Halvard Kilde (t.v.) og Magne Lilleland-Olsen. Foto: Metier OEC
Halvard Kilde (t.v.) og Magne Lilleland-Olsen. Foto: Metier OEC

Innlegg: Verdistyrt prosjektutvikling blir avgjørende for en bærekraftig utvikling

Verdibegrepet i prosjekter knyttes oftest opp mot økonomisk fortjeneste eller samfunnsøkonomiske gevinster, men «verdi» bør også inkludere andre forhold.

Innlegg av:

Administrerende direktør Halvard S. Kilde og avd.leder for Verdistyrt prosjektutvikling Magne Lilleland-Olsen.
Metier OEC

Bærekraft er et verdibegrep som er, og blir mer aktuelt i byggeprosjekter. Hvordan kan vi som bransje utvikle gode, balanserte bærekraftstrategier, og hvordan kan vi sørge for at de implementeres og gjennomføres på riktig måte i prosjektene, slik at verdioptimaliseringen blir maksimal?

Et av hovedmomentene i Verdistyrt prosjektutvikling, er at aktørene er nødt til å ha større fokus på å jobbe sammen på tvers av roller i prosjekter. Vi er nødt til å skape kultur der vi jobber mot en felles målsetting i det enkelte prosjektet, og vi er nødt til å snakke sammen og dele kunnskap på tvers av prosjektene.

Mangel på tydelige ambisjoner og konkrete tiltak er fatalt
For å lykkes med en bærekraftstrategi, som med alle andre verdibaserte strategier, er det grunnleggende at det defineres rett prosjekt, og deretter at dette gjennomføres på en god måte. Det er sentralt å optimalisere strategi, organisasjon og prosesser, og å ha kultur og lederskap som sikrer samspill mellom de som finansierer prosjektet, og de som bygger og bruker det.

Alle viktige valg i prosjektet bør tas med utgangspunkt i de overordnede målsetningene. Dette burde være en selvfølge, og vil sannsynligvis være et ønske fra alle som investerer – om man spør dem. Likevel er mangel på tydelige strategiske mål, riktig kompetanse og felles insentiver ofte hindre for å hente ut maksimal verdi av prosjektene, også med tanke på bærekraft.

Hvordan skal vi gå frem i utviklingen av en verdistyrt bærekraftstrategi?
I veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling, har vi sammen med The Governance Group utviklet en trinnmodell som viser hva man bør huske på i de ulike fasene av et bygg- og anleggsprosjekt. Dette er et godt utgangspunkt for strategiutvikling i prosjekter, og er ment å gi en oversikt over hva man bør huske på i hvilke faser. Modellen viser at man, i likhet med andre føringer og ambisjoner for prosjektet, må sette og kommunisere bærekraftambisjonen og tilhørende mål i tidligfase.

Verdistyring fra første stund
Verdistyrt prosjektutvikling som metode er en god støtte i kunnskapsoverføring, og gir gode gjennomføringsmodeller for å gjentatte ganger lykkes med prosjektgjennomføringer. Et sentralt poeng i Verdistyrt prosjektutvikling er at man må komme godt ut fra start og definere riktig prosjekt utfra prosjektets formål. En del av dette er å utarbeide de rette målene, og å legge seg på et nivå som er både gjennomførbart og ambisiøst nok med tanke på bærekraftambisjoner.

Det er i forprosjektet man har størst mulighet til å påvirke prosjektets verdimål og legge grunnlaget for en maksimering av verdiutbyttet i investeringen. Derfor er det også naturlig at den største jobben gjøres her. Bærekraftstrategien bør få stor plass fra start, og det er viktig å bruke nødvendige ressurser slik at man får på plass alle detaljer og har en klar forståelse av hvilke ambisjonsnivå man kan legge seg på med de midlene man har til rådighet. En fallgruve er å ta for gitt at alle aktører har en tilstrekkelig forståelse av ambisjoner, målsetninger og tiltak. Det er viktig å skape en prosjektkultur der alle er innforstått og enige om målsetningen, og har en felles forståelse om hvordan man skal nå fem til målstreken på best mulig måte.

Oppfyllelsen av bærekraftsmålene må sjekkes ut underveis i beslutningspunktene på samme måte som kostnad, fremdrift, funksjon, fortjeneste og /eller samfunnsøkonomiske gevinster. Altså må oppfølging av bærekraftskrav og -føringer innlemmes i styringen av prosjektet. Endringer som oppstår, må løses slik at kravene til bærekraft som er satt for prosjektet ivaretas og dokumenteres.

