Tobias Finsnes

Tobias Finsnes

Innlegg: Masseoppsigelser med et skuldertrekk?

Mitt innlegg i Byggeindustrien har fått svar både fra LO og Heismontørenes Fagforening, og at vi som en lovlydig og samvittighetsfull bemanningsbedrift ønskes ditt pepperen gror legges det ikke skjul på. At våre medarbeidere går med i dragsuget på reisen sydover burde være ganske så forutsigbart. Våre ansatte med helt vanlige faste stillinger og sikker inntekt henges ut både som løsarbeidere, billige, slumarbeidere og med annen nedsettende omtale.

Tobias Finsnes

Daglig leder i bemanningsselskapet Vicario AS.

Deres faste stillinger blir lettvint omdefinert til løse av fagbevegelsen uten at det stemmer med virkeligheten og argumentasjonen konsentreres rundt at det tidligere har vært kritikkverdige forhold. Det lukter av mobbing og det nærmest paniske hastverket venstresiden har med å avvikle mulighetene for innleie bekrefter det absolutte fravær av omsorg for våre ansatte. Ønsket om å ha arbeidsmarkedet for seg selv ser ut til å overskygge sosial samvittighet og empati. Fagbevegelsen har til og med fått gjennomslag for å lage lovregler som skiller virksomheter med tariffavtale fra virksomheter som ikke har, men ønsker seg enda mer. Ja, med en slik maktbase kan man lett forstå bekymringen for en eventuell trend med reduksjon i antallet kontingentbetalere.

Jonas Bals i LO har vanskelig for å ta oss alvorlig, men jeg kan forsikre ham om at det på ingen måte er gjensidig. Vi tar ham ekstremt alvorlig på vegne av mine kollegaer som stadig er i økende fare for å bli kanonføde og attpåtil forventes nærmest å skulle være takknemlige for en så ærefull vei over i arbeidsledighetskøen. Og at fagbevegelsen jobber til fordel for tilstander der vi må si opp 180 kollegaer står uimotsagt, nærmest som en litt tilfeldig bivirkning. Har vi noensinne i forbindelse med andre masseoppsigelser opplevd at LO argumenterer med at de som mister jobben bare kan ta seg andre jobber? Det er forhåpentligvis mulig i en del tilfeller. Men inntil jeg hører at LO konsekvent møter det med et skuldertrekk når andre arbeidsplasser legges ned blir dette temmelig hult. Når vi skreller bort ideologien synes dette for oss å koke ned til god, gammeldags proteksjonisme.

Når Bals forteller om erfaringer fra Fellesforbundet og omgåelser av likebehandlingsprinsippet, så tviler vi ikke på at han har rett. Men likevel blir det en bisarr logikk at man da skal forby en hel bransje fordi det er noen som bryter reglene. Og logikken blir enda mer sviktende når de han her snakker om er noen enkelttilfeller der bemanningsbyråenes kunder for årevis siden forsøkte seg på kreative omgåelser av regelverket. Ikke noe av dette har heldigvis med oss i bemanningsbyråene å gjøre, vi bruker ikke kreative titler eller andre påfunn, men dokumenterer våre medarbeideres kvalifikasjoner og erfaring på en systematisk og nøytral måte. Selv har vi aldri opplevd slike forsøk på lureri fra våre kunders side for den saks skyld, og ingenting tyder på at det er et omfattende problem selv om ett tilfelle er ett for mye. Noen straff og bøtelegging av ansatte som sier opp jobben de har hos oss og begynner i en annen jobb har vi aldri en gang tenkt på, våre medarbeidere jobber faktisk i Vicario helt frivillig. Realiteten er at hverken Heismontørenes Fagforening eller LO vet noe som helst konkret om hvordan vi eller våre kunder behandler de ansatte pr. i dag.

