Ole Wiig. Foto: Trond Joelson

Ole Wiig. Foto: Trond Joelson

Innlegg: Når vil Trondheim få et helhetlig perspektiv på byutviklingen?

Trondheim kommune har som eier dessverre i årtier gjort en av byens juveler til en asfaltørken for parkerte biler.

Innlegg:

Ole Wiig, arkitekt og faglig leder i NSW Arkitektur.

Alle bilene og flere til kunne fått plass ved å utvide parkeringsarealet under bakken. Midt i byen kan Leüthenhaven bli et pulserende hjerte og et opplevelsessenter som kan forene noe av det ypperste Norge kan by på innen kunst, arkitektur, musikk, design og medievitenskap. Men mangel på et helhetlig perspektiv i byutviklingen kan lett hindre det.

Leüthenhaven ligger nå som et åpent sår med noen av landets fremste kunst- og utøvende kulturinstitusjoner i nærheten, og i noen armlengdes avstand til Norges eldste vitenskapelige institusjon, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som er en del av NTNU.

Etter at det nå heldigvis er klart at det ikke blir aktuelt å rasere den bevaringsverdige Grensen nedenfor Gløshaugen blir det heller ikke plass til det planlagte KAMD-senteret (kunst, arkitektur, musikk og design) med NRK i det trange området ved det gamle Statsarkivet. Heldigvis kan man si.

Nå må Trondheim kommune kjenne sin besøkelsestid og ta kontakt med både NTNU, NRK og Trøndelag Teater for snarest å utarbeide en mulighetsstudie for utvikling av Leüthenhaven som det kultur- og opplevelsessenter byen og landets største universitet fortjener. Her kan kunnskaps- og kulturbyen møtes til felles berikelse, skulder til skulder, og gjøre Trondheim til en enda mer attraktiv storby.

Leüthenhaven ligger på Kalvskinnet hvor slaget mellom kong Sverre og Erling Skakke stod i 1179. Det kan godt tenkes at slaget på Kalvskinnet hadde sitt episenter der Leütenhaven er i dag - ikke langt unna gravstedet til Harald Hardråde som måtte bøte med livet ved Stanford Bridge. Det ble med andre ord ikke norsk kontroll over London, men Leütenhaven har trønderne mulighet til å gjøre noe med - det har alle forutsetninger for å bli Midtbyens pulserende hjerte - et opplevelses-, kultur- og multimedia senter som andre europeiske byer kan misunne trønderne. Der teknologihovedstaden og kulturbyen møtes, der vitenskapens utøvere møter byens befolkning, der studenter i kunst og kultur kan gå hånd i hånd med byens stolte kulturinstitusjoner. Med Trøndelag Teater som nærmeste nabo, og mulighet til samspill med teatret, kan også Trondheim kino inngå med en rekke kinosaler som NTNU kan benytte på dagtid. En fornuftig utnyttelse av samfunnets ressurser er heller ikke å forakte. Her vil det også bli plass til både NRK og studenthybler.

Ill. NSW Arkitektur
Ill. NSW Arkitektur

Det har vært fremmet en rekke forslag om fremtidig bruk av Leüthenhaven, fra store kommunale kontorer til stort kunstmuseum og ikke minske lokalisering av KAMD-senteret, med «tøffelavstand» til alle relevante arenaer.

Torsdag 9. desember la komitéen som har vurdert fremtiden for byens kunst- og designmuseer legge frem sin anbefaling for et kjempebygg på Leüthenhaven. Lokaliseringen er sikkert god for museet, men vil det skape særlig liv og aktiviteter der? Flere kulturpersonligheter har uttalt seg med tyngde mot et kjempemuseum her. Tidligere direktør ved Ringve Musikkmuseum, Peter Andreas Kjeldsberg, og tidligere direktør ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Petter I Søholt, har skrevet kronikken «Er ett museum bedre enn to?». De konkluderte med at arealknapphet skyldes ikke mangel på areal, men at utflytting av magasinene vil frigjøre plass.

Førsteamanuensis Eileen Garmann Johnsen ved NTNU ledet et studentprosjekt i samarbeid med Kunstindustrimuseet tidligere i år, hvor arkitektstudentene viste mulighetene som åpner seg dersom magasinene tas ut av bygningen, kanskje samlokalisert med andre museer. Arkitektstudentene konkluderte med at det ville gi et museum som kan fungere svært godt i mange, mange tiår fremover.

Professor Steffen Wellinger stod frem i Adresseavisen 2. desember og advarte mot et nytt kjempebygg for kunstmuseene. Han la til at det er gammeldags å tenke at Trondheims nye kunst- og designmuseum må være stort og nytt.

Parallelt med denne diskusjonen har det også vært debatt om lokaliseringen av KAMD-senteret, som inntil nylig var besluttet lagt til Grensen i Høyskolebakken, samlokalisert med NRK. Nå vil Grensen gjenoppstå som den verdifulle, selvgrodde byenklaven fra 1860-årene mellom den pulserende byen og Gløshaugen, til glede for studenter og beboere.

Byutviklingen i Trondheim har i de senere år gått i mye rykk og napp og hvor det helhetlige perspektivet har ofte vært fraværende. Dette har resultert i dårlige løsninger for byen – ofte i konflikt med byens iboende kvaliteter med historiske monumenter og på hvers av viktige siktakser. Mangel på oversikt og sammenheng har også resultert i mange «angremeldinger» fra politikerne. Den første angremeldingen kom om det store hotellet på Brattøra fordi det hindret utsikten til Munkholmen og fjorden. Den neste var om «Monsterhallen» på Nidarø som blokkerte muligheten for den tiltenkte byparken. Deretter fulgte Jugendhusene i Elgeseter gate, som ellers ville ha blitt jevnet med jorden, og den siste angremeldingen om Overvik da politikerne endelig innså at det var feil å nedbygge jordbruksareal og etablere en foreldet drabantby utenfor byen.

Byplanleggingen i Trondheim kan ikke lenger fortsette etter ad hoc-prinsippet. La oss slippe flere «angremeldinger» som nesten alltid kommer for sent. La plasseringen av KAMD-senteret også bli en utstrakt hånd fra byens kulturliv til kunstmiljøet på NTNU. På denne måten kan Leüthenhaven bli en pulserende kultur- og kunnskapsbydel, i samarbeid med de eksisterende kunst- og museumsinstitusjonene. Byens politikere oppfordres derfor til å utrede potensialet på Kalvskinnet gjennom en mulighetsstudie i et positivt samspill mellom byen, universitetet, teatret og NRK, og uten flere «angremeldinger».

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.