Kluge-advokater gir ut bok om utviklingsrisiko

Det er en problemstiling som blir belyst i den nye boken «Byggteknisk viten», som advokatene Espen Nyland og Matias Apelset i Kluge har ført i pennen.

Ifølge en pressemelding gir boken et dypdykk i en av entrepriserettens finurligheter, nemlig den tradisjonelle læren om utviklingsrisiko.

Bakteppet for boka er bygge- og anleggsbransjens fokus på innovasjon, effektivitet og miljø. Stadig utvikles nye løsninger og materialer. Men hvem har ansvaret for at løsninger og produkter holder mål? Er det de som utvikler løsningene – entreprenørene og rådgiverne, eller er det de som skal nyte godt av disse – byggherrene?

– I dag er det en asymmetri mellom entreprenørens og rådgiverens ansvar, ved at det kun er entreprenøren som er objektivt ansvarlig for sine ytelser i prosjektet. Slik burde det ikke være for så vidt gjelder utviklingsrisikoen. Vår klare oppfatning er at rådgiverens ansvar for slik svikt bør skjerpes, mot en tilsvarende utvidelse av rådgiverens forsikring. Økt forsikringspremie vil i siste omgang bli dekket av byggherren, sier Nyland og Apelseth.

I boken foretar forfatterne en kritisk vurdering av tradisjonell lære. Den inneholder også en fremstilling av entreprenørens ansvar for avvik og mangler og de offentligrettslige forpliktelsene etter byggeteknisk forskrift.

Målgruppen er advokater, dommere og andre praktikere som jobber med entrepriserettslige problemstillinger. Den kan også være relevant for universitets- og høyskolestudenter.

– Tradisjonelt har man sagt at det er byggherrene som er ansvarlig for bransjekunnskapen, dersom utviklingen skulle bære galt av sted. Vi mener at konklusjonen langt på vei er den motsatte – alle gode grunner taler for at partene svarer for det de selv bringer inn i prosjektet. Og dersom det er entreprenøren som velger løsning/materiale, betyr det at han er ansvarlig for at dette fungerer som forutsatt, sier forfatterne.

De viser til et kjent eksempel med utviklingsfeil fra Danmark, som omfattet materialer med asbest og PCB.

– I Danmark fordeles nå en regning på om lag én milliard danske kroner i bransjen, for å skifte ut vindsperrematerialer i flere tusen danske boliger og næringsbygg. På få år fikk de såkalte MgO-platene en markedsandel på om lag 75 prosent i det danske markedet, som følge av at platene var billigere og lettere å jobbe med. Kort tid etterpå viste det seg at platene trekker til seg luftfuktighet og svetter saltholdig vann ut i veggkonstruksjonen. Hvem skal ta regningen?

De mener at den tradisjonelle læren om utviklingsrisiko er moden for revisjon.

– Det grønne skiftet er en fin anledning til å se kritisk på hva som påvirker innovasjonsgraden i bransjen, og fokusere på de faktorene som vil gjøre nytten. Det som gjør det hele ekstra krevende er at vi samtidig må ta innover oss tvistenivået i bransjen, og sørge for å utforme entreprisejussen på en måte som ikke volder usikkerhet og tvist.

Boken er på 186 sider og er gitt ut på Universitetsforlaget.