Innlegg: Avfallsfrie byggeplasser er en omvendt miljøbombe

En avfallsfri byggeplass betyr å endre tankegangen fra at avfall er et forventet og akseptert biprodukt av det å bygge, til ikke å produsere avfall i det hele tatt. Dette fører til en omlegging fra at omtrent alt har blitt produsert og tilpasset på byggeplass, til at tilpasningen foregår på de fabrikkene som produserer bygningsmaterialene.

Resultatet av dette er at materialbehovet reduseres med 14-20 prosent, dvs. man slutter å produsere de materialene som kun brukes til avfall. Av det følger at timeverkene for å produsere og håndtere avfall bortfaller. Samtidig reduseres timeverkene for tilpasning av bygningsmaterialer fordi dette flyttes fra byggeplass til fabrikk. Byggeplassen består av ren montasje, noe som rasjonaliserer produksjonen. Totalt gir dette grunnlaget for reduserte byggekostnader.

En omlegging til avfallsfrie byggeplasser i byggebransjen gir også en meget stor reduksjon i CO2-klimautslipp. På bakgrunn av erfaringene fra gjennomførte pilotprosjekter, vil nybygg alene oppnå en reduksjon på 1,4 millioner tonn CO2 hvert år. Samtidig er det et tilsvarende potensial for reduksjon av CO2 innen rehabilitering av bygg.

Til sammenligning vil Northern Lights, en del av regjeringens Langskip-prosjekt for fangst, transport og lagring av CO2, kutte 1,5 millioner tonn CO2 pr år. Northern Lights har et totalt kostnadsestimat på 25,1 milliarder kroner, hvorav staten dekker 16,8 milliarder kroner.

Avfallsfrie byggeplasser er estimert til å kutte nesten like mye, bare for nybygg, for en brøkdel av kostnaden! Konsortiet Avfallsfrie byggeplasser – en gruppering bestående av 28 bedrifter fra byggebransjen – har et budsjett på ca. 200 millioner kroner. Ressursene skal brukes for å få ytterligere fart på omstillingen mot en avfallsfri byggeprosess.

Avfallsfrie byggeplasser ble første gang brakt opp som tema og tankesett i en fagartikkel av undertegnede i september 2017. Avfallsfrie byggeplasser er i en tidligfase, men vi ser konturene av at dette fører til en total omlegging av byggebransjen.

Det er allerede gjennomført flere pilotprosjekter, blant annet på Lørenporten, Hovinenga, Landås, Barne- og ungdomssykehus i Bergen og Heiergården i Østfold, som underbygger en slik omlegging.

I eksempelet Lørenporten/Hovinenga viser beregninger fra Landås-piloten at bruk av avfallsfrie byggeplasser ville redusere CO2-produksjonen med 1024 tonn for treverk og gips. Benyttes metodikken på alle produktområdene innen nybygg vil dette utgjøre en reduksjon på 1,4 millioner tonn CO2 hvert år.

Innfører man avfallsfrie byggeplasser på alle bygningsarbeider i Norge, vil det redusere det totale klimaavtrykket med om lag fire millioner tonn CO2 i Norge. Tilsvarende for Europa er 3 115 125 000 tonn CO2 og globalt 27 325 650 000 tonn CO2.

Styrken til avfallsfrie byggeplasser er at man henter ut CO2-effekten allerede når man bygger bygget. For sirkulærøkonomi isolert sett, kommer effekten først etter en del år når bygget skal rehabiliteres eller rives.

Næringsminister Iselin Nybø tilfører nå en milliard kroner til grønn omstilling i norsk industri gjennom sitt program Grønn Plattform. Dette er en viktig satsing fra næringsministeren som vil kunne være med på å underbygge en total omlegging av byggebransjen. Dette vil gi en kompetanseheving i næringen og være et første steg for nye grønne arbeidsplasser og eksport.

Våre pilotprosjekter viser at dette initiativet vil være med på å omskape byggenæringen, fra å være den som overforbruker ressurser og tilfører mest avfall av alle næringer, til å bli en foregangsnæring.

Vi ser med spenning frem til tildelingen av midlene fra Grønn Plattform. Tilskudd til videreutvikling av avfallsfrie byggeplasser vil føre til en miljørevolusjon innen norsk byggenæring. At man på veien sparer milliarder av kroner i selve byggeprosessen, blir som «penger på gaten». Det er vel noe næringsministeren også liker?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.