Elisabeth Flønes og Aleksander Nielsen. Foto: Advokatfirmaet Berngaard
Elisabeth Flønes og Aleksander Nielsen. Foto: Advokatfirmaet Berngaard

Innlegg: Det går mot innføring av etterlengtet mva-regel

Likviditetsutfordringer knyttet til merverdiavgift er et kjent problem i bygge- og anleggsbransjen.

Innlegg av:

Advokat Elisabeth Flønes
Advokat Aleksander Nielsen
Advokatfirmaet Berngaard

Problemet oppstår når entreprenøren ikke får betalt utstedte fakturaer, da entreprenøren er pliktig til å innberette utgående mva uavhengig av om fakturaen faktisk betales eller ikke. Det var derfor et steg i riktig retning da det per 1. januar 2021 ble vedtatt en valgfrihet for entreprenøren til å utsette fakturering til arbeidet var fullført. Men problemstillingen som likviditetsmessig skaper mest hodebry for entreprenøren stod fremdeles uløst; mva på omtvistede krav i forbindelse med sluttoppgjøret.

Dette temaet har vært høyaktuelt i bygge- og anleggsbransjen i lang tid, og det er derfor kjærkomment for entreprenørbransjen når regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 nå har foreslått å innføre en ny regel for å avhjelpe entreprenørenes likviditetsutfordring.

Regjeringens forslag går ut på å endre reglene om tidfesting av merverdiavgift, slik at entreprenøren skal avvente med å innberette merverdiavgift på omtvistede krav til kravet er avklart eller betalt. Det er ingen tvil om at en slik endring vil få stor betydning for mange entreprenører. Endringen er først og fremst ment å treffe de kontraktsforholdene hvor entreprenøren har en plikt til å utføre arbeider også når det er uenighet om betalingen for arbeidet (såkalt «hoppeplikt»).

Det er likevel noen begrensninger i forslaget entreprenørene bør merke seg.

Ordningen gjelder kun for «tilvirkningskontrakter»
I det nye forslaget er det foreslått at ordningen skal ha et mer generelt anvendelsesområde, og gjelde for såkalte «tilvirkningskontrakter». Tilvirkningskontrakter er verken definert i lovteksten eller forarbeidene, men skal ifølge forslaget forstås tilsvarende som på skatteområdet (skatteloven § 14-5 tredje ledd).

For bygge- og anleggsbransjen vil dette blant annet innebære at utsatt tidfesting av mva ikke vil gjelde for kontrakter uten fastpriselement. Det fremgår av forslaget at kontrakter som utføres etter prinsippet om regningsarbeid ikke vil omfattes. Med dagens usikre prisutvikling er det ikke uvanlig at en del kontrakter inngås med et slikt vederlagsformat. Det samme er tilfelle, helt eller delvis, for mange rehabiliteringsprosjekter. Disse vil dermed ikke omfattes av regelendringen. I tillegg fremgår det av forslaget at rene tjenesteoppdrag også vil falle utenfor.

Hvor godt den foreslåtte regelendringen egentlig vil treffe er fortsatt usikkert, men det er likevel grunn til å tro at regelendringen, dersom vedtatt, vil treffe godt der hvor behovet er størst.

Kravet må være «omtvistet»
Bestemmelsen om utsatt tidfesting skal gjelde «hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget». At et krav ikke blir betalt innen en avtalt forfallsfrist, innebærer ikke i seg selv at kravet er omtvistet. Dette kan for eksempel skyldes både manglende betalingsvilje og betalingsevne hos byggherre. Slike tilfeller vil etter forslaget ikke omfattes. Det er kun i de tilfellene hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kravets berettigelse, at entreprenøren vil oppnå denne likviditetsfordelen.

Seier for bygge- og anleggsbransjen
Oppfylles vilkårene i den nye bestemmelsen skal merverdiavgiften tas med i skattemeldingen for merverdiavgift den terminen kravet er avklart eller betalt. Dette vil innebære en stor likviditetsfordel for entreprenørene i de tilfellene hvor deres betalingskrav er omtvistet. Vi mener derfor at forslaget innebærer et stort steg i riktig retning for entreprenørene, selv om den foreslåtte regelen har sine klare begrensninger.

Høringsfristen er satt til 6. desember 2022, og bestemmelsen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2023.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.