John R. Moen. Foto: Studio B13

Innlegg: Hvilke byggeiere vil vinne fremtidens utleiemarked? Her må rådgivermiljøer og entreprenørene følge med i timen.

Bygger mange byggeiere en kopi av de byggene de har bygd tidligere, bare litt forbedret? Har de kjørt seg fast i fortiden og tradisjonell tenking rundt tilførsel av kompetanse - i stedet for å utfordre og utvikle bygg som svarer på fremtidens brukerbehov?

Svaret er ofte ja og det fører til at mange bygg får redusert attraktivitet og kortere levetid, før en total ombygging er nødvendig.

Hvilke kompetanser som tas inn i et byggeprosjekt har stor innvirkning på prosesser og hvilket produkt som utvikles.Kompetansesammensettingen er derfor en kritisk faktor for å sikre gode prosjektresultater både for eier og brukere - for økonomi og ikke minst for bærekraft.

I prosjektmodellen Codex X12 er det utviklet og definert en kompetansematrise som angir hva slags kompetanse som skal tas inn i prosjektet, på hvilke tidspunkt.

Mangel på kompetansestruktur
I mange prosjekter tilføres en generalisert kompetanse inn mot hele tidligfasen. Det fører til at kompetansepersoner som er nødvendig i noen utredninger, også følger med inn i andre utredninger - der de har lite å tilføre. De blir rådgivende tilhørere eller synsere utenfor sitt kompetanseområde.

En slik generalisering fører til at man utnytter kompetanse dårlig. Den fører også til at spisset kompetanse inn mot enkelte utredninger, uteblir.

Med etablering av nye samspillkontrakter har flere tatt til orde for å bringe mer kompetanse, for eksempel leverandører, tidligere inn i prosjektforløpet. Tilføring av mer kompetanse er positivt, men å tilføre et større volum av aktører kan være ødeleggende for gode prosesser og gi et negativt resultat.

Det er derfor nødvendig å strukturere tilføring av kompetanseaktører inn i prosjektene.

Kompetansematrisen

Nedenfor er det satt opp en oversikt over den kompetansen som tilføres inn mot hver fase i prosjektet.

Med en slik matrise tilføres den kompetansen man forventer tilfører en verdi i de ulike prosjektfasene. Tilsvarende avgrenser matrisen at aktører med irrelevant kompetanse, deltar.

En kompetansematrise kan utvikles inn mot prosjektfaser eller rettes inn mot hver enkelt aktivitet/utviklingsgruppe i den enkelte fasen (Taskteams ISO 19650).

Nedenfor er Prosjektmodellen Codex X12 brukt for å definere en kompetansesammensetting inn mot de ulike prosjektfasene.

Den innledende delen

Den delen som leder frem til prosjektet har tre faser (X1-X3).

X1 Utløsende behov

Kompetanse behovet i første fase er rettet mot utvikling av virksomheten og kan omfatte strategier, markedsplaner, oppdatering av infrastruktur og frem til definering av et virksomhetsbehov. Dette er i første rekke bedriftsinterne kompetanser, men der man kan supplere med eksterne tilleggskompetanse.

X2 Konsept

I denne fasen skal man finne frem til konsepter for å svare ut et virksomhetsbehov. Her vil det være ulike kompetansebehov innenfor de forskjellige konseptene som skal defineres og analyseres. Dette kan omfatte kompetanse innen bedriftens forretningsområde, outsourcing, virksomhetsarkitektur, mv., men også inn mot helhetsløsning for bygg med investerings- og årskostnad, risiko og usikkerhet.

X3 Bestilling

Denne fasen definerer selve bestillingen av prosjektet. Kompetansebehovet rettes mot å definere rammer og føringer for prosjektet. Dette kan omfatte krav til investering- og årskostnad, tid, definering av virksomhetsbehov og viksomhetskritiske faktorer, krav og rammer til bygg, bærekraft, mv. Det vil også omfatte virksomhetsmål, krav til gevinster og strategi for gjennomføring.

Tidligfase prosjekt

Også kalt forprosjektet, har fem faser (X4-X8).

X4 Designbasis

I denne fasen skal krav fra virksomhet og bruker omsettes til krav til et bygg eller mer presist; til en designbasis som definerer alle forutsetninger for funksjonalitet og utforming av bygget. Kompetanse inn mot optimalisering av virksomhetsarkitektur og tjenestedesign er sentralt. Arkitekt og rådgivere innen teknikk bygg og digitalisering/industrialisering er sentrale for å definere designbasis på overordnet nivå. Leverandører er aktuelle for å definere muligheter som nye produkter og teknologier gir.