En ubalansert bærekraftambisjon er ikke bærekraftig
Ofte når vi snakker om bærekraft i prosjekter er fokuset rettet mot miljørettede tiltak. Selvfølgelig er det viktig at vi tar ansvarlige og bærekraftige valg med tanke på de miljømessige konsekvensene av et prosjekt, men bærekraft handler om mye mer enn kun miljø.

En god bærekraftstrategi bør være helhetlig. Vi må få med oss den sosiale og økonomiske dimensjonen for å kunne kalle en strategi bærekraftig i ordets rette forstand, og for å få maksimalt verdiutbytte av investerte midler i prosjektet. Det hjelper ikke at et tiltak er miljøvennlig om det ikke er etisk forsvarlig med tanke på arbeidsforholdene i verdikjeden, om den samfunnsmessige nytten ikke står til investeringen, eller om pengebruken ikke kan forsvares av andre årsaker. Et slikt tiltak er kort og godt ikke bærekraftig.

Ikke glem den samfunnsmessige nytten i bærekraftbegrepet
Brukeren må ikke glemmes når vi snakker om sosial utvikling og samfunnsmessig nytte: Et prosjekt hvor fokuset har vært å tilfredsstille funksjonskrav på billigst mulig måte, vil ikke nødvendigvis være like godt som et prosjekt som gir mest mulig verdi for brukerne for investerte midler. Hvem er prosjektet for og hvordan kan vi sørge for at vi bygger noe som kommer dem til gode på best mulig måte?

Det er brukerne som skal benytte seg av det ferdigstilte produktet, og som kjenner sine behov best. I Metier OEC har vi god erfaring med bruk av interesseanalyser for å identifisere alternative brukere og bruksområder i tidligfase, og på denne måten øke nytten av prosjektet – spesielt i prosjekt som har som mål å knytte ulike sluttbrukere sammen. Da identifiserer vi hvem som kan berøres av eller påvirke prosjektet, hva disse er interesserte i, og hvilken påvirkningskraft de har. Så defineres det hvordan de kan informeres og involveres på en måte som sikrer en vellykket prosjektgjennomføring og at prosjektets ferdige resultat får en optimal bruk. Til sist etableres det en kommunikasjonsplan for å følge dem opp, og bestemme hvordan innspill skal håndteres.

Ingen bærekraft uten ansvarlig pengebruk
Det å forsikre seg om at vi tar valg som sikrer at vi får mest mulig verdimessig utbytte av økonomisk investering, er i seg selv et økonomisk bærekrafttiltak man absolutt ikke skal kimse av. Når kostnadsutviklingen til komplekse, statlige prosjekter kan øke med så mye som 40% bare i løpet av forprosjektet, kan man fort havne i situasjoner hvor det er uvisst om verdien av prosjektet vil stå til investeringen. Når vi i tillegg ser en fremtid der de statlige inntektene blir mindre og utgiftene stadig øker, blir det ikke fjernt å spørre seg selv hvordan en slik kostnadsøkning i prosjekter kan være bærekraftig.

Da vi lanserte veilederen for Verdistyrt prosjektutvikling i 2019, mente vi at metoden kunne gi mer nytte for pengene gjennom maksimering av verdi, raskere gjennomføringstid for hele prosjektløpet, samt økt forutsigbarhet for partene. Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold og Justisdepartementets prosjekt Politiets nasjonale beredskapssenter har planlagt og gjennomført etter prinsippene i metoden, og resultatene er inne: Gjennom fokus på hva som gir verdi, god utøvelse av ledelse og kompetent prosjektstyring, støtter resultatene oppunder alle av veilederens mål. Begge referanseprosjektene i Verdistyrt prosjektutvikling har evnet å kombinere tydelig eierstyring med fokus på kost/nytte

En verdistyrt tilnærming til prosjektutvikling fungerer nettopp fordi metoden tar for seg prosjektutvikling på bærekraftig vis, der verdioptimalisering sees som en sum av alle måloppnåelsene i prosjektet. Kost og nytte balanseres. Det å benytte seg av Verdistyrt prosjektutvikling i arbeid med bærekraftambisjonene i et prosjekt vil vi derfor si er riktig vei å gå når vi som bransje skal ta en del av ansvaret for å sørge for en bærekraftig utvikling gjennom bedre prosjekter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.