Steinar Roald innlegg

Innlegg: Tvister i anleggsbransjen - brannfakkel 1 - prosjektering og beskrivende mengdefortegnelse

Steinar Roald har skrevet tre kronikker som omhandler tvister i anleggsbransjen. Her kan du lese den første kronikken.

Innlegg av:

Steinar Roald

Er utdannet sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole (NTH, i dag NTNU) i 1980. Doktorgrad fra NTH i 1994. Kompetanseerklæring som professor i bygge- og anleggsteknikk, NTNU i 2001.

Har arbeidet med en rekke nasjonale og internasjonale byggeprosjekter, og har 38 års arbeidserfaring innen bygge- og anleggsbransjen som rådgiver for byggherrer og entreprenører, som prosjekterende og som utførende.

Har vært meddommer i en rekke entrepriserettslige tvister for alminnelige domstoler og voldgift. Har videre vært sakkyndig vitne i flere saker for norske domstoler og i voldgiftssaker blant annet i Sverige, Sentral-Amerika, Sør-Afrika og USA.

Utførelseskontraktene (f.eks NS-ene 8406, 8405 3430) sier lite eller ingenting om den beskrivende mengdefortegnelsen (pris- og mengdelisten). Derimot sier kontraktene mye og presist om prosjekteringen og funksjonsfordelingen mellom partene (jfr. for eksempel NS 8406 punkt 18.1).

Det er prosjekteringen som forteller om det foreligger en kontraktsmessig endring, ikke den beskrivende mengdefortegnelsen. Her er det dessverre mange som misforstår, og det har store konsekvenser.

Bakgrunn
I en periode med mange og omfattende rettstvister i utførelsesentrepriser, har jeg gjort meg følgende faglige refleksjon: noen tror at den beskrivende mengdefortegnelsen er prosjekteringen. Dette er feil – den beskrivende mengdefortegnelsen skal sammen med tegninger og beregninger beskrive prosjekteringen. Det er noe helt annet.

Mange praktiserer også begrepet «regulerbare mengder» som at mengdene kan reguleres nærmest fritt og innenfor vide/svært vide grenser samtidig som enhetsprisene skal forbli uten regulering. Dette blir nødvendigvis også problematisk fordi prisene, særlig innenfor anleggsarbeid, er en funksjon av mengdene.

Manglende forståelse av begrepene prosjektering, beskrivende mengdefortegnelse og regulerbare mengder opphever reguleringsmekanismene i kontraktsstandardene, og etterlater et tomrom der objektive kriterier erstattes av vilkårlig skjønn. Dette er effektivt om målsettingen er å fylle opp landets rettsaler, men gagner neppe samfunnet.

Beskrivende mengdefortegnelse er ikke prosjekteringen
F.eks. NS 8406 punkt 23.2 vil kunne anskueliggjøre denne forskjellen mellom prosjektering og beskrivelse:

«Er det i kontrakten fastsatt at entreprenøren skal foreta mengdekontroll, skal han kontrollere de mengdene som er angitt i beskrivelsen, mot de tilsvarende mengder som fremgår av tilbudsgrunnlagets tegninger, ….. »

Som det fremgår er beskrivelsen et resultat av prosjekteringen. Stemmer ikke beskrivelsen er det følgelig svikt i prosjekteringen. Istedenfor å granske prosjekteringen inviteres retten bl.a til noe som benevnes «prosess-tolking». (for veiprosjekter = tolking av Prosesskoden, Håndbøkene R761 og R762).

«Prosesstolking» gir generelt liten mening. Gode beskrivende tekster skal etter sitt formål være så generelle at de skal kunne benyttes for å beskrive ethvert bygge- og anleggsarbeid. Prosjektspesifikke opplysninger som arbeidsmengde, lokalisering, kompleksitet med videre skal gå frem av prosjekteringen og forventes ikke å fremgå av standard beskrivelsestekster.

Beskrivende mengdefortegnelsen – praktisk nytte
Den beskrivende mengdefortegnelsen har følgende praktiske formål:

* Den angir mengder, oppgjørsregler samt krav til materialer og utførelse for de prosjekterte arbeidene.

* Den ivaretar balansen mellom ytelse og betaling i utførelsesfasen ettersom a-konto-fakturaer er basert på oppmålte, anslåtte eller avtalte mengder under prosjektgjennomføringen.

* Den kan i noen grad gi føringer for prising av endringer – der det er likeartet arbeid.

* Sluttoppmåling og endelig krav til betalingen fremsettes i sluttfaktura som skal danne det endelige oppgjøret og den endelige dokumentasjon på at de prosjekterte arbeider er kontraktsmessig ferdigstilt.

Regulerbare mengder påvirker risikofordelingen i betydelig grad
Dersom mengdene varierer vil som hovedregel påvirke forutsetningen for kalkylen. Uten definerte verdier for hvor mye mengdene kan variere med de gitt prisene, omdefineres ansvaret og risikoen for prosjekteringen. Jevnfør for eksempel NS 8406 punkt 18.1.

Er gyldighetsområdet uten terskelverdier vil dette kamuflere prosjekteringsfeil, og dermed overføre ansvaret og risikoen for prosjekteringen til den utførende. Dette må antas å være konfliktdrivende og det gjør det vanskelig å ivareta likebehandling av tilbydere.

Stor avik mellom prosjekterte og utførte mengder, åpner også uante rom for taktisk prising. Den som kjenner svakhetene i prosjekteringen kan gis store konkurransefordeler.

Utgangspunktet for å fastsette terskler bør kunne relateres til såkalt god industripraksis for prosjektering. Hvordan dette rent praktisk kan gjøres er en smakssak, eksempelvis kan det lages en tolkningsprotokoll mellom partene som vedlegg til standardene.

En annen åpenbar konsekvens av unøyaktige mengdeangivelser er at muligheten til å planlegge arbeidene svekkes. De uheldige konsekvensene av mangel på planfasthet under utførelse av arbeider er velkjente og dokumenterte. For mange aktiviteter kan en dobling av timeverkene bli resultatet.

Undring og oppsummering
Standard utførelseskontrakter forutsetter både forsvarlig prosjektering og at den beskrivende mengdefortegnelsen reflekterer prosjekteringen. Sunn fornuft, anerkjent produksjonslære, anskaffelsesreglene for offentlige innkjøp (likebehandling) og arbeidsmiljøbestemmelsene forutsetter dette. Dette følger også av NS 3450 Konkuransegrunnlag for bygg og anlegg og Håndbok R 763 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag i Statens Vegvesen.

Kvaliteten på prosjekteringen er nøkkelen for å vurdere ansvar og risiko i forhold til bestemmelsen i kontraktene. Beskrivelser utarbeidet etter standardtekster som i NS3420 eller Prosesskoden (R761 og 762) vil gi en klar en god beskrivelse av utført prosjektering, men kan ikke leses som om dette skulle være selve prosjekteringen.

Dersom det fokuseres på enkeltprosesser i den beskrivende mengdefortegnelsen uten å sjekke samsvar med prosjekteringen, vil dette gi en vilkårlig omfordeling av risiko mellom byggherre og utførende.

Det må antas at manglende forståelse av forskjellen mellom prosjektering og den beskrivende mengdefortegnelsen har hatt stor betydning for mange kontrakts-diskusjoner – også i retten.

Manglende tilstedeværelse av objektive kriterier for å avgjøre tvister gir uønsket rom for subjektivt skjønn og vilkårlig risikoplassering. Kan bransjene og samfunnet leve med dette?