Per helge Pedersen. Foto: Madeleine Bergheim

Per helge Pedersen. Foto: Madeleine Bergheim

Innlegg: En drøm som brast

For mange kom det som et sjokk da trebrua på Tretten kollapset. Nå ligger brua i elva – totalhavarert. Heldigvis gikk det ikke liv da brua plutselig raste sammen – og det skal vi selvsagt alle være glade for. Nå skal redningsmannskapene rydde opp i vrakdelene. Det å gjennom føre en slik oppryddingsaksjon er en risikosport, men i arbeidet legges det betydelig vekt på helse, miljø og sikkerhet – HMS.

Innlegg av:

Per Helge Pedersen

Nå blir det satt i gang en stor granskning for å finne årsaken. I mellomtiden blir alle tilsvarende trebruer stengt.

Jeg var redaktør i Byggeindustrien i de årene tanken om disse trebruene ble lansert og senere bygget. Treindustrien og Moelven som lagde de store limtrekonstruksjonene mente dette ville revolusjonere brubyggingen ikke bare her i landet, men også på verdensbasis. Det ble gjennomført en betydelig PR-kampanje som ikke minst var rettet mot politikerne. Spesielt politikerne i Innlandet engasjerte seg sterkt.

Mange i byggenæringen var skeptiske til bygging av trebruer i så stor skala. Mange reagerte også på at mange satte tre opp mot betong – ikke minst i miljøsammenheng. Vi har 18 000 bruer i Norge hvor de aller fleste er bygget i betong. Selvsagt skjer også noe med broer i stål og betong ikke minst på grunn flom og andre hendelser. Men uansett tåler en betongbru betydelig større påkjenninger enn hva en trebru vil gjøre.

Noen forsøkte seg med slike motargumenter, men de falt til stengrunn.

Tre er et utmerket materiale til mange formål, men noen mener at det finnes unntak. Og ett av unntakene er ifølge ingeniører jeg kjenner er å bruke tre i store brukonstruksjoner. Men noen ingeniører har likevel gått god for løsningen.

Det er ikke lenge siden at en trebru kollapset ved Sjoa. Den er bygget på samme måte som brua på Tretten. Etter denne hendelsen ble alle trebruene undersøkt ifølge opplysninger som er kommet fra veimyndighetene. Det ble funnet svakheter, men ingen kan si om det ble gjort noe for å rette opp svakhetene.

Problemet med slike fagverkskonstruksjoner er at går det først galt – så går det skikkelig galt. Støtlaster kaller fagfolkene en slik kollaps.

Alle bruer må tåle bevegelser, men hendelsene med trebruene som nå har falt sammen, viser kanskje at tre ikke har den samme styrken som en betongbru. Knutepunktene er trebruenes achilleshel.

I og med at trebruentusiastene fikk gjennomslag, drømte de også om å bygge en trebru over Mjøsa. Jeg advarte sterkt mot et slikt prosjekt. På et stort veimøte på Eidsvoll hvor trebrua over Mjøsa ble nevnt som det neste store prosjektet for trebruer, tillot jeg meg å si at en ny bru over Mjøsa måtte bygges i betong. Det falt ikke i god jord hos alle.

Nå setter jeg min lit til at det gjennomføres en omfattende uhildet granskning av ulykken på Tretten for å finne den eksakte årsaken. Og så forutsetter jeg at alle nødvendige reparasjoner og forsterkning som må til virkelig blir gjennomført. Og er konklusjonen at det beste er å ta disse trebruene ned igjen – ja, då man gjøre det. Vi får et stadig tøffere og våtere klima – og belastningen på brukonstruksjonene blir stadig større.

Ellers er mitt råd til politikerne at man i slike saker hører på alle parter når slike prosjekter skal gjennomføres. Politikerne må også stå til ansvar for de valg som gjørers. Det at bruer ramler sammen etter ti års bruk er selvsagt uakseptabelt.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.