tillegg vedtok man å investere 250 millioner kroner i miljøtiltak i OBOS-tilknyttede borettslag de fem neste årene. Men det aller viktigste blir kanskje hvordan giganten vil opptre i omgivelsene og ute i markedet.

OBOS er en viktig spiller i den norske byggenæringen og har mye makt. Hvordan de bruker denne posisjonen påvirker hele markedet, og når Siraj påpeker at det vil bli endringer får det betydning for mange.