Trond Bølviken (f.v.), John Skaar og Sol Skinnarland
Trond Bølviken (f.v.), John Skaar og Sol Skinnarland

Innlegg: Samarbeid er for viktig til å bli overlatt til tilfeldighetene

I en tidligere artikkel skrev vi om hvordan Involverende planlegging (IP) er et svar på noen viktige utfordringer knyttet til kompleksitetshåndtering og forholdet mellom sentral og desentral styring og kontroll i bygg- og anleggsprosjekter. I denne artikkelen vender vi blikket mot den rollen Involverende planlegging har når det gjelder å sette samarbeid i system. Hva mener vi med godt samarbeid, hvorfor er det viktig, hvem er det som skal samarbeide og hva kan vi gjøre for å skape det?

Med samarbeid forstår vi at to eller flere parter deler informasjon, ressurser og ansvar for sammen å gjøre og oppnå noe. Samarbeid innebærer altså deling, samhandling og felles måloppnåelse. I denne artikkelen vil vi konsentrere oss om det gode samarbeidet på byggeplassen.

Innlegg av:

Trond Bølviken
Veidekkepensjonist og dosent ved Universitetet i Agder

John Skaar
Universitetslektor ved Universitetet i Agder

Sol Skinnarland
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

Vi har hørt det mange ganger: «Samarbeidet må bli bedre», «Entreprenørene må lære seg å samarbeide på en mer konstruktiv måte», «Samarbeidet mellom ledelse og ansatte er for dårlig», «Vi må få til et bedre samarbeid mellom prosjekterende og utførende», osv. Men hva mener vi egentlig med godt samarbeid og hva betyr det i praksis? Når vi skal bedre samarbeidet må vi forstå hva det er som skal bli bedre.

Ofte skiller vi mellom internt samarbeid (innen en gruppe, for eksempel i et akkordlag), og eksternt samarbeid (mellom grupper, for eksempel mellom de prosjekterende og utførende). Alle som har opplevd dårlig internt samarbeid, vet hvor krevende det kan være. En viktig fare ved dårlig eksternt samarbeid er at partene lett blir preget av intern gruppetenkning og selvbekreftelse og ikke evner å sette seg i den andre partens sted.

Når vi spør folk på byggeplassen hva godt samarbeid betyr for dem, legger de vekt på litt ulike ting. De beskriver at godt samarbeid er å ha kjennskap til hverandre; å oppleve fellesskapsfølelse, fortrolighet og respekt; å snakke sammen, være involvert og utveksle informasjon; å ha tillit til hverandre; å løse konflikter; å være motivert og trives på jobben, og å ta hverandres perspektiv. Det vi hører er at når spørsmålene om samarbeidet gjøres konkret og personlig, får svarene også en annen klang. De blir ikke lenger bare generelle vendinger om hva vi gjør og ikke gjør, men handler om opplevelser, følelser og mellommenneskelige forhold. Men folk er også opptatt av den konkrete jobben de gjør sammen. Særlig fagarbeiderne trekker fram det å ha forutsigbare arbeidsprosesser og flyt i arbeidet som viktige kjennetegn på godt samarbeid.

Når vi på denne måten gjør samarbeidsbegrepet personlig og setter ord på hva det konkret betyr for den enkelte av oss, kan vi komme på sporet av både hvorfor samarbeid er viktig og hva vi konkret kan gjøre for å bedre det. Samarbeid er viktig fordi det preger oss i hverdagen. Dårlig samarbeid kan være helseskadelig, både fysisk og mentalt. Samarbeid er også avgjørende for den jobben vi gjør og de resultatene vi skaper. Uten samarbeid får vi ikke flyt i produksjonen. Da blir både sikkerheten, kvaliteten og produktiviteten skadelidende.

Samarbeid er altså et tema der alt henger sammen med alt. Godt samarbeid gir god planlegging, som gir god flyt. God flyt gir god trivsel, som gir godt samarbeid. Tillit er en viktig forutsetning for godt samarbeid, men er også et resultat av godt samarbeid. Da gjelder det å komme inn i en positiv spiral, ikke en negativ.

