Knutepunktet Voss

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Voss er et område i vekst, ikke minst drevet frem av turisme og besøkende som søker ulike fritidsaktiviteter, både på sommer- og vintertid. Dermed har det gjennom mange år blitt bygget ut en rekke områder for å møte et slikt behov, blant annet på hyttesiden.

Men det største løftet på Voss de senere årene er gjennomført gjennom knutepunktutbyggingen ved stasjonsområdet i bygda. Først kom en buss- og drosjeterminal samt en opprustet ny togstasjon på plass, før Voss Gondol, gjennom Voss Resort AS Grønahorgi AS, satset på utbyggingen av en gondolbane. Denne sto ferdig i 2019. I januar 2020 sto det nye hotellet i bygda, Scandic Voss, ferdig, og er bygd ut vegg i vegg med gondolbanen. Bak denne utbyggingen sto Bane Nor Eiendom og Odfjell Eiendom. Denne utbyggingen har økt hotellkapasiteten i bygda betraktelig. Nå har Bane Nor Eiendom også fullført utbyggingen på stasjonsområdet med Knutepunktet Voss, som er et kontor- og næringsbygg over seks etasjer, samt en underetasje.

Overlevert 24. januar

Det nye bygget ligger helt inntil det nye hotellet. Bygget ble overlevert 24. januar fra totalentreprenør Consto Bergen, og nå gjenstår kun ferdigstillelsen av et påkostet utomhusområde før arbeidene er helt ferdigstilt.

– Denne utbyggingen markerer at storsatsingen på Voss nå nærmer seg fullført. Knutepunktet Voss er blitt et flott bygg, og vi er meget godt fornøyde med både det ferdige resultatet og samarbeidet med Consto og deres samarbeidspartnere i oppføringen av prosjektet, sier Michael Robertsen, prosjektsjef i Bane Nor Eiendom. Han har sammen med prosjektdirektør Kristin Haug Lund i Bane Nor Eiendom, og deres prosjektleder Stema Rådgivning, loset arbeidet i havn på vegne av byggherren. Rent formelt er det selskapet BNE Voss Knutepunktet AS som står bak utbyggingen, et selskap 100 prosent eid av Bane Nor Eiendom.

Bygget, som er tegnet av Nordic - Office of Architecture, er på totalt cirka 11.7OO kvadratmeter, inkludert to parkeringsetasjer, en over og en under bakkenivå. Totalt rommer parkeringsanlegget 125 plasser. Parkeringsanlegget, Stasjonsgarasjen, er et samarbeid, mellom Bane Nor Eiendom og Voss herad.

Stor interesse

Knutepunktet Voss er nesten 100 prosent utleid, kun noen få ledige kontorplasser gjenstår. Det er signert leieavtaler med blant Voss herad, som er største leietaker. De skal ha tjenester innen barnevern, helse-, sosial- og omsorgstjenester i bygget. I tillegg vil Helse Bergen, Vestland fylkeskommune og Bane Nor ha tilhold her.

Robertsen kan fortelle om stor interesse rundt kontorsatsingen på Voss, og peker på at et slikt tilbud har manglet i bygda.

– Det har vært stor interesse rundt satsingen helt fra de første planene kom på bordet, og vi er godt fornøyde med leietakerne som er kommet på plass, sier Robertsen.

Det pågår fortsatt noen innredningsarbeider, men innflyttingen er i full gang og bygget er i ferd med å bli tatt i bruk. Han påpeker at de har lagt vekt på å benytte norske materialer og lokale byggetradisjoner, med mye bruk av tre, terrasso og skifer, kombinert med en frisk fargebruk.

Bygget ligget sentralt til på Voss, med umiddelbar nærhet til Voss stasjon, med hyppige togavganger til Bergen. Det ligger også like inntil busstasjonen og sentrumsområdet for øvrig.

Hele området er tilrettelagt for en enkel kommunikasjon. Ikke minst kan man i prinsippet gå tørrskodd fra stasjonen i Bergen til næringsbygget eller inn på hotellet, eller med taubanen til Hangurstoppen, 820 meter over havet.

