Innlegg: Bør noen se på Enovas mandat?

 Vi mener at Enovas støttetilbud ikke treffer eksisterende boliger. Opplegget er for tungvint og kravene så ambisiøse og kostnadskrevende at de aller fleste boligeiere faller fra. For å få Enova-støtte til oppgradering må private boligeiere gå gjennom en totrinnsprosess:

1. Boligeier må bestille en kvalifisert energirådgiver som utarbeider en detaljert tiltaksplan for ambisiøs og helhetlig oppgradering av boligen. Planen innebærer bl.a. at vegger, vinduer, tak, gulv og dører må forbedres betydelig slik at varmetapet reduseres med minst 30 %. I praksis betyr dette full oppgradering av hele klimaskjermen. Enova dekker 50 % av dokumenterte rådgiverkostnader, oppad begrenset til 5 000 kroner. Resten må boligeier dekke selv.

2. Boligeier kan så søke Enova om støtte til å gjennomføre tiltaksplanen. Enova støtter to ambisjonsnivåer: Nivå 1 med 700 kroner per m² BRA, maksimalt 125 000 kroner per søknad, og nivå 2 med 600 koner per m² BRA, maksimalt kr 110 000. Enova krever at alle tiltakene i tiltaksplanen gjennomføres. Totalkostnaden blir da svært høy; sannsynligvis nærmere 1 million kroner enn 500 000 kroner. Selv om Enova gir noe i støtte, blir det så dyrt at kun et fåtall boligeiere velger å gjennomføre tiltakene.

I 2014 støttet Enova helhetlig oppgradering av 89 boliger. Til sammenligning har vi 1,3 millioner eneboliger i Norge. Om målet er å påvirke landets boligeiere, må Enovas støtteordning for bygningsmessig oppgradering derfor kunne karakteriseres som mislykket.

For å treffe markedet bedre, anbefaler vi sterkt at ambisiøse, bygningstekniske energioppgraderingstiltak inkluderes som en del av Enovas rettighetsbaserte tilskuddsordning. Tilskuddet bør baseres på ambisiøse komponentkrav, hvor boligeiere får et gitt tilskudd per kvadratmeter passivhusvindu som monteres eller per kvadratmeter yttervegg, tak eller golv som etterisoleres med f.eks. 10 eller 15 cm. Kostnadene må selvsagt dokumenteres med kvitteringer fra seriøse foretak. Kravet bør fjernes om at innleid energirådgiver på forhånd skal ha utarbeidet en helhetlig tiltaksplan. På denne måten vil bygningsmessige tiltak sidestilles med installasjonstekniske tiltak, og Enova vil følge opp egne utsagn om at bygningsmessige tiltak er viktigst når eksisterende boliger skal energioppgraderes.

Men problemet ligger kanskje ikke bare hos Enova, men også hos de styrende, politiske organer? Enova finansieres gjennom Energifondet. I 2014 var fondets inntekter 2,0 milliarder kroner, og bestod av overføringer fra statsbudsjettet, renteinntekter og inntekter fra påslag på nettariffen. Husholdningene bidro med ca 350 millioner kroner til Enovafondet gjennom påslaget nettariffen. I løpet av 10-årsperioden fra 2002 til 2012 betalte husholdningene inn nesten 3 milliarder kroner til fondet. Litt over 1/10 av midlene gikk til tiltak i boliger. Situasjonen har bedret seg litt, og de siste tre årene har litt under 30 % av midlene fra husholdningene gått tilbake til tiltak i husholdningene. Det er likevel flaut hvor lite av midlene som går tilbake til husholdningene i form av støtte til energieffektivisering i boliger.

Kanskje noen burde se på Enovas mandat? Eller er det ikke noen reell politisk vilje til å gjøre noe med energibruken i eksisterende boliger?