Hvor skal vi så begynne, når ”alt henger sammen med alt”? Vår erfaring er at vi kan starte med å spørre konkret. Hva betyr godt samarbeid for deg? Hvorfor er samarbeid viktig? Hvilke konkrete utfordringer har vi i samarbeidet vårt? Hvordan opptrer vi i forhold til hverandre? Føler vi oss respektert og lyttet til? Har andre tillit til oss? Hvilke konflikter opplever vi? Hva er vi gode på? Hva er vi dårlige på? Hva er det vi savner?

Ved å svare konkret og personlig på denne typen spørsmål blir det lettere også å finne konkrete og gjennomførbare svar på de avgjørende neste spørsmålene: Hva gjør vi med det: Hvordan sikrer vi at alle i prosjektet opplever samhold og fellesskap? Hvordan bygger vi en ”vi i prosjektet”-følelse? Hvordan sikrer vi at alle er involvert? Hvordan skal vi trene på å kommunisere på en måte som innbyr til åpenhet, deltakelse og engasjement? Hvordan løser vi konflikter?

Men vi er ikke på jobben for å samarbeide, vi er på jobben for å gjøre jobben vår. I vår næring er jobben å planlegge og å bygge. Bygging er prosjektsamarbeid mellom kunden, prosjekterende, leverandører og entreprenører. Godt samarbeid er viktig i alle næringer, men er kritisk viktig i byggenæringen. Godt samarbeid kan derfor for oss i byggenæringen ikke være noe som kommer i tillegg til den jobben vi gjør, det må være en integrert del av selve jobben.

Involverende planlegging (IP) er en planleggingsmetodikk som setter samarbeid i system og er spesielt tilpasset byggenæringens forutsetninger og behov. Viktige prinsipper i Involverende planlegging er at alle skal være involvert i planleggingen av egen hverdag gjennom at planer lages og følges opp i felleskap. På denne måten setter Involverende planlegging samarbeid i system, det etablerer det vi kan kalle en sosial infrastruktur i prosjektet. Dette skjer gjennom en plan- og møtestruktur der de ulike stillingsnivåene har ansvar for ulike planhorisonter. Prosjektledelsen har hovedansvaret for den langsiktige planleggingshorisonten, produksjonsledelsen for den mellomlange horisonten, mens basene og håndverkerne står for den produksjonsnære planleggingen.

Planleggingen skjer gjennom at faggrupper og personer gir og får pålitelige løfter. Det er ikke lenger arbeidslederen som sier til tømrerbasen at han har å bli ferdig senest onsdag, så maleren kan slippe til på torsdag. I stedet er det tømrerbasen som lover maleren å være ferdig på onsdag og maleren som lover arbeidslederen at han i så fall vil begynne på torsdag.

I Involverende planlegging er formålet med planleggingen på lang og mellomlang sikt å gjøre aktivitetene sunne. Med det mener vi å fjerne hindringer og sørge for at alle forutsetninger for at aktivitetene kan gjøres effektivt er tilstede når de kommer til utførelse. Anleggslederen gir ikke lenger bare arbeidslederen beskjed om å starte betongarbeidene om tre uker, men spør hvilke hindringer det vil være for å kunne starte om tre uker, og hva de i fellesskap skal gjøre for å fjerne disse hindringene.

På denne måten handler Involverende planlegging om mer enn bare planlegging, styring og kontroll. Det handler om å sette samarbeidet i prosjektet i system.

Prosjektarbeid krever godt samarbeid og godt samarbeid krever at struktur og kultur går hånd i hånd. Vi må etablere systematikk og strukturelle rammer for samarbeidet samtidig som vi retter oppmerksomheten mot de mellommenneskelige relasjonene. Samarbeidet er alt for viktig til å bli overlatt til tilfeldighetene.

Fikk du lyst til å lese mer om dette? Her er to forslag.

· Sol Skinnarland (2022): Samarbeidsprosesser på byggeplassen. Fagbokforlaget.

· Bo Terje Kalsaas (redaktør) (2017): Lean Construction – Forstå og forbedre prosjektbasert produksjon. Fagbokforlaget.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.