Kjøpmannsgata Ung Kunst

Foto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: Øyvind Hegvik, HUS ArkitekterFoto: Øyvind Hegvik, HUS ArkitekterFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeKunstneren Kjell Erik Killi Olsen sammen med kunstnerisk leder Cathrine Hovdahl VikByggherrerepresentant Baard Brænne og daglig leder Elisabeth Høsflot Klæbo.Foto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: VeidekkeFoto: Veidekke
Veidekkelogo

Veidekkelogo

Danielsenlogo

Danielsenlogo

Rambøllogo

Rambøllogo

IvarSMoe

IvarSMoe

Daaland

Daaland

OlafHansen

OlafHansen

Trøndermurern

Trøndermurern

Jetgrunn

Jetgrunn

TrondheimStål

TrondheimStål

Protanlogo

Protanlogo

Geofundamentering

Geofundamentering

Optimeralogo

Optimeralogo

Nordan

Nordan

Billedkunstneren Kjell Erik Killi Olsen hadde en drøm om å skape Trondheims mest attraktive møteplass for kunst og kultur i hjembyen, og etter lang tids leting etter et egnet sted for å realisere drømmen, kunne han nylig ønske velkommen til Kjøpmannsgata Ung Kunst.

Fakta

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Kunsthus/kontorbygg

Bruttoareal: 3300 kvadratmeter

Byggherre: Kjøpmannsgata Ung Kunst Eiendom

Hovedentreprenør: Veidekke Entreprenør

Prosjektkostnad: 125 millioner kroner

Arkitekt: HUS arkitekter og KEY arkitekter

Rådgivere: RIByfy, RIBr, RIG, RIAku, RIMiljø: Rambøll l RIB: Siv. Ing. Danielsen l RIE: Vintervoll l RIV: Multiconsult l RIVA: Structor

Underentreprenører og leverandører: Betong- og tømrerarbeid: Veidekke Entreprenør l Elektro: Vintervoll l Rør: K. Lund l Ventilasjon, automasjon: Hamstad l Grunn- og utomhusarbeider: Tverås l Maling, belegg: MTG l Glassarbeider: Daaland l Teglfasade, lecamuring, puss- og flisarbeider: Ivar S. Moe l Lås og beslag: Låssenteret l Blikkenslager: Blikkenslager Olaf Hansen l Systemhimling: Modulvegger l Taktekking: Protan Entreprenør l Betongelementer: Con-Form, Spenncon l Stålkonstruksjoner: Skanska Stålfabrikken l Smedarbeider: Trondheim Stål l Designgulv: Trøndermureren Frode Eggen l Brannsikring: Kaefer l Jetpeler: Jetgrunn l Stillas og leieutstyr: Ramirent l Heis: Heisplan l Storkjøkken: Trøndelag Storkjøkkensenter l Byggevarer: Optimera l Vinduer: Nordan l Spunt: Geo Fundamentering og Bergboring l Kjøkken: Sigdal l Dører: SSC, RH Prosjekt l Vindusomramming og treverk i fasader: Nidarvoll Trevare

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Midt i Trondheims sentrum er møteplassen blitt virkelighet, med et nybygg som er så å si sømløst bygget sammen med et eldre trehus som var ganske nedslitt da Veidekke startet jobben.

For øvrig var det dronning Sonja som hadde fått gleden av å åpne kulturhuset, som hun på en elegant og humoristisk måte valgte å omtale som «K, punktum, U, punktum, K, punktum» i sin versjon av forkortelsen K.U.K.

Langvarig forarbeid

Byggherre er aksjeselskapet Kjøpmannsgata Ung Kunst Eiendom, og Baard Brænne, som har vært byggherrens representant og leder for morselskapet Reidar Olsen Invest, sier det har vært en lang prosess for kunsthuset som nå står ferdig.

