Industrialisering og standardisert produksjon - et hinder eller en driver for innovasjon og tilpasning?

Fremveksten av nye teknologier og metoder muliggjør en fremtidens BAE-næring som forener det beste fra industrialisering og standardisert produksjon på den ene siden, og fra tradisjonelt plassbygg og skreddersøm på den andre. Nytenking, endringsvilje og kunnskap må til for å unngå at det som i dag blir sett på som et av de viktigste midlene for en mer produktiv og konkurransedyktig BAE-næring, ikke går på bekostning av mangfold, innovasjon og tilpasning.

Anita Moum

Seniorforsker SINTEF Byggforsk,

Professor II, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU

Cecilie Flyen

Seniorforsker, SINTEF Byggforsk

Industrialisering og tilgrensende begrep som standardisering, prefabrikasjon, masseproduksjon, modulbygging og automatisering i BAE-næringen utløser assosiasjoner med mange farger og temperaturer. Det finnes flere dystre eksempler hvor industrialiserte prosesser har ført til bygg og anlegg preget av monotoni, anonymitet, dårlig kvalitet og total mangel på tilpasning til bruker og sted. Den industrielle tankegangen har gitt gode vekstvilkår for rask, spekulativ og kortsiktig inntjening. På den andre siden forbindes plassbygg og skreddersydd "manuelt" arbeid ofte med mangfold og ivaretakelse av lokale forhold, håndverkskvalitet, stedsidentitet, brukerbehov og byggeskikk. Med et slikt svart-hvitt-bilde på netthinnen er det forståelig at industrialisering og standardisert produksjon av både tegninger/modeller og av selve bygget kan oppfattes som en trussel mot innovasjon og tilpasning.

Historisk sett går nok bildet mer i gråtoner enn i svart-hvitt. Overgangen fra "skreddersøm til konfeksjon" har gjort at Hvermannsen har kunnet realisere sine drømmer om egen bolig. Goder som tidligere har vært reservert ressurssterke samfunnsgrupper er blitt tilgjengelig for alle. Industrialisering ved automatisering og standardisering har bidratt til kvalitetssikring og ivaretakelse av en minimumskvalitet, med mer presisjon, mindre feil og bedre kontroll.

Utfordringar for norsk BAE-næring

Store endringar i samfunnet utfordrar norsk BAE-næring. Korleis kan vi forstå utfordringane? Kva skal gjerast? Det finnast ingen enkle svar men fleire paradoks og kontroversar.

I dei følgjande vekene vil forskarar i Prosjekt Noreg sitt BAE-program drøfte nokre av problemstillingane - til ettertanke.

Prosjekt Noreg – norsk senter for prosjektretta verksemd – er ein nasjonal arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging mellom føretak, organisasjonar og forskingsverksemder.

http://www.prosjektnorge.no/index.php?pageId=702

http://www.prosjektnorge.no/index.php

Uavhengig av om industrialisering og standardisert produksjon vekker gode eller dårlige assosiasjoner, ser vi i dag at dette har blitt re-aktualisert i brede deler av næringen som et middel til høyere produktivitet, effektivitet og bedre sikkerhet. BIM og tilhørende standarder for informasjonshåndtering åpner opp for nye muligheter innenfor prefabrikkert og automatisert produksjon, slik som i byggingen av verdens høyeste trehus i Bergen. Globaliseringen av markedet og økt internasjonal konkurranse har fått norske aktører til å se mot andre land – og vice versa. Kinesiske Broad Group demonstrerte i januar foran et bredt BAE-publikum hvordan selskapet bygde et 30-etasjers hotellbygg på 15 dager (http://www.bygg.no/article/1224093). Det begynner å bli "gjengs praksis" blant norske investorer og entreprenører å importere moduler og elementer produsert i lavkostland.

På den andre siden setter klimautfordringer og en stadig mer krevende og identitets-, komfort- og samfunnsbevisst kunde krav til bygg og anlegg som kan tilpasse seg lokale forhold og brukerbehov. Hensynet til blant annet klimapåkjenninger, lokale klimaforhold og tilgangen på materialer, har bidratt til at utformingen av bygg og anlegg i Norge og norsk byggeskikk er rik og variert.

Dilemmaet gitt av slike tradisjoner og trender som virker å dra i hver sin retning, skaper behov for en differensiert og helhetlig undersøkelse av mulighetsrommet mellom standardisert produksjon og tilpasning.

Vi trenger derfor kunnskap om hvordan vi kan utnytte teknologiutviklingen og endringene i dagens BAE-næring til å forene det beste i de to ulike tilnærmingene til hvordan vi prosjekterer og bygger. Vi trenger å etablere en felles forståelse av hva vi legger i industrialisering og tilgrensende begreper og på hvilket nivå og i hvilken skala vi snakker om, samt i forhold til hva. Kan vi for eksempel utvikle industrielle prosesser og standardisert produksjon som resulterer i steds- og kundetilpassede sluttprodukter, slik vi finner gode eksempler på i møbel- og IT-bransjen?

Industrialiserte og standardiserte metoder, prosesser og produkter – med relaterte markedsmuligheter i en internasjonal sammenheng, virker å være en åpenbar vei inn i fremtidens næring. Denne veien må finne en stødig kurs mellom monotoni og mangfold, anonymitet og tilpasning, kostnadsbesparelser og kvalitetskrav til produkter og tjenester. Hvordan ser fremtidens prosjektering og bygging ut, som forener standardisert produksjon og tilpasningshensyn ved hjelp av nye teknologier og metoder? Kan industrialisering og standardisering drive, og ikke hindre, innovasjon, kreativitet og mangfold?For å svare på dette trenger vi mer kunnskap og kompetanse – og vi trenger å lære fra dem som driver nybrottsarbeid på dette både i egen og andre næringer i Norge og i utlandet. Vi trenger å være rigget til å møte morgendagens utfordringer, tøffere rammebetingelser og økt internasjonal konkurranse på våre egne premisser, tilpasset lokale forhold og brukerforventninger. Dette utfordrer BAE-aktører fra alle ledd i verdikjeden til å tenke nytt, dele sine erfaringer og være proaktive og ambisiøse på veien inn i fremtiden.

Fra Wikipedia: Industrialiseringer betegnelsen på overgangen fra manuelt til automatisert ogmaskineltarbeid i et samfunn. Utviklingen innenindustriteknikkenhar endret industriens produksjon gjennom mekanisering- og automatiseringsprosesser, en teknikk- og teknologiprosess som drives frem gjennom endringer som kommer av ny kunnskap.