Kritikken rundt faglig utvikling faller også på sin egen urimelighet. I Vicario har vi ansatte i administrasjonen med høy byggfaglig kompetanse, og nylig fikk en av dem mesterbrev, til stor glede og stolthet hos oss. Det gjør at vi kan gi våre medarbeidere systematisk og faglig god oppfølging på byggeplassene, i tillegg til det kundene vår gjør. Vi hadde gjerne sett at vi kunne vært en opplæringsbedrift, men opplæringskontoret ønsker ikke å samarbeide med bemanningsbyråer. Ja, det står da i alle fall ikke på oss, men fordommene mot oss og våre ansatte er vi altså godt kjent med fra flere arenaer. I stedet får vi da jobbe videre med kursvirksomheten og gjøre det vi kan for å bidra til et godt arbeidsmiljø og fagkompetanse. For eksempel hadde vi i 2019 3 personer inne som utplassert fra voksenopplæring. Disse 3 var i en klasse med 12 elever, og de eneste 3 som fikk fast arbeid etter fullført opplæring var de som hadde praksis hos oss. De jobber fremdeles i Vicario. Vi har ansatt 13 personer så langt i år gjennom tiltaket «Ung i jobb» som hjelper ungdom som har falt utenfor arbeidsmarkedet. Ettersom HR er vår viktigste kompetanse, så klarer vi å oppvise nødvendig tålmodighet, fleksibilitet og innsats til å få arbeidsforholdet til å fungere for alle parter.

Bemanningsbransjen har reguleringer som ikke produksjonsbedrifter har, da tenker jeg først og fremst på likebehandlingsprinsippet. Hvis det er så grusomt å jobbe hos oss at det er bedre ikke å ha jobb, hvorfor strømmer det da inn med søknader fra folk som har jobbet i produksjonsbedrifter og ønsker seg over til oss? For også hos disse finnes det innimellom noen useriøse aktører. Forleden ansatte vi en dyktig kar som ikke hadde fått lønn på 4 måneder. At en fast og (frem til nå) trygg jobb i en bemanningsbedrift skal være annenrangs pr. definisjon er det ingen rimelighet i. Har LO noen dokumentasjon av at NHOs medlemmer innenfor ordningen «Revidert arbeidsgiver» som tilsier at disse systematisk driver utenfor regelverket? Man fikk politisk gjennomslag for å endre reglene og presisere kravet til innholdet i en fast stilling og Fellesforbundet samarbeidet deretter med NHO om utarbeidelse av en obligatorisk kontraktsmal. Men det var åpenbart et spill for galleriet, for uansett hva man var overens om her ble stridsøksen gravd opp lenge før man hadde mulighet for å se om de nye kontraktene ble praktisert etter partenes intensjoner.

Markus Hansen i Heismontørenes Fagforening påstår at vi er mer opptatt av overskuddet enn av ansatte som mister jobben. Ja, da forstår han i alle fall ingenting om hvordan det føles å ha ansvaret for 180 menneskers levebrød når dette trues. Vicario hadde et overskudd på 3,4 prosent av omsetningen i 2020, og ikke en gang dette klarer vi å skamme oss over uansett hvor mye vi prøver.

I Vicario har vi et godt forhold til fagforeningsrepresentanter som en gang imellom bidrar i diskusjoner med våre fagorganiserte ansatte. Vi opplever dette som både nyttig og seriøst arbeid som er verdifullt for våre medarbeidere. Også for oss som arbeidsgiver er slike dialoger bra for å hjelpe til med å løse opp i misforståelser og vi ser derfor positivt på at ansatte melder seg inn i en fagforening. Konflikter har vi heldigvis minimalt av. Så når vi, som Jonas Bals skriver, «tegner opp et fiendebilde», så er det absolutt ikke basert på det praktiske arbeidet som drives i fagforeningene. Det vi ikke kan være med på er den nyanseløse ideologien som gjør at man ønsker å frata tusenvis av mennesker faste, trygge og gode jobber og erstatte dem med muligheten for å søke andre jobber i stedet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.