X5 Arkitektur - Mulighetsstudie & Alternativanalyse

Denne fasen er en mulighetsstudie for å finne frem til riktig arkitektur. Her er arkitekten sentral sammen med kompetanse for å optimalisere viksomhetsfunksjoner. RIB (rådgivende ingeniør byggeteknikk) for å sjekke at aktuelle løsninger er mulig å bygge. Tekniske fag er inne for å avklare føringsveier og plassbehov. Byggentreprenøren kan tas inn som rådgiver for å avdekke kostnadsdrivende løsninger.

Fasens andre del er en alternativanalyse der kompetanser som kalkulasjon og årskostnad, risiko og usikkerhetsanalyse, og analyse inn mot forutsetning for funksjonalitet, er sentrale kompetanseområder.

X6 Hovedarkitektur

Denne fasen definerer hovedarkitekturen for bygget med volumer og flater, fasader, uttrykk, uteområder mv. Arkitekt (bygg og landskap) er den mest sentrale kompetansen. RIB er inne for å avklare konstruksjonen. Tekniske rådgivere er med for å definere føringsveier og plassbehov for tekniske anlegg. Byggentreprenøren vil her kunne være en sentral kompetanse for å optimalisere løsninger for produksjon.

Fasens andre deler omfatter kompetanse for kalkulasjon og risikoanalyse, og for å etablere kostnads- og styringsramme.

X7 Funksjoner - Krav til funksjon

Denne fasen definerer alle funksjoner i bygget. Det er her behov for teknisk kompetanse inn mot klima/luft, varme, lys, skallsikring, dørmiljø og andre brukerfunksjoner. Denne kompetansen kan hentes inn gjennom rådgivere og leverandører.

X8 Funksjoner - Valg av løsning

Denne fasen omhandler valg av løsninger/produkt for å tilfredsstille funksjonskrav (fra X7). I denne fasen er leverandør- og entreprenørkompetanse mest sentral. Rådgiverkompetansen kan delta gjennomgående eller legges inn som en kontrollfunksjon mot slutten av aktivitetene eller i slutten av fasen.

Produksjonsfasen

Produksjonsfasen har tre faser (X9-X11).

X9 Produksjonsunderlag

I denne fasen skal produksjonsunderlaget produseres. Dette har tradisjonelt vært tegninger fra arkitekt og rådgiver. Med en industrialisering i bransjen vil denne fasen bestå i å modellere underlag for en automatisert produksjon. Dette vil føre til at leverandør- og produsentkompetansen blir mer sentral i denne fasen.

X10 Produksjon bygg

Denne fasen omhandler selve produksjonen av bygget. I dag består dette i hovedsak av produksjonskompetanse med bruk av håndverkere. Her vil bransjen få et skifte fra produksjon på byggeplass til at produksjonen foregår hos produktleverandører. På byggeplassen vil man få et skifte fra produksjon til montasje. Dette vil endre kompetansebehovet fra håndverkere til montører.

X11 Produksjon - Idriftsetting bygg

Denne fasen består i dag mye av tekniske kompetanse for innregulering og igangkjøring av komponenter. Frem i tid vil dette i større grad bli overtatt av digitale løsninger og AI. Fasen vil avdekke og utbedre feil på produkt og montasje der kompetansebehovet vil variere ut fra produkt.

Driftsfasen

X12 Garanti - Gevinstrealisering

Denne fasen omhandler garantiperioden med leverandørkompetanse avhengig av aktuelle funksjonsfeil.

Fasen omhandler også gevinstrealisering. Kompetansebehovet er avhengig av hvilke gevinster som skal realiseres. Kompetanse for å hente ut gevinster kan omfatte digitale løsninger, nye verktøy, organisering og optimalisering av nye prosesser.

Kompetansebehovet er i rask endring

Nye bygg blir stadig mer teknisk kompliserte. Det medfører at det er behov for mer kompetanse og ikke minst mer spesialkompetanse ved utvikling av bygg.

Aktører som klarer å markedsføre seg med spissere bruk av kompetanse, vil vinne frem. Det er disse som sammen med byggeier vil kunne sette opp bygg som tar høyde for utviklingen i fremtiden.

Kompetanse har fått kortere levetid før ny teknologi og nye løsninger overtar. Det er derfor mer krevende å holde seg oppdatert enn tidligere. Dermed vil de som er nærmest utvikling av ny teknologi, bli de som blir tatt inn for å tilføre kompetanse. Leverandørkompetanse blir i flere tilfeller å foretrekke fremfor rådgiverkompetanse, et scenario som var lite aktuelt om vi går litt tilbake i tid.

Den raske utviklingen medfører at det som var riktig kompetansesammensetting på et bygg for to år siden, ikke nødvendigvis er riktig for et nytt bygg som skal påbegynnes nå. Den hurtige teknologiutviklingen medfører at en strukturert kompetansematrise er viktigere enn noen gang, for å oppnå ett riktig bygg!

I neste artikkel tar vi for oss samspillsmodeller mellom kontraktspartene – i all hovedsak byggherre og entreprenør.