Sverre Nagell Bjordal

Sverre Nagell Bjordal

Innlegg: Byggherrenes innkjøpsutfordringer

Arne Sivertsen og Cecilie Thiis fra Inventura skriver om kontraktstrategi i Byggeindustrien tirsdag 17.01.21. De definerer begrepet som ‘sammensatt av inndeling/bundling av kontrakter, gjennomføringsmodell/entrepriseformer og valg av anskaffelsesprosedyre med tilhørende kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier.’

Innlegg av:

Sverre Nagell Bjordal

Endelig ser vi noen ta tak i de kommersielle hensynene, ikke bare de prosjektadministrative og juridiske. Markedsresponsen på en innkjøpsforespørsel er avgjørende for å lykkes og den igjen avhenger av hvor godt kontraktsstrategien treffer. Det er altså ikke bare kontraktsoppfølgingen som har betydning. Kontraktstrategi har et kommersielt element som handler om hvor gode tilbud du får. Og da snakker vi ikke bare om pris, men også hvor kompetente og motiverte tilbydere som kommer på banen.

Leverandørmarkedet må veie tungt ved vurdering av kontraktstrategi og entrepriseform. Det hjelper ikke om oppgaven er perfekt for en gitt entreprisemodell, hvis det ikke er tilgjengelig entreprenører som er forberedt på å håndtere den. I hine hårde dage gav et lokal-marked betegnelsen på en særskilt entrepriseform: ‘Vestlandsmodellen’ ble brukt om sterkt oppdelte byggherrestyrte delentrepriser. Det var en konsekvens av et leverandørmarked med mange små aktører, som i et begrenset marked var vant med å møte hverandre i ulike konstellasjoner. Det fungerte utmerket. Også for store, komplekse prosjekter som på Østlandet ville vært løst helt annerledes.

Mange byggherre-rådgivere har argumentert for kontrakter som legger prosjekteringsrisiko på entreprenøren. Inventura advarer byggherrene mot et ensidig fokus på å skyve risiko fra seg. Tilnærmingen har heller ikke all verden sjanse for å lykkes, men det kan vi ta en annen gang. De peker i stedet på at man må vurdere om leverandørene i markedet er best egnet til løsningsutvikling, eller om byggherren er bedre skodd for å detaljere ut hva som skal leveres.

Totalentreprenørene har også selv brukt risikoavlasting som salgspitch. Men fordelene med entreprenørstyrt prosjektering ligger i å gi dem frihetsgrader som åpner for god utnyttelse av egne produksjonskapabiliteter, både i form kompetanse, kapasitet og utstyr. Begge parter tjener på å la produsenten avgjøre elementer som har større produksjonsmessig betydning enn bruksmessig interesse. Derfor kan samspillsavtaler og totalentrepriser være vinn-vinn. Men ikke i et marked uten interesserte og kompetente totalentreprenører.

Som tallrike andre før dem, anbefaler også Inventura å bruke mer tid på tidlige faser og i dette tilfellet særlig på vurdering av innkjøps-opplegget. Det skinner jo gjennom at det aller beste er om man tar både tiden og deres rådgiving til hjelp, men man skal ikke legge for stor vekt på egeninteressen bak budskapet. Her handler det om at de har vurdert hvor de virkelig kan bidra til å skape verdier for kunden og faktisk også for kundens kontraktspartnere. Å bli bedre innkjøpere er i kjernen av hva byggherrene kan bidra med for å fremme samspill og produktivitet i BAE-bransjen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.