– Det er også god kommunikasjon mellom de ulike byggene på stasjonsområdet, med overganger både via garasjekjeller og terrasse mellom hotellet og kontorbygget, påpeker Robertsen.

– God prosess

Prosjektleder Thomas Jordal i Consto Bergen er godt fornøyd med prosjektet han nå er i ferd med å fullføre.

– Det er blitt et solid og flott bygg med mange gode kvaliteter, og som vi merker har vært velkomment her på Voss. Det har vært god dialog med både byggherre, deres prosjektlederfirma og brukerne, og er et godt prosjekt for oss i Consto, sier Jordal.

– Vi mener bygget glir godt inn i nærområdet og arkitekten har gjort en god jobb, legger Jordal til.

De sikret seg totalentreprisen i sterk konkurranse med flere andre entreprenører, og fikk oppdraget til en verdi av 220 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift. Kontrakten ble signert 27. mars 2020 og arbeidet på byggeplassen tok for alvor til i løpet av mai samme år.

Bygget er satt opp på en relativt trang byggeplass, tett inntil jernbanelinjen på baksiden, og et kollektivknutepunkt med en mye trafikkert vei og andre nabobygg like i forkant av bygget. Mot vest har man bygget kloss inntil det nye hotellet.

– Med god planlegging har dette gått bra. Det vil alltid være noen utfordringer med å bygge så tett inntil en jernbane i full drift, som blant annet krever utvidet vakthold ved spesielle oppgaver, men det har gått etter planen, sier Jordal.

Mye betong

Bygget er innholdsrikt, og består av parkeringsanlegg i U1 og i første etasje. Plan U1 inneholder i tillegg tekniske rom, lager, ladestasjoner for elbil og elsykkel. Første etasje inneholder blant annet trimrom, garderober, kafé med en ekstern driver og et tilhørende stort uteområde som skal være åpent for publikum, i tillegg til et vrimlerom. Her er det også et stort velkomstområde som går over to etasjer. Fra andre etasje og oppover er det tilnærmet like etasjer som består av ulike kontorløsninger, med felles møterom og toalett- og kjøkkenløsninger. Den øverste etasjen skiller seg noe ut ved at det er skråtak, med to mindre balkonger og flere takvinduer. Fra toppetasjen er det også en teknisk terrasse.

Konstruksjonsmessig er bygget fundamentert på stålkjernepeler mot fjell, med en konstruktiv bunnplate og med plasstøpt bæresystem i betong. Dette er et arbeid Consto i all hovedsak har gjennomført i egenregi. Bygget har en underetasje, og seks etasjer, med skråtak dekket av skifer og solceller på toppen. Bygget fremstår som solid og påkostet, med gode innvendige og solide løsninger.

– Det er benyttet veggelementer i utbyggingen, og bygget er kledd med termofuru, som er en varmebehandlet furukledning, som skal være tilnærmet vedlikeholdsfri, sier Jordal.

Foruten betongarbeidet har Consto benyttet flere underentreprenører i utbyggingen.

– Vi valgte tidlig å gå for å benytte lokale leverandører i størst mulig grad, og det har vi lyktes med. Vi har hatt mange meget dyktige samarbeidspartnere med lokal tilhørighet, noe som også har gitt en positivitet rundt hele utbyggingen. Leverandørene har vært opptatt av å gi det lille ekstra, og vi har hatt en usedvanlig god stemning blant aktørene i prosjektet, påpeker Jordal og prosjekteringsleder Einar Lerhaugen i Consto Bergen.

De forteller at byggeprosessen har gått etter planen.

Det ble ikke gjennomført mye sprenging på tomten, men derimot en god del spunting og peling, som måtte gjøres skånsomt med tanke på nærheten til jernbanelinjen. Underetasjen ligger ganske dypt, og ved en flom ligger bunnplaten en meter under grunnvannet.

– Dermed er bunnplaten støpt bærende og veggene er støpt vanntette, og skal tåle det kraftige vanntrykket som vil kunne oppstå i en slik situasjon. Dessuten måtte vi sørge for at konstruksjonen er tung nok til å tåle oppdriften grunnvannet vil kunne skape, påpeker Lerhaugen.

