Innlegg: Klokka tikker mot 2030 og entreprenørene ønsker tøffere klimakrav – NÅ!

Norge har forpliktet seg til å halvere utslippene innen 2030. Bygg- og anleggsvirksomheten står for å om lag 16 prosent av de samlede klimagassutslippene i landet. Bygg- og anleggsektoren skal ta sin andel av kuttene og vi jobber hver dag med tiltak for å klare dette. Reduserte klimagassutslipp fra produksjon og utlegging av asfalt er et av de områdene hvor norske entreprenører har kommet langt. Vi har utviklet en teknologi for å måle, kontrollere og kutte utslipp som nå høster anerkjennelse verden over.

Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er bransjeforeningen for entreprenører. 95 prosent av asfalten som blir produsert i Norge blir produsert av medlemmer i EBA. 9 av 10 drifts- og vedlikeholdskontrakter driftes også av medlemmene våre. Vi sitter derfor på en unik sammenheng om markedet og muligheter i Norge.

Verktøyet (en EPD-generator) gjør det mulig å bruke klimagassutslipp som et tildelingskriterium i asfaltkontrakter. Entreprenørene har kommet med forslag til kommuner, fylkeskommuner og staten om kriterier for klimakrav og tildelingskriterier i kontrakter. I Norge har Statens Vegvesen blant annet tatt et tydelig standpunkt om å kutte utslipp i sine kontrakter og brukt kriteriene i flere kontrakter de siste to årene. I 2020 har også Trøndelag fylkeskommune som første regionale forvaltningsnivå i Europa brukt klima som tildelingskriterium i asfaltkontrakter. Dette er en god start, men ikke nok.

I dag er de samlede utslippene fra asfaltvirksomheten i Norge på cirka 460.000 t CO2, Det tilsvarer rundt 60 kg CO2 per produsert tonn asfalt ferdig utlagt på vei. Norsk entreprenørbransje er de første i verden som kan levere spesifikke og sertifiserte prosjektrapporter for klima og utslipp fra anlegg. Det offentlige Norge bør følge etter og bli de beste til å ta verktøyene for å kutte utslipp i bruk.

Krav i kontrakter trumfer alt

Erfaringene vi har gjort oss med bruken av verktøyet gjør at vi anbefaler politikere og faglige ansatte i det offentlige å stille de riktige kravene for raske utslippskutt. Det er også her et poeng at det kan bygges mindre nytt hvis dagens veier vedlikeholdes bedre og smartere. Her er tre erfaringer vi har gjort oss gjennom utprøving av klimaverktøyet.

* Levetiden på asfalt. På høytrafikkerte strekninger som normalt blir asfaltert typisk hvert femte år, vil et års ekstra levetid i realiteten betyr en reduksjon i CO2 utslipp på 20 prosent. Det har blitt gjennomført forsøk med funksjonskontrakter som har vist at levetiden nær kan dobles om valg av dekke gjøres riktig. Kontraktene må utformes slik at entreprenørene kan utvikle bedre asfaltdekker med lengre levetid. Økte kostnader til optimalisering av asfaltdekker kan dekkes inn gjennom at man vekter levetid og reduserte C02-utslipp i konkurransene.

* Klimanøytral asfalt. 80 prosent av utslippene i asfaltprosessen kommer av råstoffene som brukes, og selve produksjonen. Vekting av pris per kilo CO2 i kontraktene vil gjøre det lønnsomt med investeringer i klimatiltak, stimulere til mer gjenbruk av asfalt og raskt øke etterspørselen etter klimanøytral asfalt. Kravet vil også gjøre det lønnsomt å endre produksjon fra fossilt til fornybart, og dermed ytterligere redusere 30-40 prosent av utslippene.

* Utslippskrav der det monner. Kun ett av 60 kg CO2 i asfaltprosessen kommer fra maskinene som transporterer eller legger ut asfalten, dvs. fattige 1,6 prosent av utslippene. Likevel er kravene og oppmerksomheten i dagens kontrakter i størst grad rettet mot denne ene kiloen med utslipp og bestillere setter krav til maskinpark. Det er også betydelig mer kostbart å redusere CO2 utslipp i utleggingen enn i produksjonen av asfalt. Krav til bruk av data for dokumentasjon, nøytrale funksjonskrav i stedet for detaljerte krav til tekniske løsninger og prissetting av utslipp er veien å gå.

Stiller politikerne krav om utslippskutt tilsvarende 2030-målene allerede nå vil det ha stor effekt i klimagassutviklingen i Norge. Går offentlige bestillere foran vil utslippene bli lavere og norsk kompetanse og teknologi for anlegg vil bli en etterspurt tjeneste. Næringslivet kan eksportere mer og byggherrene kan få mer igjen for pengene. Klokken tikker mot 2030, vi har bare tiden og veien før 50 prosent kutt og kanskje enda mer er hverdagen, da må vi begynne nå.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.