– Vi har vært med helt siden Kjell Erik begynte letingen etter en eiendom som kunne fullbyrde hans visjon om dette. Og jeg vil absolutt si at vi har klart å innfri, selv om det har vært en lang prosess. Vi har sett på mye som ikke viste seg å være aktuelt, det kunne for eksempel være at det vi så på ikke passet, at vi ikke kom i mål med selger, og også andre årsaker, sier han til Byggeindustrien.

Også da man etter hvert festet seg med eiendommen der huset nå er fullført var det heller ikke helt problemfritt.

– Men det var eiendommen her som også bestemte hvordan utformingen av huset måtte bli, her var det rammer som ikke kunne fravikes. Det var for eksempel tomtegrensen, reguleringsbestemmelser og så videre, men når vi nå er i mål er det helt klart at vi har fått et spennende hus som passer godt for formålet.

Krevende

Alle som skal bygge i sentrum av Trondheim har også andre forhold å ta hensyn til. Ett forhold er at man må regne med at det kan være viktige fortidsminner i grunnen, og også i dette tilfellet måtte man undersøke dette. Et annet forhold, som både byggherren og entreprenøren støtte på, var at i prosjektet inngikk rehabilitering av et eldre bygg. Også her ble det både byggetekniske utfordringer, og det viste seg at både huset selv og det man fant av innhold var av stor interesse for Riksantikvaren, slik at det tok både tid og kostet penger å ta hånd om dette.

Beliggenheten ga også utfordringer. I seg selv er det bra at tomten lå midt i Trondheim sentrum, men dette gjorde det krevende både med tilkomsten i byggeperioden og å finne plass til rigg.

– Vi fikk høre fra Veidekke at de sjelden har vært med på et så omfattende prosjekt, og nettoppfinne plass til rigg så vanskelig ut. Men tomten ligger inn mot Cicignons plass der det lå en stor kunstinstallasjon som kommunen allerede var i gang med å få flyttet. Det hadde man imidlertid ikke penger til, så gjennom et samarbeid hjalp vi til med dette og fikk disponere denne plassen. Det ble så å si en vinn-vinnsituasjon for begge parter, sier han.

Nytt og gammelt

Også Veidekke opplevde det som en utfordrende jobb, forteller Alf Magne Flønes, som har vært anleggsleder. Vi møtte Flønes sammen med prosjektleder Line Monsen og anleggslederassistenten Tina Storm.

– Vi kom til en trang tomt, der alt var bebygget slik at det så å si ikke var noe uteareal på egen eiendom. Men gjennom avtalen med Trondheim kommune om å flytte kunstverket utenfor fikk vi bruke denne plassen, og det var gull verd for oss, sier han.

På eiendommen var det flere eldre bygg, av disse ble det ene revet mens det andre, med beliggenhet mot Kjøpmannsgata er totalrehabilitert. Dette er bygget sammen med et nytt hus i seks etasjer, der det på omkring 2.500 kvadratmeter er utstillingslokaler, kunstverksteder, scene, serveringslokaler, egne kontorer og utleiekontorer, i tillegg til en skulpturpark på taket. Huset skal driftes med egne midler, blant annet gjennom salg av kunst, utleie av lokaler og andre aktiviteter.

I dårlig stand

Da man startet med rehabiliteringen av det gamle huset møtte Veidekke en situasjon som nok mange som skal i gang med en slik jobb har opplevd, det blir overraskelser.

– Da vi strippet bygget innvendig viste det tydelig at det hadde vært bygd om mange ganger, og at det har vært mange ulike aktiviteter. Det ble også en større ombygging enn det var planlagt i utgangspunktet. Det var i svært dårlig stand. Vegger, både yttervegger og innvendig, var stort sett saget i stykker, vindus- og døråpninger har vært flyttet og bærekonstruksjonene var i en tilstand som gjorde det nødvendig med forsterkinger, forteller Flønes.

Fasaden mot Kjøpmannsgata fikk også spesiell behandling.

– Vi fant en byggesak fra 1909 som gjaldt endring av vinduer, og vi har holdt oss til det vi så i denne og satt den tilbake til denne utformingen. Jeg vil også fremheve at vi har hatt et godt samarbeid både med Byantikvaren og Riksantikvaren gjennom hele prosjektet, og oppsummert kan vi si at denne delen er tilbakeført til en tradisjonell byggemåte.