– Vi hadde en kald første vinter med ned mot minus 26 grader, som gjorde at vi måtte planlegge støpearbeidet ekstra nøye, og vi brukte en del energi på oppvarming. Men hele prosessen har gått bra, og monteringen av veggelementene ble fullført på kun fire uker, i den tørreste perioden man har opplevd på årevis, sier Jordal.

Den kanskje største utfordringen man opplevde under utbyggingen omhandlet de mange koronapåvirkningene.

– Vi måtte lære oss å leve med dette og hele prosjektet er gjennomført under koronapandemien. Frem til sluttfasen hadde vi ikke opplevd noe smitte på byggeplass, men dette påvirket oss altså inn i sluttarbeidene. Underveis har vi fokusert mye på å jobbe i kohorter, samt sørge for godt renhold og avstand der det har vært mulig. Vi har likevel blitt påvirket med tanke på bemanning, spesielt på tømrersiden. Men vi har hele veien forsøkt å være forberedt på hva som skulle kunne komme, men det har vært krevende, legger Jordal til.

Prosjektet er gjennomført med full utnyttelse av BIM og bruk av LEAN i form av taktplanlegging og soneinndeling gjennom hele gjennomføringsfasen.

Påkostet uterom

Det er lagt ned store ressurser i planleggingen og utformingen av uteområdet rundt bygget, blant annet med et amfi på to plan

– I samarbeid med kommunen fikk vi på plass en utbyggingsavtale om å oppgradere en god del utenfor tomtegrensen på forsiden av bygget. I tillegg er det gjort store investeringer foran bygget, både på bakkeplan og ut mot platået utenfor andre etasje, som er bygget sammen med uteområdet for hotellet på nabotomten. Dette omfatter et oppholds- og gangområde, hvor både skifter, brostein og betong kombinert med grønne løsninger dominerer, i tillegg til påkostede lekeapparater. Fra gateplan opp til uteområdet i andre etasje er det etablert et stort trappeområde som også fungerer som et amfi. Her har man benyttet betong som deretter er børstet og slipt ned. Her er det også store områder med varmekabler for å sikre god adkomst om vinteren. Det gjenstår her fortsatt en del arbeider, og dette vil bli gradvis fullført utover våren, og vil gi mye tilbake til nærområdet. Dette området er åpent for alle, sier Jordal.

Miljøbygg

Det er lagt stor vekt på å benytte miljøvennlige løsninger gjennom hele byggeprosessen.

Bygget er sertifisert etter Breeam-Nor Excellent, fyller kravene til energiklasse A, og har passivhusstandard.

– Vi har fått godkjent sertifisering for designfasen for Breeam-Nor Excellent og jobber nå med å få sertifisert byggefasen, sier Jordal.

Han peker på at de har brukt relativt store ressurser på å bygge så klimavennlig som mulig, og at det har gitt flere utslag i løpet av byggeperioden.

– Det hjelper virkelig å ha fokus på å bygge etter disse kravene. Blant annet viser trykktesting at bygget kun har en luftlekkasje på 0,26, som langt overgår kravene. Det hjelper å ha noe å strekke seg etter, sier Jordal.

Det mest iøynefallende miljøgrepet er at man har valgt å legge solceller på hele den sørvendte delen av taket.

– Totalt er det lagt 800 kvadratmeter solceller, som skal kunne produsere 75.000 kilowattimer. Dette vil dermed kunne stå for en stor del av energiforbruket i bygget, sier Lerhaugen. Solcellene er også utformet og montert tilnærmet likt som skiferen som er brukt ellers på taket, og glir dermed godt inn i resten av bygget og de omkringliggende husene. Skifertak er et mye brukt materiale på Voss, og dermed noe utbyggerne ønsket å benytte også på dette bygget som viser såpass godt igjen i området.

– Med denne utbyggingen føler vi det er gitt noe verdifullt tilbake til bygden, sier Robertsen.