Innlegg: Byutvikling - faglige grenser bygges ned

For et år siden skrev det anerkjente interiørtidsskriftet FRAME om det nye hovedkvarteret til Booking.com som er under oppføring midt i Amsterdam. I tillegg til å huse arbeidsplasser skal bygget ha kino, kunstgalleri, et utvalg barer og restauranter og en såkalt ”lekeplass” med rom for alt fra boksing til yoga. Deler av bygget blir åpent for publikum. FRAME’s redaktør kalte prosjektet for ”en by i byen” og poengterte at det eneste som mangler er overnattingsmuligheter for medarbeiderne.

Kompakte bydeler
Her hjemme finner vi noe av den samme utviklingen på Storo. Konferansehotellet Thon Hotel Storo er planlagt som et sentralt møtested i hjertet av en ny bydel, samlokalisert med hovedstadens største kinosenter og kjøpesenter. Nye, moderne boliger finnes i umiddelbar nærhet. Konseptutviklingen omfattet langt mer enn selve hotellet og bidro til å flytte grensene for bl.a. oss interiørarkitekter. I tett samarbeid med arkitektene deltok vi i utformingen av leiligheter og valg av fasadematerialer for hele bolig- og hotellkomplekset.

Lagunen Storsenter i Bergen er et annet eksempel. Den såkalte Laguneparken er i ferd med å bli en egen bydel, og utvidelsen av senteret inngår i byutviklingen for Bergen sør. Kino og treningssenter er på trappene, og det største kollektivknutepunktet utenfor sentrum er integrert i kjøpesenteret. Bygging av boliger og arbeidsplasser i Laguneparken vil gjøre kjøpesenteret til nav i et område der det meste finnes på ett sted.

Vinn-vinn-situasjon
Denne typen konseptutvikling har fordeler på mange plan, spesielt fordi det meste blir kortreist: Man kan bo, jobbe, handle, trene osv. på samme sted.

* Dette virker tidsbesparende for alle, uavhengig av livssituasjon.
* Barnefamilier som av praktiske årsaker har flyttet ut av byen, kan flytte tilbake dersom de savner den urbane livsstilen.
* Varierte tilbud i umiddelbar nærhet gjør hverdagen mindre strevsom for mennesker med bevegelsesutfordringer. Man kan godt se det som en form for universell utforming på byutviklingsnivå.
* Transportbehov reduseres, og kompakte bydeler er dermed en klimavennlig måte å organisere samfunnet på. Bilbehov fjernes, og infrastruktur, herunder kollektive transportmidler, kan dimensjoneres for lavere kapasitet.

* Arbeidsgivere blir mer attraktive når medarbeidernes hverdag forenkles. Coworking-konseptene er for eksempel basert på fleksibilitet og tilgjengelighet både på og utenfor selve arbeidsplassen.

Den menneskelige faktor
Interiørarkitektenes brukerkompetanse er hovedårsaken til at yrkesgruppen får en viktigere rolle i by- og områdeutviklingen. Bunnplanken i faget er brukerforståelse og erkjennelse av at løsninger som ikke tar utgangspunkt i menneskelige behov og dekker disse, faller i fisk. Denne kunnskapen sitter i ryggmargen til interiørarkitektene. Få av de øvrige yrkesgruppene som er involvert i by- og områdeutvikling har så mye og så tett kundekontakt. Hos oss arbeider vi med boligutvikling og utvikling av arbeidsplasser, hoteller, restauranter og kjøpesentre. Med en så bred innfallsvinkel får vi et skarpt blikk for dynamikken mellom virksomhetsområdene våre. Med innsikt i nye måter å bo, jobbe og leve på, får vi trening i å identifisere møteplasser og å se sammenhenger.