Flønes fremhever også at det var en gammel hvelvkjeller fra 1700-tallet her. Den er pusset opp, og blitt et særpreget utstillingslokale.

Nybygget

Også nybygget ble en krevende jobb, med mange kompliserte tekniske løsninger og spesielle krav med tanke på at det skal inneholde kunstverk. Det har vært brukt mye tid på prosjekteringen av de tekniske løsningene, ikke minst i forbindelse med galleridriften.

– Vi har vært med hele veien, fra utviklingsfasen frem til ferdig bygg. Byggherren kom til oss med et veldig enkelt skisseprosjekt, og deretter arbeidet vi videre med dette i nesten et år før byggingen startet. Også kunstneren selv har vært veldig engasjert i prosjektet, både i utviklings- og byggefasen. Det har vært et godt samarbeid, veldig detaljfokusert, men for vår del er det mye vi har fått sett fra en ny vinkel på denne måten. Og vi må vel si at vi ikke har hatt lignende jobber tidligere, i alle fall ikke her i Trondheims-området, sier de tre fra Veidekke.

Det startet med at man måtte lavere ned enn nabobyggene og inn med ny fundamentering. Dette ble gjort i form av jetpeler før det ble utgraving og støpning av bunnplate. Det var også utfordringer ved at kjelleren er litt finntrukket, slik at da man kom opp til førsteetasjen ble det laget en litt utkraget konstruksjon helt inn til nabobyggene. Det ga også føringer for valg av løsninger videre oppover i etasjene, der man måtte ta hensyn til vekt. Derfor ble det brukt hulldekker i stedet for plasstøpte vegger, og Leca i stedet for betong i brannskilleveggene. Ytterveggene er isolert bindingsverk med teglforblending, og i den gamle delen har spesialskåret trepanel.

Bakgården mellom den nye og gamle delen var også krevende, da det opprinnelig var ønske fra Byantikvaren om at den skulle være åpen. Her kom man frem til en løsning med et glasstak, og det ligger over et av galleriene.

Bygger er oppvarmet med fjernvarme, og det tilfredsstiller også Breeam Very good.

Gode arkitektoniske løsninger

De arkitektoniske løsningene er utarbeidet i et samarbeid mellom trondheimsbaserte KEY arkitekter og HUS arkitekter fra Oslo, forteller Øyvind Hegvik hos HUS arkitekter. Dette innebærer at KEY utarbeidet det opprinnelige skisseprosjektet som den videre prosjektutviklingen og forprosjektet baserte seg på. Denne fasen var KEY og HUS sammen om. Deretter sto HUS for den arkitektfaglige prosjekteringen i gjennomføringsfasen.

«Byreparasjon» er et begrep HUS bruker i sin presentasjon av prosjektet.

– Huset er et viktig tilskudd til Trondheims historiske sentrum. I tillegg tilbyr det et samlingssted for unge kunstnere som ikke finnes i dag, og som vil bidra til å skape liv og røre, sier han.

Tanken bak prosjektet har vært å styrke by-veven gjennom å bidra til å gjenskape et kvartal og styrke et byrom som over lang tid ikke har fungert som det gode byrommet det har stort potensial til å være. Prosjektet bevarer og styrker midtbyens historiske kvaliteter ved at man har satt i stand en historisk viktig bygård og lagt til rette for bevaring gjennom ny bruk.

Nybygget som er satt opp fullfører et kvartal på hjørnet av Kjøpmannsgata og Krambuveita, to historiske gater i Trondheim. Hjørnebygningen er blitt en forlengelse av eksisterende bygård, og viderefører dennes form. Den nye bygningen er utformet med store vindusfelt for å åpne seg mot hjørnet og byen utenfor. Utstillinger skal kunne oppleves både fra innsiden og utsiden og dermed invitere forbipasserende inn i kunstsenteret og fungere som en annonsering av kunstsenteret ut mot byen.